Hvordan kan mat bidra til integrering?

Bilde fra asylmottak i Italia

Mat kan skape kontakt mellom mennesker og sted. Bare se på populære matfestivaler eller matmarkeder.

Det EU-finansierte prosjektet FOOD2GATHER koordineres fra OsloMet og handler kort og godt om offentlige steder, mennesker og mat som arena for integrering.

– Prosjektet skal gi samfunnet kunnskap om hvordan vi kan bli bedre kjent med hverandre via mat. Målet er å forebygge utenforskap, å fremme mangfold og å skape felleskap, sier prosjektkoordinator Virginie Amilien ved SIFO.

Forskerteamet på OsloMet ledes av Gun Roos og inkluderer forskere fra SIFO, NOVA og Fakultet for helsevitenskap.

– Dette prosjektet er interaktivt og dynamisk. Resultatene skapes i møte med folk på offentlige steder. De skal være med å forme prosjektet sammen med oss forskere og partnere våre.

– Vi ønsker også å knytte til oss studenter og andre ved OsloMet, sier Amilien.

Seks land er med

FOOD2GATHER har til sammen seks forskerteam i Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Norge og Tyskland. Hvert land har i tillegg to samarbeidspartnere. I Norge er det Enhet for Migrasjon og integrasjon i Oslo kommune og Refugees Welcome Oslo.

Prosjektet skal munne ut i et pilotprosjekt som skal leve videre når prosjektet er avsluttet. Hva denne arenaen er vil variere mellom de seks landene. Pilotprosjektet vil bli bestemt av lokale folk som er involvert, ikke av forskerne.

Foodtruck, radiokanal, matfestival eller teater

I Frankrike er en matsentral, Røde kors og lokale myndigheter med som samfunnspartnere. Prosjektet involverer bl.a. folk som integrerer flyktninger ved å gi dem jobb.

I Belgia er Røde kors blant samfunnspartnerne, mens forskerne i Italia har involvert et asylmottak.

Samfunnspartner i Tyskland er en bedrift som likner litt på Vippa i Oslo, altså mat servert fra food trucks. Her har folk fra Syria bygget opp en liten bedrift fra ingenting. De har ikke lisens til å kjøre bil, derfor leverer de mat med sykkel. Her kan pilotprosjektet være noe så konkret som å kjøpe inn nye sykler, forteller Amilien.

I Nederland samarbeider forskerne med folk fra afrikanske land som oppholder seg ulovlig i landet, men som kan risikere å bli drept hvis de blir sendt hjem. Mange av disse er kunstnere og mennesker med høy utdanning som ønsker oppmerksomhet rundt sin kunst og sitt liv.

De klamrer seg fast, og får støtte av lokalbefolkningen. Pilotprosjektet blir muligens en radiokanal som kan leve videre etter at prosjektet er avsluttet.

Konkrete mål, men mye fleksibilitet

– Tidsramme og struktur for prosjektet er satt, men det er allikevel fleksibelt. Et forhåndsbestemt prosjekt er ikke nødvendigvis tilpasset samfunnet. Særlig når det gjelder migrasjon og integrering. I dette prosjektet ønsker vi å «gjøre teori» mens vi forsker. Vi ønsker å jobbe interaktivt med samfunnet, sier Amilien.

prosjektgruppen i Food2Gather, OsloMet

Prosjektgruppen ved OsloMet, fra venstre Virginie Amilien, Helene Fiane Teigen, Laura Terragni, Gun Roos, Marie Louise Seeberg og Ida Tolgensbakk. Foto: Kjersti Lassen

– Dialog gjennom FOOD2GATHER -bloggen (uni.oslomet.no) – som Helene Teigen ved SIFO er ansvarlig for, diskusjonsmøter med samfunnspartnere og ikke minst folkemøter vil bidra til å skape pilotprosjektene.

Prosjektet tar høyde for at teoretiske konsepter utvikler seg hele tiden.

– Hva er en migrant og hva er integrering? Det er noe av det for eksempel Marie Louise Seeberg ved NOVA har sett nærmere på gjennom flere år.

Matlandskap

Til hjelp bruker forskerne begrepet «foodscapes» – matlandskap – for å forstå den komplekse rollen som maten spiller der mat, steder og mennesker møtes.

– Fokus på matlandskap tillater oss å observere, utveksle, bygge sammen og bedre forstå hvordan samfunnet fornyer seg. Det forteller hvordan vi bor sammen, hvordan vi skaper nye forbindelser, og hvordan vi er på jakt etter oss selv i skiftende tider, sier Amilien.

– Gjennom matlandskap-briller kan vi se hvordan innvandrere og innfødte tilpasser seg hverandre gjensidig.

Matfestival, eller masker og musikk?

– I Norge har vi hatt en diskusjon med våre samfunnspartnere. Til slutt skal vi ha to case studier, sier forskeren.

Laura Terragni ved forskningsgruppa for samfunnsernæring ved Fakultet for helsefag og Gun Roos ved SIFO skal studere Sunn Start – et undervisnings- og veiledningsmateriell utviklet av Ressurssenter for migrasjonshelse ved Helseetaten i Oslo. Sunn Start skal forebygge god helse og forskerne vil se på hvordan det bidrar til at mennesker blir bedre kjent med hverandre via mat.

Sammen med Ida Tolgensbakk ved NOVA skal Virginie Amilien se på matlandskapet i et bestemt område i Oslo, ved Deichman bibliotek ved Grünerløkka.

– Om et år blir det pilotprosjekt. Kanskje det blir en dokumentar, eller en forestilling med masker og musikk? Eller en matfestival? Piloten skal være samfunnsrelevant og skal utarbeides i samarbeid med samfunnspartnerne i Norge, sier Amilien.

Fakta

FOOD2GATHER: Exploring foodscapes as public places for integration finansieres av EUs HERA-net (heranet.info) HERA JPR Public Spaces: Culture and Integration in Europe og varer i 30 måneder fra 2019 til 2021.

Disse landene er med i prosjektet: Norge, Frankrike, Nederland, Tyskland, Belgia og Italia.

Du kan lese mer på Food2Gather-prosjektets nettside.

Du kan også holde deg oppdatert om prosjektet på prosjektbloggen (uni.oslomet.no).

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Eple som blir skore opp på skjerefjøl med ein stor kniv.
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottak

Studie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne.

To bokhyller full av bøker med konturene av en person mellom hyllene i bakgrunnen.
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøyde

Flertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport.

Bilde av en lilla matboks med to brødskiver med egg og servelat, to pannekaker og melonbiter.
– Den norske matpakka skaper forskjeller

En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.

Publisert: 30.01.2020
Sist oppdatert: 02.09.2020
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Fra den italienske partneren i prosjektet