Portrett Monika Marie Bergflødt ved NOVA, OsloMet.

Monika Marie Bergflødt: – Kven ville ikkje ønskja å vera ein intergalaktisk forskar på leit etter utanomjordisk liv?

– Men inntil NASA ringjer meg, vil eg halda fram med å dykka ned i det mangfaldige universet av kvardagsliva til barn og unge på vår eigen klode. Bli betra kjent med Monika Marie - ein av dei nye stipendiatane våre.

Fortel litt om prosjektet ditt

– Prosjektet mitt handlar om stadstilhøyrsel og identitetsutforsking i det fysiske og digitale kvardagslivet til unge, der eg ser spesielt på fleirkulturelle miljø og område med omdømmeproblematikk. 

– Sidan eg har vore ganske fri i utforminga av prosjektet, har eg også hatt høve til å gå ganske ope og nysgjerrig inn i tematikken. Det blir derfor spennande å sjå korleis prosjektet tek form etter kvart som eg kjem i gang med datainnsamlinga og blir betra kjent med ungdommane som deltek. 

– Mellom anna ser eg for meg at det digitale landskapet, som er i stadig endring, vil få ein sentral plass i prosjektet. Samspelet mellom unges fysiske, sosiale og digitale omgivnader blir derfor interessant å undersøkja nærare.

Kva lurer du mest på for tida?

– Av dei større samfunnsmessige spørsmåla lurer eg på korleis me kan skapa inkluderande og tryggja samfunn for alle, uavhengig funksjonsevne, kjønn, etnisitet, alder og sosial bakgrunn. På ein meir daglegdags note, lurer eg på om eg skal investera i katt eller hund – eller begge deler.

Kva fekk deg til å velja å starta på eit doktorgradsløp?

– Eg har alltid vore interessert i å grava djupare i samfunnsspørsmål og utforska komplekse samanhengar. Og kva er vel meir komplekst enn hjernane til tenåringar? Dessutan har engasjerte rettleiarar og dyktige kollegaer motivert meg på vegen. Utan dei hadde eg endå aldri våga meg ut på eit doktorgradsløp. 

Kva er bra med å vera stipendiat ved NOVA?

– Det beste med å vera stipendiat ved forskingsinstituttet NOVA er at det er rom til å vera litt dum iblant. Med det meiner eg at det er ein fin, og nødvendig, balanse mellom fagleg dyktigheit og ein avslappa atmosfære. Med ein heil gjeng av forskarar som deler sans for humor, er det i tillegg eit stort pluss at arbeidskvardagen aldri blir kjedeleg.

Korleis ser draumeprosjektet ditt ut?

– Kven ville ikkje ønskja å vera ein intergalaktisk forskar på leit etter utanomjordisk liv? Men inntil NASA ringjer meg, vil eg halda fram med å dykka ned i det mangfaldige universet av kvardagsliva til barn og unge på vår eigen klode.

Tips til aktuell lesing

– Akkurat no koser eg meg med å lesa Monika Grønli Rosten si avhandling om stad og tilhøyrsel blant unge vaksne i Groruddalen. Ikkje berre er det fagleg inspirerande lesnad: avhandlinga er også ei fin påminning til meg sjølv om at forsking kan vera både lærerikt og gøy på same tid!

Faktaopplysningar

Laster inn ...
Publisert: 21.02.2024 | Halvard Dyb