Autorisasjonsprøve i tolking

Autorisasjonsprøven i tolking er en krevende ferdighetsprøve i praktisk tolking.

Målgruppen for prøven er praktiserende tolker som gjennom erfaring som tolk, og eventuelt tolkeutdanning, har skaffet seg svært gode språk- og tolkeferdigheter.

Prøven er todelt og består av en skriftlig prøve og en ferdighetsprøve. Du må bestå den skriftlige prøven for å gå videre til ferdighetsprøven. 

Kandidater som har oppnådd bachelorgraden i tolking i offentlig sektor, trenger ikke ta den skriftlige prøven.

Bestått autorisasjonsprøve gir rett til bevilling som statsautorisert tolk og til oppføring i de øverste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister.

For å gå opp til prøven må du

• kunne dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse
• være myndig og kunne dokumentere identiteten din
• betale et oppmeldingsgebyr på 3000 kroner 

Har du bachelorgrad i tolking i offentlig sektor i samme språk som du ønsker å ta autorisasjonsprøven i? Da trenger du ikke ta den skriftlige prøven. Du må likevel søke innen fristen og betale oppmeldingsgebyret.

Du kan ta autorisasjonsprøven maksimalt tre ganger i samme språk.

Autorisasjonsprøven kan bare tas ved OsloMet i Oslo. Både skriftlig prøve og ferdighetsprøven krever fysisk oppmøte i OsloMets lokaler. Det er ikke mulig å ta autorisasjonsprøven digitalt.

Den skriftlige silingsprøven gjennomføres to ganger i året (om våren og om høsten)  i utvalgte språk. Vi åpner for søknader i desember og juni hvert år.

Kandidater som består den skriftlige prøven, går videre til ferdighetsprøven som blir avholdt semesteret etter den skriftlige prøven. 

Det koster kr 3 000 å melde seg på til prøven. Alle må betale det samme beløpet. 

Prøveavgiften på kr 3 000 er et administrasjonsgebyr som ikke blir refundert. 

Du må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende norskkravet i generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) på én av disse måtene:

• Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole
• Norskprøven for voksne innvandrere fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) med minst B2 i alle fire ferdigheter
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
• Test i norsk - høyere nivå (Bergenstesten), skriftlig og muntlig med resultat "Bestått" på begge prøver. Har du tatt den skriftlige testen før høsten 2009, må du ha minst 450 poeng. Har du tatt den muntlige testen før høsten 2009, må du ha minst 500 poeng. Har du bare tatt den skriftlige prøven, må du melde deg opp til B2 muntlig prøve ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å oppfylle norskkravet

Andre måter du kan fylle norskkravet på: 

• norsk bevilling som statsautorisert tolk
• norsk bevilling som statsautorisert translatør
• bestått studium i tolking i offentlig sektor fra Norge (minst 30 studiepoeng)
• fullført norskspråklig studium (høyere utdanning) i Norge

Den skriftlige delen av autorisasjonsprøven er en silingsprøve som skal teste om du har det nødvendige språklige nivået for å gå videre til ferdighetsprøven.

Prøven gjennomføres som en skoleeksamen der du må bruke penn og papir. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Den skriftlige prøven har fem oppgaver

1. En allmennspråklig tekst på norsk der 30 ord og uttrykk skal oversettes til tolkespråket i den betydningen og sammenhengen de forekommer i teksten.
2. En allmennspråklig tekst på tolkespråket på 250-300 ord som i sin helhet skal oversettes til norsk.
3. 40 fagord og faguttrykk på norsk fra områdene helse, jus og sosialforvaltning som skal oversettes til tolkespråket.
4. 40 fagord og faguttrykk på tolkespråket fra områdene helse, jus og sosialforvaltning som skal oversettes til norsk.
5. 20 flervalgspørsmål om norske samfunnsforhold og offentlig forvaltning.

Du må ha 80 prosent riktig på den skriftlige prøven for å gå videre til ferdighetsprøven.

Ønsker du eksempler på tidligere oppgaver til skriftlig prøve? Send oss en e-post og spesifiser hvilket språk du ønsker oppgaver for.

Ferdighetsprøven er en krevende prøve som tester både dine praktiske og teoretiske ferdigheter som tolk.

Prøven består av tre deler, og du blir testet i monologtolking, dialogtolking og spørsmål om tolketeknikk og tolkeetikk. Prestasjonen din på monologene avgjør om du går videre til dialogene.

En statsautorisert tolk skal kunne tolke lengre sekvenser med høy nøyaktighetsgrad uten å måtte avbryte taleren og uten å miste tråden. Dette kalles monologtolkning og krever både god notatteknikk og god hukommelse.

Monologene i autorisasjonsprøven har ca. 250 ord fordelt på tre deler eller avsnitt. Hver del er på fem til åtte setninger med ulik lengde og informasjonsmengde.

Det er krevende å tolke lange sekvenser, og vi anbefaler derfor å øve før prøven. Gjennom øvingen skal du, i tillegg til å trene hukommelsen, forsøke å finne en balanse mellom lytting og notering.

Du kan øve alene ved å høre på f.eks. radio, TV eller YouTube, eller sammen med noen som kan lese en tekst for deg. Ta lydopptak både av det som opprinnelig blir sagt og av tolkingen din, slik at du kan sensurere egen tolking etterpå.

Prøv å notere bare to til fem nøkkelord per setning, og hold en oversikt over antall setninger ved å telle dem. Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor ofte du bør øve, men det kan være lurt å starte med en halv time til tre kvarter annenhver dag. Vær forberedt på at det kan være vanskelig i starten, vær tålmodig!

Både den skriftlige silingsprøven og ferdighetsprøven blir vurdert med «bestått» eller «ikke bestått».

For å bestå ferdighetsdelen av prøven må du ha et sammenlagt resultat på minst 85 prosent.

Sensorene gir en helhetsvurdering av kandidatens tolking av monologene og dialogene som ivaretar både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:

• nøyaktighet i informasjonsoverføringen
• kunnskaper i fagspråk og terminologi
• språkbruk og språkføring
• tolketeknikk
• taletempo
• det allmenne inntrykket av tolkens framtreden

I begge prøver blir du testet både i allmennspråk og fagterminologi. Fagterminologien er hentet fra områdene helse, jus og sosialforvaltning.

Under ferdighetsprøven kan du ta notater og bruke ordbøker og terminologilister. Det blir gjort lydopptak av all tolkingen for at sensorene ved behov kan lytte på nytt.

Eksempel på skriftlig og muntlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no).

Sensorveiledning – skriftlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no)

Sensorveiledning – muntlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no)

Hvis du trenger tilrettelegging på prøven av medisinske grunner, må du fylle ut skjemaet under og laste opp legeerklæring i god tid før du skal ta prøven.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Dersom du er syk og forhindret fra å møte til prøven, må du gi oss beskjed med en gang. Du melder fra ved å logge inn på Min Side og melde fravær (oslomet.enovateas.com). 

For å få godkjent fraværet som gyldig må du kunne legge fram legeerklæring som omfatter prøvedagen. Vi må ha mottatt legeerklæringen senest én uke etter prøvedatoen.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Vi gjør oppmerksom på at det bare arrangeres én utsatt prøve ved dokumentert gyldig fravær. Hvis du ikke møter til den utsatte prøven, må du vente til neste gang prøven tilbys på ditt tolkespråk. Du må da melde deg på og betale for prøven på ordinær måte.

Du kan be om begrunnelse for resultatet og klage på det hvis du ikke bestod. 

Ved klagesensur blir prestasjonen din sendt til nye sensorer. De nye sensorene får ikke vite det opprinnelige resultatet.

Fristen for å klage er tre uker etter at du har fått beskjed om resultatet. Fristen for å be om begrunnelse er én uke etter at du har fått beskjed om resultatet. Du kan sende inn klage og be om begrunnelse på Min Side (oslomet.enovateas.com). 

Vi gjør oppmerksom på at resultatet etter klagesensuren kan bli bedre, likt eller dårligere det opprinnelige resultatet. Du kan ikke klage på resultatet av klagesensuren.