Forskningsgruppa er empirisk forankret og legger til grunn en kritisk tilnærming til mangfoldsbegrepet og retter søkelyset mot samspill og friksjon mellom ulike differensieringsprinsipper, som for eksempel etnisitet, språk, kjønn, klasse, funksjonalitet og seksuell orientering.
Gruppas tilnærming sikrer kunnskapsdannelse som er praktisk anvendbar, blant annet i profesjonsfeltet, ettersom den ikke styrer unna reelle dilemmaer, paradokser og konflikter, men insisterer på empirisk etterrettelighet gjennom tydelige operasjonaliseringer av ulike mangfoldsprinsipper.
Forskningsgruppeledere
-
Medlemmer
-
Mer om forskningsgruppen
Begrepet mangfold har i løpet av de siste 5 årene kommet tungt inn i utdanningsfeltet, både i politiske styringsdokumenter og i allmenn bruk i tekster og undervisning. Ved Grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet kommer dette blant annet til uttrykk ved at den nye femårige lærerutdanningen har et integrert emne som går gjennom hele studieløpet, kalt Det mangfoldige klasserommet.
Mangfoldsbegrepet skaper både friksjon og muligheter. Når mangfold har vært lansert som målsetting og visjon, har det dels kommet inn som erstatning for områder og grupper som tidligere har vært i søkelyset, for eksempel minoritetsspråklige elever, og som utfordrer til grupper og områder som har hatt spesiell oppmerksomhet, som for eksempel spørsmål om kjønnsbalanse. Det har dessuten også blitt hevdet at mangfoldsbegrepet bidrar til å dekke over diskriminering og strukturelle maktforhold.
Et kritisk mangfoldsbegrep, som trekker veksler på det engelske diversity, åpner imidlertid muligheter for å undersøke og forstå sammenhenger på nye måter. Kritiske mangfoldsstudier undersøker hvordan ulike posisjoner virker sammen i menneskers liv, noe som ikke minst er viktig for god og anvendbar forskning for profesjonsutdanningene ved OsloMet. Den tydelige kritiske komponenten sørger for at mangfoldsbegrepet ikke tilslører konflikter og maktforhold. Våre forskningsinteresser er tvert imot særlig rettet mot å undersøke hvordan etnisitet, religion, sosial klasse, funksjonalitet, alder eller kjønn på ulike måter virker sammen slik at friksjon og reelle dilemmaer oppstår, og å gå inn i disse dilemmaene empirisk og teoretisk, framfor å omgå dem.
Inspirert av det internasjonale forskningsfeltet diversity studies vil vi bidra til at OsloMet utvikler et sterkt forskningsmiljø innen mangfoldsstudier. Med dette vil OsloMet være i front nasjonalt, ettersom mangfoldsstudier foreløpig er lite etablert i den norske forskningskonteksten. Forskergruppa springer ut fra Seksjon for mangfoldsstudier (tidligere: Seksjon for flerkulturelle studier), hvor begge forskergruppelederne er ansatt, men har også medlemmer fra de andre instituttene ved LUI. Gruppa ønsker å være fakultetsovergripende og å samarbeide tett med andre forskningsmiljøer ved OsloMet, særlig SVA-miljøene.
Forskergruppas tematikk er helt sentral for OsloMets visjoner og profil og vi representerer et sterkt forskermiljø som kan bidra til at OsloMets profil også er forankret i aktuell og ledende empirisk forskning på mangfoldsfeltet. Vår forskergruppe er et flerfaglig forskningsfellesskap med faglige profiler som i stor grad komplementerer hverandre. Dette gjør at vi forener spisskompetanse med bredde. Flere av medlemmene i forskergruppa er ivrige forskningsformidlere i ulike deler av offentligheten. Dette bidrar både til forskningens legitimitet og til at innsiktene når ut til dem som kan anvende den, samt til at OsloMet kan ta «eierskap» til mangfoldsfeltet.
Forskergruppen har pr i dag 12 primærmedlemmer, samt syv sekundærmedlemmer. Den overordnede målsetninger er å bidra både til økt empirisk kunnskap og til teoriutvikling innenfor feltet mangfoldsstudier. Når det gjelder vitenskapelig produksjon, søker forskningsgruppen å være et konstruktivt og produktivt fagfellesskap som bidrar til økt publisering på tre fronter: Gjennom å støtte opp om våre ph.d.-stipendiater, slik at disse får en bred og solid publikasjonsprofil som gjør dem kvalifisert for senere toppstillinger; gjennom å være en ressursgruppe for ansatte som sikter mot professor-/dosentopprykk; og ved å sikre at medlemmer i toppstillinger får sammenhengende forskningstid, slik at lange tanker kan omsettes til vesentlige teoretiske bidrag. Denne strategien innebærer at andelen av publikasjoner på nivå 2 skal utgjøre minst 25 prosent av totalen. Ved siden av å fungere som fagfellesskap for en større gruppe, skal forskergruppen legge til rette for enkeltmedlemmer som ønsker å delta i eksternt forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt, med klar målsetning om å utvikle sterke søknader om eksterne forskningsmidler.
-
Forskningsprosjekter
MiPreg – Closing the Gaps in Maternity Care to Migrant Women in Oslo, NFR.
Forebygging av fordommer og fremme av inkluderende skolemiljø gjennom økt mangfoldskompetanse, NFR.
-
Samarbeidspartnere
- Bengt Andersen, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet
- Peder Anker, New York University
- Marie Durand, École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS), Paris
- Annelin Eriksen, Universitetet i Bergen
- Jon Horgen Friberg, FAFO Tone Høgblad, Universitetet i Oslo
- Lars Laird Iversen, Det teologiske menighetsfakultet, Oslo
- Rickard Jonsson, Stockholm Universitet
- Marie von der Lippe, Universitetet i Bergen
- Alexander Mawyer, University of Hawaii, Manoa
- Toon van Mejl, Radboud Universiteit, Nijmegen
- Arnfinn Midtbøen, Institutt For Samfunnsforskning, Oslo
- Torjer Andreas Olsen, Universitet i Tromsø
- Eva Reimers, Gøteborgs Universitet
- Joel Robbins, University of Cambridge
- Thor André Skrefsrud, Høgskolen Innlandet
- Marc Tabani, Centre de Recherche et de Documentation sur l’Océanie (CREDO), Marseilles
- Matt Tomlinson, Universitetet i Oslo
- Ungdomsforskningsmiljøet ved NOVA, OsloMet
- Paige West, Columbia University