Stemmer det at stadig flere har ustabile tilknytninger til arbeidslivet?
Slik kan det fremstå i det offentlige ordskiftet, og dette skyldes blant annet internasjonale teorier om at flere og flere har lave lønninger og løse og ustabile tilknytninger til arbeidslivet. En ny studie av NOVA-forskerne Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø tyder på at dette ikke er tilfellet i Norge.
– Det har blitt en uuttalt sannhet at arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert og røffere, men vi fant relativt få studier som støttet dette, sier Heggebø.
Ifølge Heggebø har ikke tidligere forskning undersøkt hvordan ulike typer langvarige tilknytninger til arbeidsmarkedet har utviklet seg over tid. Dette har Elstad og Heggebø nå studert ved hjelp av store registerdatasett som tar utgangspunkt i befolkningens arbeidsinntekter. Deres funn var overraskende.
Ikke mer ustabilt
– Våre analyser tyder på at det ikke har blitt mer ustabile tilknytninger til arbeidslivet i Norge, vi finner heller det motsatte: stadig flere opplever flere år på rad med stabil og solid inntekt, sier Heggebø.
I studien har forskerne benyttet tilgjengelig registerdatamateriale til å undersøke befolkningens inntekter over tid. Dette gjorde det mulig å undersøke om vedvarende løse og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet har blitt mer eller mindre vanlig over tid.
Resultatet viste at andelen med stabil arbeidstilknytning økte med syv prosentpoeng fra 1990- til 2000-tallet.
I det offentlige ordskiftet har det vært mye fokus på lav sysselsetting av blant annet somaliske kvinner, men våre studier viser en markant forbedring i sysselsettingen også blant innvandrere fra Afrika, Asia og Tyrkia.– NOVA-forsker Kristian Heggebø
Flere innvandrere i jobb
Fra den første til den andre perioden økte antallet innvandrere blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet fra 75.000 til 210.000 personer, og en slik økning kunne skapt vansker med integrering i arbeidslivet.
– I det offentlige ordskiftet har det vært mye fokus på lav sysselsetting av blant annet somaliske kvinner, men våre studier viser en markant forbedring i sysselsettingen også blant innvandrere fra Afrika, Asia og Tyrkia. Gruppens arbeidsmarkedstilknytning har blitt betydelig bedre i den siste tidsperioden sammenliknet med den første, og denne positive utviklingen har kanskje ikke fått den oppmerksomheten den fortjener, sier Heggebø.
Ifølge Heggebø er det fortsatt en vei å gå for å bedre arbeidsmarkedsinkluderingen blant innvandrere, men han mener det er viktig å anerkjenne at det går bedre for mange grupper.
Han presiserer at denne tendensen får positive ringvirkninger for integrering, og for andregenerasjonsinnvandrere som slipper å vokse opp i fattige husholdninger.
– Arbeidsmarkedet har alltid vært vanskelig
– Jeg er glad for at studien kan legge en demper på bekymringen om at arbeidsmarkedet har blitt mer brutalt. Vi har en tendens til å overvurdere de vanskene vi står overfor i dag, og undervurdere at arbeidsmarkedet var vanskelig tidligere også, sier Heggebø.
Forskerne understreker hvor viktig en stabil tilknytning til arbeidslivet er. En frynsete tilknytning over tid kan gi store levekårsvansker og mye utrygghet.
– Det er mange måter å analysere denne problemstillingen på, og mange er nok uenige i hvordan vi har gjort det. Inntekt er kun én flik av virkeligheten, og våre studier kan ikke si noe om folk føler seg mer usikre og stresset i arbeidslivet, sier Heggebø.
For forskerne var det viktig å undersøke den enkeltes plassering i arbeidslivet over tid, da det gir et bedre bilde enn å undersøke tilknytningen på ett enkelt tidspunkt.
Arbeidsmarkedet er vanskeligere for uutdannede
Teoriene om at stadig flere har løse tilknytninger til arbeidslivet tar utgangspunkt i vestlige økonomier generelt, mens disse funnene er basert på det norske arbeidsmarkedet og Norges befolkning og dette kan forklare de ulike resultatene.
– Den norske arbeidslivsmodellen kan ha bidratt til å dempe potensielle negative konsekvenser av globalisering og deregulering, som ses i andre europeiske land. Men den viktigste årsaken til de positive resultatene er nok gode økonomiske tider i Norge, og vi ser at de som har kommet seg inn i arbeidsmarkedet som regel blir værende, sier Heggebø.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk (statsbudsjettet.no).
Funnene viser at personer med lav utdannelse har mer ustabil tilknytning til arbeidslivet på 2000-tallet enn 90-tallet, og dette er en trist utvikling.– Kristian Heggebø
Ifølge forskerne hadde kun 58 prosent av kjernegruppene en stabil arbeidsmarkedstilknytning i perioden 2009–2015. Dette er likevel en bedring fra 1990-tallet der kun 51 prosent hadde en stabil arbeidsmarkedstilknytning.
Men denne studien har, i likhet med flere andre studier, i tillegg avdekket én klar negativ tendens:
– Funnene viser at personer med lav utdannelse har mer ustabil tilknytning til arbeidslivet på 2000-tallet enn 90-tallet, og dette er en trist utvikling. Hvis stadig høyere utdannelse er den eneste måten å komme seg opp og frem på i arbeidslivet, vil en relativt stor del av befolkningen bli skjøvet til siden.
– Skolelei ungdom burde få tilgang til bedre og mer praktisk rettede opplæringstilbud, sier Heggebø.
Referanser
J.I. Elstad & K. Heggebø (2019). Nei, løsarbeiderne blir ikke flere (frifagbeveglse.no). Kronikk i frifagbevegelse.no, 18.10.2019
J.I. Elstad & K. Heggebø (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet (idunn.no). Søkelys på arbeidsmarkedet
