Hvor mange blir egentlig utsatt for lovbrudd?

Eldre kvinne med hvitt hår ser bekymret ut vinduet.

– Det er viktig å få kunnskap om hvor utsatt befolkningen er for lovbrudd. Vi vet at det er underrapportering og mørketall om dette, men vi vet ikke hvor store de er. Det vil vi forsøke å tallfeste i denne undersøkelsen, sier NOVA-forsker og prosjektleder Mette Løvgren. 

– Vi vil også finne ut hvor mange som er urolige for å bli utsatt, for eksempel for hatkriminalitet, fortsetter hun. 

Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. 

– Jeg er veldig glad for at vi for første gang skal gjennomføre denne omfattende undersøkelsen, som vil gi oss god oversikt over hvor utsatt befolkningen er for ulike former for kriminalitet. Det er viktig med god kunnskap for å kunne iverksette de rette tiltakene for å bekjempe kriminaliteten, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

– Året 2020 har vært et spesielt år, og det er grunn til å anta at koronapandemien også har påvirket kriminaliteten. Ved at vi nå spør befolkningen direkte om hva de har vært utsatt for, får vi viktig kunnskap, som vi ikke kan hente ut fra registre, legger hun til.

Unødige bekymringer? 

Vi vet fra andre undersøkelser at uroen for å bli utsatt for lovbrudd er størst blant dem som har minst sannsynlighet for å bli rammet, mens de som har høy risiko føler mindre uro. Nå ønsker forskerne å finne ut hvorfor det er slik. 

I Danmark og Sverige har det blitt gjennomført tilsvarende undersøkelser jevnlig. Disse undersøkelsene tyder på at mange tilpasser livet sitt fordi de frykter å bli utsatt for lovbrudd.

Løvgren og kollegaene tror at frykten for å bli utsatt for kriminalitet påvirker atferden til folk, og de kommer til å spørre deltakerne om de endrer atferd eller gjør endringer i livet sitt fordi de er urolige.

Det vil for eksempel være interessant å spørre kvinner om de unngår å bevege seg i bestemte områder eller på bestemte tidspunkt i helgene fordi de frykter seksuell vold. 

Portrettbilde av Mette Løvgren.

Trenger mer kunnskap om hatkriminalitet

I dag er det lite kunnskap om hvor mange som blir utsatt for hatkriminalitet. Altså kriminalitet som skyldes hat eller negative holdninger mot personer som for eksempel tilhører andre etnisiteter, religioner, seksuell orientering eller har nedsatt funksjonsevne.

I undersøkelsen stilles det spørsmål om deltakerne er urolige for å bli utsatt for hatkriminalitet, og om de opplever at eventuelle lovbrudd de har blitt utsatt for skyldes hat. 

– Utsatthet og uro for hatkriminalitet er interessant for videre forskning, understreker Løvgren. 

– Mange grupper i samfunnet kan være bekymret for å bli utsatt for hatkriminalitet. I dag er det opp til det enkelte politidistrikt om et lovbrudd registreres som hatkriminalitet. Det skyldes at intensjonen bak et lovbrudd sjeldent registreres, og derfor finnes det ingen nasjonal, enhetlig måte å kartlegge dette på, forklarer hun.

Flere grunner til at man ikke anmelder

Eksisterende statistikk over kriminalitet baseres på antall anmeldelser. Ifølge Løvgren gir ikke disse et tilstrekkelig bilde av hvor mange som utsettes for lovbrudd fordi mange velger å ikke anmelde. Forskeren mener at det er flere grunner til at man lar være å anmelde et lovbrudd:

– De som utsettes for vold i en nær relasjon, kan være usikre på konsekvensene av å anmelde, både for seg selv og for utøveren. Frykten for mer vold kan holde tilbake, eller voldsutøveren kan være en person de er glade i og som de ikke vil skape problemer for. Og så er det mange som er redde for å ikke bli trodd. 

Løvgren forventer at det også er mørketall når det gjelder anmeldelser av annen type kriminalitet, som mindre alvorlig vinningskriminalitet og digitalt baserte lovbrudd.

Hun tror at mange lar være å anmelde nettkriminalitet fordi de ikke er klare over at det de har blitt utsatt for er et lovbrudd, dette gjelder alt fra identitetstyveri og økonomisk kriminalitet til seksuell vold på nett. 

Om studien

«Nasjonal trygghetsundersøkelse» ledes av Mette Løvgren fra NOVA, og er et samarbeidsprosjekt med Andreas Kotsadam fra Frischsenteret (UiO) og Asle Høgestøl, Amund Eikrem og Øivind Skjervheim fra Ideas2evidence. Resultatene fra undersøkelsen vil offentliggjøres i en rapport i desember 2021. Les mer om prosjektet.

Kan bli grunnlag for ny politikk

Hensikten bak undersøkelsen er å gi Justis- og beredskapsdepartementet et kunnskapsgrunnlag for å utvikle gode tiltak med sikte på å forebyggende kriminalitet. 

Omtrent 70 000 personer vil trekkes ut til å delta i undersøkelsen, og intervjuene vil gjennomføres fra midten av mai. Løvgren understreker at ingen enkeltindivider vil være gjenkjennbare eller kunne bli identifisert basert på undersøkelsen:

– Det er tilfeldig hvem som inviteres til å delta, og jeg håper at så mange som mulig gjør det. Det er viktig å få svar fra et representativt utvalg, uavhengig av om man har blitt utsatt for lovbrudd eller er urolig for å bli det, sier hun.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av gutt foran pcen med alvorlig uttrykk.
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nett

Ny rapport viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep.

Illustrasjonsbilde av ungdom som fester og drikker.
Seksuelle overgrep på fest: «Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.»

Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom på fest.

Nærbilde av en elektronisk fotlenke festet til et ben.
Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?

Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm er for høy, viser en ny studie fra OsloMet. Hvorfor er det slik?

jenter i bymiljø
Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontroll

Ny forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv.

Publisert: 21.05.21
Sist oppdatert: 26.05.21
Tekst: Helene Wille Lund
Foto: Colourbox.com og StudioVest/NOVA