– Voksne barn har nå fått en helt avgjørende rolle i å hjelpe aldrende foreldre med å overvinne hindringene som det digitale samfunnet har påført dem, forteller NOVA-forsker og prosjektleder Heidi Gautun.
Vi blir stadig flere eldre i samfunnet. Det fører til et økt behov for at voksne barn må stille opp og hjelpe sine aldrende foreldre for å dempe presset på kommunale omsorgstjenester.
Våren 2022 tok Gautun og kolleger initiativ til en spørreundersøkelse for å finne mer ut av hva voksne barn hjalp foreldrene med og hvor ofte det skjedde.
Utvalget bestod av over 3 000 yrkesaktive voksne barn i alderen 45 til 67 år som hadde én eller begge foreldrene i live. De fikk spørsmål om de ga foreldrene praktisk hjelp, administrativ støtte, digital assistanse eller pleie.
Hjelp til smarttelefon og nettbank
Funnene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Working Life Studies, viste at hjelp med å utføre oppgaver på nett var den vanligste typen hjelp voksne barn ga sine aldrende foreldre.
Det dreier seg om hjelp til å håndtere bruk av smarttelefon og nettbank, men også til å innhente digital informasjon fra det offentlige.
– Når vi vet at mange eldre over 80 år har lite eller ingen digital kompetanse, er det kanskje ikke så overraskende at behovet for hjelp her er så stort, sier Gautun.
Mange gir praktisk hjelp
Studien viste i tillegg at mange av de voksne barna ga ulike typer av praktisk hjelp som husvask, klesvask, hagearbeid, snømåking, varekjøp og reparasjoner inne og ute.
Svært få av barna hjalp til med personlig pleie som for eksempel å komme seg opp i og ut av sengen, av- og påkledning, spise, vaske seg og gå på toalettet. Dette er oppgaver som i hovedsak de lokale omsorgstjenestene tar seg av.
Ny trend
Når forskerne så på barnas alder, fant de at digital hjelp til foreldre skiller seg fra andre former for hjelp.
Praktisk hjelp, administrativ hjelp og pleie øker med informantenes alder helt opp til 67 år. Frem til 60 år gjelder det samme for digital hjelp, men etter fylte 60 år er det ikke like vanlig.
Forskning har siden tidlig på 80-tallet vist at den vanligste formen for hjelp gitt av voksne barn til eldre foreldre har dreid seg om praktisk hjelp.
– Nå ser vi en ny trend, sier Gautun. Det digitale samfunnet endrer døtre og sønners rolle som omsorgsgivere vesentlig.
Vi ser en ny trend der det digitale samfunnet endrer døtre og sønners rolle som omsorgsgivere.– Heidi Gautun
Vi blir stadig flere eldre i samfunnet. Det fører til et økt behov for at voksne barn må stille opp og hjelpe sine aldrende foreldre for å dempe presset på kommunale omsorgstjenester, forteller NOVA-forsker Heidi Gautun.
Mange tjenester har blitt fysisk utilgjengelige
Sammenligninger av OECD-land viser at Norge er ett av de landene som har gått lengst i å digitalisere samfunnet.
Både offentlige og private institusjoner og tjenester har for mange blitt fysisk utilgjengelige.
Å kontakte institusjoner og tjenester over telefon har også blitt mer utfordrende. Telefonnumre er blitt mer utilgjengelige, spesielt for dem som ikke kan søke på nettet, og man må ofte vente lenge for å få svar når man først har funnet nummeret.
– Det er en fare for at mange eldre i dag føler en form for digitalt utenforskap, forteller Gautun.
Det er en fare for at mange eldre i dag føler en form for digitalt utenforskap.– Heidi Gautun
Både Rambøll-rapporten It i praksis fra 2022 (ikt.norge.no) og SSB-rapporten Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor? (ssb.no) støtter opp om en slik oppfatning. Begge kildene trekker fram høy alder som risikofaktor for digitalt utenforskap.
Får ikke det de trenger fra hjemmetjenestene?
Studien til Gautun og kolleger avdekker at eldre menneskers helse, om de bor alene og om de er bosatt i en institusjon for eldre eller ikke, er de viktigste faktorene som bestemmer om, og i hvilken grad, deres barn bidrar med assistanse.
Dette gjelder for alle former for hjelp: praktisk bistand, omsorg, administrativ støtte og hjelp med digitale verktøy.
Blant de som hadde foreldre som bodde hjemme, var det de foreldrene som mottok hjemmetjenester, som i størst grad fikk hjelp fra de voksne barna.
– Dette kan nok forklares med at de foreldrene som var tildelt hjemmetjenester, hadde de største behovene, men at de ikke fikk det de trengte fra hjemmetjenestene, sier Gautun.
Funnene i denne studien understreker familiens rolle som en sentral institusjon som gir hjelp og omsorg som velferdsstaten ikke klarer å levere, enten på grunn av begrenset kapasitet eller fordi behovene ikke blir anerkjent.
Funnene i denne studien understreker familiens rolle som en sentral institusjon som gir hjelp og omsorg som velferdsstaten ikke klarer å levere på.– Heidi Gautun
– Når folk lever lenger og befolkningen eldes, kan velferdsstaten få problemer med å gi nødvendig hjelp og omsorg til de eldre. Da står vi overfor spørsmålet om voksne barn med full jobb vil klare å ta vare på foreldrene sine når de trenger det.
Om prosjektet
NOVA og AFI ved OsloMet, sammen med Frischsenteret, gjennomfører et prosjekt kalt Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare).
Prosjektet strekker seg over tre år og er finansiert av Forskningsrådet. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan omsorg for eldre foreldre påvirker deltakelse i arbeidsmarkedet. Denne kunnskapen vil deretter bli formidlet til beslutningstakere som har ansvar for å utforme velferdsstatstjenestene og arbeidslivspolitikken.
Målet er å bidra med kunnskap som kan anvendes i planleggingen med å legge til rette for at det er mulig å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for gamle foreldre.
Les mer om prosjektet Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
Referanse
Gautun, H & Bratt, C. (2023). Help and Care to Older parents in the Digital Society. Nordic Journal of working life studies (tidsskrift.dk)
