Mange unge ønsker å kutte ned på kjøttforbruket, men hva sier forskningen om hva de faktisk gjør? En ny rapport fra OsloMet viser at det er blant de unge vi finner flest som spiser kjøtt de fleste dagene i uka.
Så selv om mange av dem sier de er interessert i å spise mindre kjøtt, skjer det noe på vei til matbordet.
– De sier det er lettere å variere og tilberede kjøttmiddager. Mange av de matrettene som er populære blant unge, inneholder kjøtt – som for eksempel taco, pizza og burgere, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet.
Hun står bak den nye rapporten sammen med professor Frode Alfnes ved NMBU og SIFO. De har sett nærmere på spisevanene våre og i hvilken grad vi er villige til å redusere kjøttforbruket. I tillegg har de sett på forbrukernes kunnskaper og holdninger til produkter med planteproteiner.
Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse med 1785 norske respondenter.
Annechen Bahr Bugge er forsker ved SIFO på OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Store generasjonsforskjeller
Det er spesielt storfekjøtt mange ønsker å redusere forbruket av. Hele 35 prosent av de yngre forbrukerne ønsker å spise mindre storfekjøtt, sammenlignet med 24 prosent av de eldre.
– Det er ganske store generasjonsforskjeller i Norge når det gjelder kosthold, og det synes jeg er interessant, sier Bahr Bugge.
– De yngre er mer opptatt av å spise bærekraftig. Samtidig er det de eldre som faktisk spiser mest bærekraftig.
Hun trekker også fram at de yngre spiser langt mindre fisk og sjømat enn de eldre. Skillet går omkring 40 år. De unge spiser i hovedsak laks og ørret og svært lite hvit fisk. Eldre spiser mindre av hvitt kjøtt og mer svinekjøtt enn de yngre.
54 prosent yngre (18–34 år) sier at de er veldig glad i kjøttmat mot 36 prosent blant folk i alderen 50 år og oppover.
Folk over 50 år uttrykker i størst grad at de er veldig glad i grønnsaker: 54 prosent mot 43 prosent i de yngre aldersgruppene.
Urbane leder an
Mye tyder på at den økende interessen for vegetarisk spisemønster i all hovedsak har ført til flere fleksitarianere – et begrep som i 2016 dukket opp på Språkrådets ti på topp-liste over nyord. Begrepet definerer dem som innimellom dropper kjøtt, fisk, melk og egg.
Mange forbrukere viser interesse for flere plantebaserte produkter, men det er lite som tyder på at vi står ovenfor en stor forandring i kjøttforbruket i Norge de nærmeste årene.– Frode Alfnes
SIFO-undersøkelsen viser at fire av ti regelmessig bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker når de lager middag.
– Det betyr ikke at folk blir vegetarianere, men de spiser mindre kjøtt ved å ha kjøttfrie dager og bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker, forklarer Bahr Bugge.
Folk bosatt i storbyer, især Oslo, er mest interessert i et vegetarisk spisemønster.
Bare en prosent i Norge definerer seg selv som veganere, som kun spiser plantebasert kost. Tre prosent er vegetarianere. Her har det ikke vært noen store endringer de siste 10–15 årene.
Frode Alfnes er professor ved Handelshøyskolen på NMBU og forsker ved SIFO på OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Mest opptatt av egen helse
Tre begrunnelser går igjen for å forklare hvorfor folk dropper kjøttet: Helse, klima og dyrevelferd.
Den vanligste begrunnelsen for å bytte ut kjøtt med planteproteiner er hensyn til egen helse. 71 prosent av de som sa de ville redusere kjøttforbruket svarer det. Men forbrukerne har i økende grad blitt opptatt av det å gjøre matvalg som heller ikke har negative konsekvenser for miljøet og dyra.
– Mange forbrukere viser interesse for flere plantebaserte produkter, men det er likevel lite som tyder på at vi står ovenfor en stor forandring i kjøttforbruket i Norge de nærmeste årene, konkluderer NMBU- og SIFO-forsker Frode Alfnes.
Men at det er et stort markedspotensial for plantebaserte produkter, spesielt blant ungdom, det har han tro på.
Eksempler på plantebaserte produkter er vegetarpølse og vegetarburgere.
Størst forbruk av svin
De aller fleste i Norge spiser kjøtt ukentlig. Matforsyningsstatistikk viser at det er størst forbruk av svin, deretter fjørfe og så storfe og kalv.
Helsedirektoratet råder folk til å begrense mengden kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Rødt kjøtt er fra svin, storfe, sau og geit.
– Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.
– Det er lurt å tenke over hva slags kjøtt du velger, og hvor mye og hvor ofte du spiser det. Rene råvarer er et bedre valg enn bearbeidet kjøtt.
Referanse
Annechen Bahr Bugge og Frode Alfnes: Kjøttfrie spisevaner – hva tenker forbrukerne? SIFO oppdragsrapport nr. 14-2018.
