Arbeidsgivere er skeptiske til unge med psykiske helseproblemer

Bare tre av ti arbeidsgivere vil innkalle en ung jobbsøker med psykiske helseproblemer til intervju, selv om vedkommende er kvalifisert for stillingen. Det går fram av en intervjuundersøkelse blant toppsjefer, HR-sjefer og personalsjefer i om lag 1.500 offentlige og private virksomheter i Norge.

Arbeidsgiverne er lite opptatt av å inkludere unge med psykiske helseproblemer, viser undersøkelsen, som er omtalt i en fersk artikkel i tidsskriftet ALTER, European Journal of Disability Research. Artikkelen er skrevet av forsker Elisabeth Ugreninov og stipendiat Vegar Bjørnshagen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Studien er en del av prosjektet HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices finansiert av Norges forskningsråd.

Fordommer

Ugreninov og Bjørnshagen påpeker at psykiske helseproblemer slår negativt ut på deltakelse på arbeidsmarkedet.

Mange har holdninger om at har du hatt psykiske helseproblemer, så er det noe som henger ved.

Forskning tyder på at mennesker med psykiske helseproblemer har mindre sannsynlighet for å komme i jobb enn folk med andre funksjonsnedsettelser, og at det kan ha sammenheng med fordommer blant arbeidsgiverne.

– Det har med holdninger å gjøre. Mange har holdninger om at har du hatt psykiske helseproblemer, så er det noe som henger ved. Det bunner blant annet i mangel på kunnskap om psykisk helse og yrkesdeltakelse, sier Ugreninov til Velferd.no.

Sammenheng med IA-avtale

Undersøkelsen Ugreninov og Bjørnshagen omtaler i sin artikkel, tok blant annet sikte på å undersøke sammenhengen mellom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og holdninger og praksis når det gjelder å rekruttere unge med psykiske helseproblemer.

Alle de offentlige virksomhetene som deltok i undersøkelsen, hadde IA-avtale, mens det blant de private bedriftene var noen med IA-avtale og noen uten.

Offentlige og private virksomheter som inngår en IA-avtale, får tilgang til veiledning og økonomiske støtteordninger gjennom Nav for å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Undersøkelsen ble gjort i 2017 og omfattet et representativt utvalg av virksomheter fra sektorer som sysselsetter mange unge.

Fra 2001 til 2019 hadde IA-avtalen som et av tre delmål å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Det er litt overraskende at selv blant dem som har signert IA-avtalen, er det få som har fokus på inkludere unge med psykiske helseproblemer. – Elisabeth Ugreninov

Lite engasjement

En av forskernes hypoteser var at bedrifter med IA-avtale ville være mer opptatt av å inkludere unge med psykiske helseproblemer enn virksomheter uten IA-avtale. Det viste å være riktig, selv om undersøkelsen ikke viste ikke noen stor interesse for denne gruppen jobbsøkere.

Bare et lite mindretall av bedriftene var oppmerksomme på inkludering av unge med psykiske helseproblemer. Men både offentlige (17 prosent) og private IA-bedrifter (16 prosent) var mer opptatt av dette enn private bedrifter uten IA-avtale (10 prosent).

– Det er litt overraskende at selv blant dem som har signert IA-avtalen, er det få som har fokus på inkludere unge med psykiske helseproblemer, sier Elisabeth Ugreninov.

Få vil innkalle til intervju

Undersøkelsen tok også for seg arbeidsgiveres villighet til å innkalle unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer til intervju.

Arbeidsgiverne ble spurt om hvor sannsynlig er det var at de ville innkalle en kvalifisert kandidat til intervju, hvis CV-en viste at vedkommende i en periode ikke hadde jobbet eller studert på grunn av psykiske helseproblemer.

Om lag tre av ti svarte at de ville innkalle en kvalifisert jobbsøker med psykiske helseproblemer til jobbintervju. Det var litt større villighet blant offentlige IA-virksomheter til å innkalle slike jobbsøkere til intervju, men forskjellene var små mellom de offentlige og de private.

Det er en forventning om at offentlige virksomheter skal gå foran og vise at de tar samfunnsansvar. I lys av en slik forventning er denne undersøkelsen skuffende, mener Ugreninov.

– Bare 31 prosent av de offentlige sier at de vil invitere en kvalifisert søker med psykiske helseproblemer til jobbintervju. Det er for lavt, sier hun.

Andelen som faktisk ville innkalle en slik jobbsøker til intervju, kan være enda lavere enn det undersøkelsen viser, fordi svarene fra arbeidsgiverne kan være uttrykk for at de ønsker å framstå som samfunnsansvarlige, påpeker Ugreninov.

Vår undersøkelse viser at man kanskje bør holde psykiske helseproblemer for seg selv når man søker jobb. – Elisabeth Ugreninov

Usikkert om åpenhet

Studien gir grunn til å stille spørsmål ved hvor lurt det er å være åpen om eventuelle psykiske helseproblemer når man er på utkikk etter arbeid, mener forskeren.

– Erna Solberg og regjeringen sier at man skal være åpen om psykisk helse. Men vår undersøkelse viser at man kanskje bør holde psykiske helseproblemer for seg selv når man søker jobb, sier Ugreninov.

– Hvis en arbeidsgiver har fordommer og usikkerhet knyttet til personer med psykiske helseproblemer, kan vedkommende foretrekke en søker som ikke oppgir å ha psykiske helseutfordringer. Men det behøver ikke å bety at den andre søkeren ikke har slike utfordringer, påpeker hun.

Private mer bekymret for fravær

Lederne som ble intervjuet i undersøkelsen, ble også spurt om de trodde at ansatte med psykiske helseproblemer vill ha mer fravær enn andre ansatte, om de ville ha mer behov for tilrettelegging og om de ville gjøre en tilfredsstillende jobb.

Her viste svarerne at det var klare forskjeller mellom lederne i offentlig og privat sektor.

I de private virksomhetene var det dobbelt så mange som mente at ansatte med psykiske helseproblemer vil ha høyere fravær enn andre ansatte (16-17 prosent mot 8 prosent blant offentlige arbeidsgivere).

De private virksomhetene trodde også i større grad at det ville være behov for spesiell tilrettelegging for ansatte med psykiske helseproblemer.

Erfaring har betydning

Få mente at ansatte med psykiske helseproblemer ikke vil gjøre en tilfredsstillende jobb, men andelen som mente dette var høyere blant de private (8-9 prosent) enn blant de offentlige (tre prosent).

Arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen, ble også spurt om sine erfaringer med ansatte med psykiske helseproblemer. Svarene på dette spørsmålet viste at de som hadde slik erfaring, i større grad enn andre sa at de ville innkalle jobbsøkere med slike problemer til jobbintervju.

Uheldig endring i IA-avtalen

Undersøkelsen ble foretatt i 2017, da målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid fortsatt var et av delmålene i IA-avtalen. Da avtalen ble fornyet for perioden 2019-2022, ble dette delmålet fjernet. Det har fått kritikk blant annet fra funksjonshemmedes organisasjoner.

– Jeg er enig med organisasjonene som har kritisert dette. Jeg tror det er uheldig at delmålet er tatt ut av IA-avtalen. Det kan gi et signal om at inkludering av funksjonshemmede ikke er viktig, sier Ugreninov.

Når IA-avtalen har hatt liten effekt, burde man sett på virkemidlene i stedet for å droppe målet. – Elisabeth Ugreninov

Siden den første IA-avtalen ble inngått i 2001 har det ikke vært noen framgang i sysselsettingen av funksjonshemmede. Nylig statistikk viser at 44 prosent av funksjonshemmede er i arbeid, mot 74 prosent for befolkningen som helhet, påpeker Ugreninov og Bjørnshagen i sin forskningsartikkel.

Manglende framgang kan ha sammenheng med at delmålet om å få flere funksjonshemmede i arbeid har vært lavere prioritert enn de andre delmålene i IA-avtalen, tror Ugreninov.

– Når IA-avtalen har hatt liten effekt, burde man sett på virkemidlene i stedet for å droppe målet.

Inkluderingsdugnad er ikke nok

Regjeringen har sagt at det nå er inkluderingsdugnaden, som ble lansert i 2018, som skal være hovedverktøyet for å inkludere flere funksjonshemmede og folk med hull i CV-en i arbeidslivet.

Ugreninov tror ikke det er en god erstatning:

– En dugnad kan bli mindre forpliktende. Noe må man gjøre, når IA-avtalen ikke har virket. Men jeg tror det må strengere tiltak til enn en dugnad.

– Hva kan gjøres for å bygge ned barrierene unge med psykiske helseproblemer møter i arbeidslivet?

– Det er viktig å redusere stigmaet rundt psykisk helse generelt. Mange av oss vil være ute av arbeidslivet i en periode på grunn av psykiske helseproblemer. Men dette bør sidestilles med fysiske sykdommer som hjerteinfarkt og kreft. Det bør ikke henge ved deg resten av livet, sier Ugreninov.

Hun påpeker at det er viktig at arbeidsgivere får erfaringer med ansatte med psykiske helseutfordringer, fordi positive erfaringer endrer holdninger.

– Hvordan kan man bidra til at arbeidsgivere får slike erfaringer?

– Jeg er skeptisk til særordninger og mener at man skal ansettes på grunnlag av sine kvalifikasjoner. Men Sysselsettingsutvalget sier at man bør lønnstilskudd mer. Det er jeg enig i. Det kan bidra til at arbeidsgivere får positive erfaringer med unge med psykiske helseproblemer. Tidligere forskning, også fra Norden, viser en positiv effekt av lønnstilskudd for senere ansettelse.

Mange unge sliter med psykiske helseproblemer. Det er en svært viktig gruppe å være oppmerksom på. – Elisabeth Ugreninov

Bør se på ansettelsesprosedyrer

Ugreninov mener det også er behov for å se på ansettelsesprosedyrer og ansettelsesbetingelser for å hindre diskriminering.

Hun påpeker at offentlige virksomheter må følge mer formelle regler basert på objektive kriterier enn private, og at det kan ha en positiv effekt. Men også ved ansettelser i det offentlig vil en vurdering av kandidatenes personlige egnethet spille inn og da kan holdningene hos dem som ansetter være viktig.

Ugreninov påpeker at unge med psykiske helseproblemer er særlig i risikosonen for utenforskap og arbeidsledighet.

– Mange unge sliter med psykiske helseproblemer. Det er en svært viktig gruppe å være oppmerksom på. Det er mennesker som forhåpentlig har et langt yrkesliv foran seg, sier hun.

Artikkelen er en redigert versjon som tidligere er publisert i Velferd.