Illustrasjon med navnet på konferansen Kunst og velferd, en strekkode og datoene for konferansen

Kunst og velferd

En konferanse om kunstens plass i velferdsstaten.

Kunsten har og har hatt stor betydning både i byggingen av velferdsstaten og i danningsprosesser i mange lag av samfunnet. Men hvilken plass har den i dag i utdanningsinstitusjoner? I helsevesenet? I sosialt arbeid? På arbeidsplasser?

I løpet av en generasjon har kunstfagene i skolen blitt kraftig redusert. Kunst har også mindre plass i barnehagelærerutdanningen enn tidligere. Og kunst er ikke selvsagt om man skal utdanne seg til sykepleier eller sosionom.

Ifølge regjeringen skal både de estetiske og de praktiske fagene styrkes i barnehage, skole og lærerutdanningen regjeringen.no). Hva ligger det i det? Og er det de eneste stedene estetikken burde styrkes? 

Målgruppe

Konferansen henvender seg til forskere og undervisere i undervisningsinstitusjoner, men også fagfolk og kunstnere i velferdsstaten.

Konferansen har som intensjon å bygge broer mellom ulike fag og profesjoner.

Arrangør

Forskningsgruppa Filosofi, kunst og kultur ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Illustrasjon: Christian Fjeldbu

Program

  • Torsdag 9. desember 2021

    • 8.30 - 9.00: Kaffe, registrering. Pilestredet 48 (P48), inngangspartiet. 
    • 9.00 - 9.45: Ingmar Meland: Kunst og velferd i eit politisk og historisk perspektiv. P48, rom P173.
    • 9.45 - 10.00: Pause.
    • 10.00 - 10.30: Hilde Dybvik: Småbarnbildebokas muligheter for kunstnerisk erfaring. P48, rom P173.
    • 10.30 - 11.00: Aase-Hilde Brekke: «Å leve i håpet», et kunstprosjekt av ungdommer med rusproblem. P48, rom P173.
    • 11.00 - 11.30: Marie Othilie Hundevadt og Ulrika Christina Håkansson: Kunsten å lære – kan kunst være nøkkel til utvikling av eksekutive funksjoner hos barn? P48, rom P173. 
    • 11.30 - 11.45: Pause.
    • 11.45 - 12.30: Lasse Horne Kjældgaard: Welfare as Narrative and Its Discontents. Zoomforelesning. P48, rom P173 og P168.
    • 12.30 - 13.15: Lunsj.
    • 13.15 - 14.00: Verksteder
      • Astri Ziesler og Kristin Svendsen: Billedspråket - en annerledes kommunikasjon. Om bruk av billedterapeutisk metode i klasserommet. P48, rom P168.
      • Svein Fuglestad: Den røde løpers pedagogikk – Catwalk under fiksjonens beskyttelse. P48, rom P173.
    • 14.00 - 14.45: Verksteder
      • Marie Othilie Hundevadt: Kva slags aktivitetar kan bidra til å utvikle eksekutive funksjoner? Ein praktisk verkstad basert på kunst-/skule- og forskingsprosjektet Kunsten å lære. P48, rom P173.
      • Liv Berit Nyblin Løken: Transition between Mind and Body. Expressive Art and Psychological Health in Transition for Unaccompanied Minor Refugees. P48, rom P168.
    • 14.45 - 15.00: Pause.
    • 15.00 - 16.30: Marina Warner: Words on the move: Play, Imagination & Stories in Times of Dislocation and Conflict. Zoomforelesning. P48, rom P173 og P168.

    «Orgonskap» – en installasjon av Beate Vigeland og Anneke von der Fehr vil finne sted under konferansen.

  • Fredag 10. desember 2021

    • 8.30 - 9.00: Kaffe, registrering.
    • 9.00 - 9.45: Ingvild Alfheim: Fra gjestgiveri til fortellinger om flukt. P48, rom P173.
    • 9.45 - 10.00: Pause.
    • 10.00 - 10.30: Eivind Karlsson: Hvor er den religiøse litteraturen i folkebibliotekene? P48, rom P173.
    • 10.30 - 11.15: Verksted: Jeanette Helleberg Dybvik: Kan man bevisstgjøre studenters forhold til kunst gjennom bruk av performance og video? P48, rom P173.
    • 11.15 - 11.30: Pause.
    • 11.30 - 12.00: Gunhild Vatn: Oljeestetikkens ambivalens. P48, rom P173.
    • 12.00 - 13.15: Lunsj.
    • 13.15 - 14.00: Verksteder:
      • Elisabeth Grønning: Kan dukker som medspillere legge til rette for bedre samtaler med barn? P48, rom P173.
      • Prikken Vinding: Enkle dramagrep for å forbedre trivselen i klasserommet. P48, rom P168.
    • 14.00 - 14.15: Pause.
    • 14.15 - 15.00:  Torgeir Haugen: Skjønnlitteraturen psykiske rom. P48, rom P173.

    «Orgonskap» – en installasjon av Beate Vigeland og Anneke von der Fehr vil finne sted under konferansen.

Om foredragene og innslagene

  • Ingmar Meland: Kunst og velferd i eit politisk og historisk perspektiv

    Moderne kulturpolitikk heng nært saman med utbygginga av velferdsstaten. Velferdsaspektet blir av forskarane knytt særleg til den nasjonale kunstnarpolitikken, ein politikk med stipendordningar og andre freistnader på å betre levevilkåra for kunstnarane, men det er eit faktum at ideologane bak den norske velferdsstaten etter andre verdskrigen har oppfatta kunst som ei kulturpolitisk sak og kulturpolitikken generelt som ein del av velferdspolitikken. Med utgangspunkt i det som har vore den viktigaste grunngjevinga av moderne norsk kulturpolitikk gjennom meir enn 70 år, nemleg målet om å demokratisere kulturen, argumenterer eg for å vende tilbake til denne grunngjevinga og på nytt tenkje igjennom kva den tyder. Dersom ein seier at formålet med kulturpolitikken gene-relt er å fremje ein demokratisk kultur, korleis ein kan sjå føre seg forholdet mellom estetikk, kunst og velferd i det som blir kalla kunnskapssamfunnet?

    Ingmar Meland, filosof, professor II, Institutt for barnehagelærerutdanning, LUI (Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier), OsloMet; førsteamanuensis, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Det humanistiske fakultetet (NTNU).

  • Marina Warner: Words on the Move: Play, Imagination & Stories in Times of Dislocation and Conflict

    The project Stories in Transit (storiesintransit.org) has worked with arrivants in Europe from across the Mediterranean, engaging them in story-telling and creative workshops. Several of the participants have formed their own group, Giocherenda (facebook.com), after a Fular word meaning negotiation and solidarity, blended with the Italian verb for play, giocare. Our shared approach combines visual arts, performance, puppetry, and gesture, to communicate stories that are freely invented and embroidered; the emphasis falls on imaginative and collaborative processes. Marina Warner will describe the story-generating games and methods the group has developed and place them in a cultural context.  She will invite the audience to take part in one of these generative processes. 

    Marina Warner is a writer of fiction, criticism and history; her works include novels and short stories as well as studies of art, myths, symbols and fairy tales; she is Professor of English and Creative Writing at Birkbeck College, London, and was awarded the Holberg Prize in 2015.

    Marina warner gives a workshop after the lesson on Friday.

  • Gunhild Vatn: Oljeestetikkens ambivalens

    Med utgangpunkt i egne verk belyses den visuelle kulturens ideologiske betydning og potensiale til å utfordre den norske oljenasjonen og velferdsstatens kulturelle hegemoni. 

    I kunstprosjekt; «Ocean Viking» vist i en separatutstilling ved Trøndelag Senter for Samtidskunst i Trondheim i 2019, undersøkes hvordan visuelle fremstillinger av norsk oljeindustri bidrar til å skape begeistring og fremtidsoptimisme knyttet til norsk oljeutvinning. Dette drøftes og i en vitenskapelig artikkel; «The ambivalens of Oil Esthetics» (publiseres 2020) Her drøftes den visuelle kulturen og bildenes ideologiske betydning m.a. i lys av Sturken og Cartwrights «An introduction to Visual Culture» og Antonio Gramsci’s tenkning omkring hegemoni og kontrahegemoni. 

    Kunstnerisk utgangpunkt er dokumentariske fotografier fra byggingen av Norges første olje-plattform Ocean Viking 1966–1969. Fotoene representerer en ideologisk manifestasjon av Norge som oljenasjon, foreviget og opphøyet på 9 jubileumsplatter i porselen, som et stolt minne om et norsk industrieventyr. Plattform-bildene representerer både nostalgi og industriestetikk, og vitner om arbeidsplasser og økonomisk vekst. Men med samtidens mer komplekse forståelse kan de og leses som et dystopisk vitnesbyrd om konflikten mellom velstand og naturressurser. Denne tvetydigheten er uttrykk for et ideologisk dilemma hvor velferd settes opp mot fremtidige generasjoners livsvilkår. I denne sammenhengen er det også relevant å reflektere over om barn og unges behov for å ytre seg og delta i en offentlig diskurs omkring dette temaet kan møtes igjennom skapende virksomhet i kunst og håndverksfaget. 

    Gunhild Vatn, kunstner, og førsteamanuensis ved OsloMet. Underviser i faglærerutdanning, design kunst og håndverk, Institutt for Estetiske fag (TKD). Veksler mellom egen kunstpraksis og undervisning i kunst, deltar på kunstutstillinger og skriver artikler i relasjon til egne arbeider.

  • Lasse Horne Kjældgaard: Welfare as Narrative and Its Discontents

    Is there something about welfare that eludes narrative representation? Narratives can be made about the attainment or establishment of welfare and its subsequent decline, but probably not about welfare. Equilibrium may be a good thing in economic theory, but it does not work in narrative practice. For that reason, the idea of a “welfare narrative” is problematic. My talk will address this problem and analyse some attempts of solving it.  

    Lasse Horne Kjældgaard is Professor of Danish Literature at University of Southern Denmark and director of Hans Christian Andersen Centre. He has authored several monographs on Danish literary and cultural history, including The Original Age of Anxiety: Essays on Kierkegaard and His Contemporaries (2021), The Meaning of the Welfare State: When Literature Took the Floor – and Politicians Listened (in Danish, 2018) and The Soul after Death: The Modern Breakthrough of the Golden Age (in Danish, 2007).

  • Orgonskap

    Vårt bidrag er blitt til ved hjelp av midler fra Arbeidsmiljøprisen 2018. En sentral idé med denne prisen, er at midlene skal komme fellesskapet og miljøet ved OsloMet til gode.  

    Med dette som utgangspunkt, vil vi lage et Orgonskap som Willhelm Reich i sin tid utviklet, med mål og materialer, slik det opprinnelig var bygget. Skapet blir bygget for å fremme velvære hos de som benytter seg av dette. Vi oppfatter velvære som en vesentlig del av velferds-begrepet. 

    På konferansen vil deltagerne få mulighet til å benytte skapet.

    Beate Vigeland (billedkunstner og universitetslektor ved OsloMet):

      Laster inn ...

      Anneke von der Fehr (billedkunstner og førsteamanuensis ved OsloMet):

        Laster inn ...
      • Torgeir Haugen: Skjønnlitteraturens psykiske rom

        Om man leser styringsdokumenter for barnehage og skole finner man sjelden ord som psyke, psykologi, og det står lite eller ingenting om hvordan skjønnlitteraturen kan hjelpe barnet og ungdommen til å utvikle og differensiere psyken. Det er heller ingenting om hvordan skjønnlitteraturen kan hjelpe barnet med å forholde seg til vanskelige ting, sågar lette på det trykket barnet kan befinne seg i. Vender vi blikket mot noen av de diskursene som preger offentligheten og styringsdokumenter rettet mot barn og ungdom, peker de i noen tilfeller i en retning som gjør barnet mindre rustet til å takle vanskelige situasjoner, forholde seg til andre og regulere seg på en fornuftig måte. NN fra Nick Waal kunne fortelle at det hadde skjedd en økning på 70 prosent i barn som skårer på narsissisme. Barn har blitt sjølopptatte og høye på seg sjøl, og det er ikke alltid bra om man skal fungere i et fellesskap og kunne være kritisk også til egne evner og arbeid.

        Barn kan få hjelp til å regulere og differensiere psyken gjennom skjønnlitteratur, og her kan skrekk og humor bidra. Forskningen har basis i hjerneforskning, psykologi, psykoanalyse, litteraturanalyse og litteraturhistorie.

        Torgeir Haugen, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet. Jeg har særlig forsket i fantastisk litteratur og skjønnlitteratur og psykologi. 

      • Aase-Hilde Brekke: «Å leve i håpet», et kunstprosjekt av ungdommer med rusproblem

        Gjennom min kunstpedagogiske praksis har jeg blant annet jobbet med ungdom med rusproblem. I prosjektet "Leve i håpet" ved Kvamsgrind-kollektivet drevet av Norske Sanitetskvinner i Trondheim, var jeg leid inn som kunstnerlærer for å jobbe frem et kunstprosjekt med ungdommer i alderen fra 14 til unge voksne over 20 år. 

        Prosjektet gikk over ett og et halvt år tilsammen og jeg underviste i lekbaserte drama- og teatermetodikk en gang i uken, og de fem siste månedene før presentasjon/premiere var arbeidet intensivert.

        I forelesningen beskriver jeg hvordan prosessen i gruppen vekslet mellom direkte motstand mot å delta, gjennom utforskning og utprøving av ulike kunstestetiske praksiser som film, teater, performancekunst, maleri, installasjonskunst, til slutt førte til en visning for publikum. Å lage en fremføring for publikum var utenkelig i starten av prosjektet fordi det møtte mye motstand hos ungdommene.

        I forelesningen viser jeg hvordan jeg med en tverrfaglig metodisk tilnærming kunne jobbe med det ungdommene slet med i de to store motsetningsfylte temaene "håp" og "håpløshet". Dette utkrystalliserte seg som det viktigste "materialet" for å skape kunst, og ble dermed forestillingen og fremføringens tematikk. Slik kunne denne følelsesmessige energien etterhvert skape "trøkk" i prosjektet og en klar retning.

        Som kunstnerpedagog var jeg i prosjektet nøye med at ungdommene skulle jobbe frem et prosjekt og produkt de kunne være stolte av å ha skapt. Slik unngikk vi en terapeutisering av kunsten, selv om kunstprosjektet hadde en terapeutisk effekt i den forstand at mange uttrykte stolt-het, en bedre selvfølelse, og en større selvtillit gjennom å ha trent på stemmebruk og ulike kropps-bruk, scenisk fremføring var tydelig hos flere.

        I forelesningen summeres opp "De 10 nøklene" for å lykkes med et slikt kunstpedagogisk arbeid.

        Aase-Hilde Brekke, fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

      • Marie Othilie Hundevadt og Ulrika Christina Håkansson: Kunsten å lære – kan kunst være nøkkel til utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

        "People in all cultures made music, sang, danced and did sports and played games. There are good reasons why those activities have lasted so long and arose everywhere. They [build physical capasities] and they also train and challenge Executive Functions." (Adele Diamond)

        Kunsten å lære er eit 3-årig tverrfagleg kunst-/skule- og forskingsprosjekt der vi undersøkjer effekten kunstmetodisk undervisning har på eksekutive funksjoner (EF): sjølvregulering og flytande intelligens, funksjonar som er avgjerande for læring og helse. I prosjektet jobbar kunstnarar saman med lærarane i klasserommet to dagar i veka over to år, og gjennomfører førebudd kunstbasert undervisningsopplegg. Lærarane må i tillegg sjølv gjennomføre ei 3. økt i veka. Lærarane får prøve og feile, anvende kunst- og kulturbasert metodikk og ta eigarskap over denne, saman med klassa si i praksis. Vi vil samle inn både kvantitative og kvalitative data, og håpar med prosjektet å setja fart i diskusjonen kring korleis skule skal sjå ut for å gje best mogleg læring for borna. Prosjektet er basert på ein pilot som vart gjennomført i Oppland i 2017-18. 

        Kunsten å lære (kunstenalare.no)

        Marie Othilie Hundevadt, Prosjektleiar for Kunsten å lære, Fagansvarlig scenekunst i Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune, Marie.Othilie.Hundevadt@innlandetfylke.no 

        Ulrika Håkansson, Forskningsleiar Kunsten å lære, Førsteamanuensis v/ psykologisk institutt og psykologspesialist, Høgskolen i Innlandet, Ulrika.Hakansson@inn.no 

      • Hilde Dybvik: Småbarnsbokas muligheter for kunstnerisk erfaring

        I desember 2019 kom det et nytt såkalt «PISA-sjokk» etter at resultatene viser at det står dårlig til med leseferdighetene til norske femtenåringer (Udir, 2019). Den nye stortingsmeldingen om Tidlig innsats (Meld. St. 6, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO) presiserer viktigheten av å starte tidlig med språkstimulerende tiltak for å sikre gode lese- og skriveferdigheter til senere skolegang. 

        Betydningen av systematisk språkarbeid i barnehagen understrekes altså i mange sammen-henger. I den forbindelse er det interessant å spørre: Hvilken plass har bøker for de aller yngste barna (0-3 år) i barnehagen? Gis det rom for eksperimenterende og lekende småbarnsbøker når man ser et stadig økende press på at barnehagen skal sikre god språkutvikling? Det er vel dokumentert at lesing og språkutvikling henger tett sammen, men hva skjer med lesingen i barnehagen og utvalget av bøker dersom det er språkutvikling som er lesingens uttalte mål?

        Og hva kan egentlig en lesestund med de aller yngste barna innebære, når barna selv kanskje er aller mest opptatt av å spise bøkene? Til barn i dette aldersspennet finnes det et vell av ulike bøker – noen befinner seg i grenseland mellom leketøy og bok. Småbarnslitteraturen er et område som til dels er uutforsket, og som er mangfoldig og uoversiktlig. Generelt kan vi si at barnelitteraturen har utviklet seg fra pedagogikk til estetikk, der bok som kunst grovt sett har erstattet bok som oppdragelse. Imidlertid kan man spørre om denne utviklingen egentlig har nådd fram til de bøkene som er myntet på de aller yngste leserne: I mange småbarnsbøker ser det nemlig ut til at innlæring av ord er hovedmålet. 

        Foredraget vil utforske spørsmål rundt småbarnslitteraturen og høytlesning for de yngste barna i barnehagen, og diskutere betydningen av at også de aller yngste barna møter bøker med kunstneriske og estetiske kvaliteter som gir andre opplevelser og erfaringer med litteratur enn den tradisjonelle pekeboka.

        Hilde Dybvik, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet.

      • Eivind Karlsson: Hvor er den religiøse litteraturen i folkebibliotekene?

        Religiøs litteratur har tradisjonelt eksistert i noe som ligner en parallell verden og bare i glimt hatt nedslag i boksamlingene i biblioteket. Det samme gjelder religiøs barnelitteratur. Det kan være mange grunner til dette, og årsakene kan ligge hos både innkjøpere, de som vurderer og de som tilbyr barnelitteratur. Kanskje skyldes dagens situasjon en arv fra en institusjon der kulturradikale forvaltere har gått ut over sine fullmakter, men ikke mange røster har protestert mot tilstandene. En allmenn sekularisering og en resignasjon fra flere sider kan spille inn. Når religiøse og ikke-religiøse aktører opererer uavhengig av hverandre, kan det også fremme en bekvemmelighetskultur der man slipper å bli konfrontert med ens plass i det rådende paradigmet.

        En deskriptiv fremstilling av bibliotekvesenets forvaltning av mangfoldet i samfunnet kan avdekke mangler som bør bøtes på. En kvantitativ undersøkelse av biblioteksamlingene hører med. Kvalitative verktøy (intervju) må til for å avdekke sammenhenger. Med Habermas' tanker til hjelp går det an å foreslå tiltak som må gjennomføres for at folkebibliotekene skal kunne kalles et velferdstilbud for alle.

        Eivind Karlsson, førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Han er redaktør for antologier om mangfold og barnelitteratur. Han er opptatt av barns egen tradisjonskultur, som han har skrevet om og gjennom en årrekke og hatt verksted om for europeiske studenter i Norge og i utlandet. 

      • Ingvild Alfheim: Fra gjestgiveri til fortellinger om flukt – flerspråklig tilgjengelighet og estetisk bearbeidelse

        Til grunn for dette innlegget ligger en observasjon/intervensjon av en eventyrstund i en barnehage. Vi var tre forskere som besøkte en barnehage med en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Hendelsen er hentet fra et pågående prosjekt som har som mål og undersøke dynamiske, multimodale og estetiske innfallsvinkler i språk- og litteraturarbeid. 

        Innlegget baserer seg på en resepsjonsstudie av en barnegruppe som hører på og snakker om sider ved eventyret «Gutten som løp etter nordavinden». Formidlingen av eventyret skjer ved hjelp av innspillinger og opplesninger fra en ipad. Versjonene og oversettelsene som er i bruk er hentet fra iPad-applikasjonen «Troll i ord». Her er eventyret oversatt og lest høyt på 30 språk noe som muliggjorde at barna fikk en opplevelse av eventyret både på sitt eget morsmål og på norsk, samt at opplevelsen redegjorde for en flerspråklig, men også flerkulturell litterær samtale. Denne studien vil fokusere inn mot et barn som i løpet av lesestunden og den påfølgende samtalen gjen-forteller et autobiografisk minne om flukt.

        Hensikten er å analysere samspillet mellom utvalgte sider av eventyrets estetiske virkemidler og da særlig reisemotivet, i møte med den følelsesmessige komponent ved å kunne lytte til en fort-elling på morsmålet sitt sammen med andre som ikke har samme morsmål. Analysen finner støtte i studier som har undersøkt forholdet mellom de estetikk og følelsesmessige sidene ved å møte fortellinger/fortelle på morsmål (Pavlenko 2002; Marian og Kaushanskaya 2008) og klassisk eventyrteori fra Propp/Campell (1949). Det relativt få studier om mottakelsen av eventyr formidlet på flere språk i norske barnehager, studien vil derfor kunne bidra i et velferdsperspektiv ved å tilføre flere nyanser på institusjonell praksis i tilknytning til flerkulturelle fellesskap. 

        Litteratur

        Campell, J. «The Hero’s journey» (1949). The Hero with a Thousand faces.
        Pavlenko, A. (2002) «Bilingualism and Emotions» Multilingua 21, p.p 45-47
        Marian, V. & Kaushanskaya, M., (2008) “Words, Feelings and Bilingualism: Cross-Linguistic Differences in Emotionality of Autobiographical Memories, The Mental Lexicon 3 (1) 

      • Marie Othilie Hundevadt: Kva slags aktivitetar kan bidra til å utvikle eksekutive funksjoner? - Ein praktisk verkstad basert på kunst-/skule- og forskingsprosjektet Kunsten å lære

        Til Kunsten å lære er det utvikla undervisningsopplegg på til saman 216 timar, og i denne verkstaden vil deltakarane verta kjende med premissa og grunnlaget for utviklinga av dette innhaldet, gjennom å teste ut smakebitar frå opplegga, etterfylgd av refleksjon og diskusjon. 

        Ein praktisk verkstad for alle som ynskjer å forstå meir av Kunsten å lære i praksis, og/eller som ynskjer å jobbe meir kreativt med tverrfaglege tema og ordinære fag i skulen. 

        Kunsten å lære (kunstenalare.no)

        Marie Othilie Hundevadt, Prosjektleiar for Kunsten å lære, Fagansvarleg for Scenekunst i Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune, Marie.Othilie.Hundevadt@innlandetfylke.no

      • Prikken Vinding: Velferd i klasserommet gjennom bruk av teaterkunst

        • Hvorfor og hvordan kan en bruke drama som arbeids og læringsmetode mot mobbing? 
        • Hvorfor og hvordan kan en lærer bruke dramametoder i arbeidet for å få en hyggelig klasse?
        • Hvordan henger trivsel og velferd sammen med elevers motivasjon og et høyt faglig nivå i klassen?    

        Vi skal vise enkle metoder som gir en bevissthet om kropp og kommunikasjon og formidling- noe som gjelder både for lærere og elever generelt. Vi tar utgangspunkt i disse Sitatene fra den nye lærerplanen: 

        I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller læringskultur.

        Vennskap skaper tilhørighet og gjør oss alle mindre sårbare. Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist til-lit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre. Elevene skal lære å respektere forskjellighet og forstå at alle har en plass i fellesskapet.

        Stikkord: Estetiske læringsprosesser, samarbeid, empati, samhandling og deltakelse, kreativitet og innovasjon i prosessen, problemløsing, kritisk tenkning, se ting på nye måter.

        Teorigrunnlag

        Augusto Boal som blant annet kombinerer teater og pedagogikk. Han har sagt: «Alle kan undervise til og med lærere, alle kan spille teater til og med skuespillere.»

        Lin-Ingvild Holmgren Monsen: «Hvordan kan lærere bruke estetiske fag for å fremme læring og dannelse i grunnskolen». 

        Keith Johnstone: Bli bevisst kroppsspråket i kommunikasjon. 

        Anne Bamford: Wow-faktoren: Sitat: «Hva er de fordeler man kan vise til, for undervisning i kreative fag eller ved bruk av kreative pregede undervisningsmetoder?»

        Prikken Vinding, førstelektor, institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet.

          Laster inn ...
        • Elisabeth Grønning: Kan dukker som medspillere legge til rette for bedre samtaler med barn?

          Den gode samtalen er avhengig av vår evne til å lytte og til å se den andre. I dette verkstedet ønsker jeg å binde sammen estetikk, lek, etikk og dialog og kunnskap om symbolsk kommunikasjon.  

          I dette verkstedet prøver vi ut forskjellige måter å erfare hvordan en leken tilnærming med dukker vitalisere vår tilstedeværelse, åpner opp nye perspektiver, gir rom for følelser og mulighet for å identifisere oss med barnet, slik at vi lettere kan få tak i og følge barnets fokus i samtalen.   

          Jeg vil vise hvordan dukker og figurer vitaliserer kroppsspråk, stemme, blikk og tilstedeværelse slik at vi fremstår som trygge og tydelige voksne. Ved å kommunisere på denne måten gir vi barnet tid og mulighet til å sortere inntrykkene og til å se deg som en person man kan fortelle til.  

          Jeg ønsker å formidle at symbolske kommunikasjonen gir barnevernspedagogen en mulighet til å anvende sin egen estetiske dømmekraft. Dette handler om et lydhørt samspill, å tone seg inn mot barnets følelser og barnets stemme, slik at den voksnes bidrag i samtalen kan gi erfaringene perspektiv og dybde, og bidra til regulering og mestring for barnet.  

          I min muntlige presentasjon vil jeg bruke dukker som medspillere for å vise hvordan det er mulig bygge relasjon og skape en atmosfære som gjøre det lettere for barn å snakke om (vanskelige ) tema i sine liv. 

          Deltakerne i dette verkstedet vil i enkle øvelser få erfare og prøve ut hvordan det er å kommunisere med dukker og figurer i en leken samtaleform.  

          Presentasjonen kan holdes på engelsk. 

          Elisabeth Grønning, universitetslektor og dukketeaterlærer, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), OsloMet:

            Laster inn ...
          • Liv Berit Nyblin Løken: Transition between mind and body, Expressive art and psychosociological health in Transition for Unaccompanied Minor Refugees

            Foredrag med workshop

            • Hvordan erfarer og beskriver enslige mindreårige asylsøkere sin deltakelse i stabiliserings-programmet EXIT sin psykiske helse og sosiale liv på et ankomst mottak?
            • Pilotprosjektet veibroen; kurs i sosial kompetanse på videregående skole.

            Det er godt dokumentert at enslige mindreårige asylsøkere har psykiske utfordringer i Norge ved bosetting. Mange av problemene er knyttet til traumatisk stress, men også til kulturforståelse, språk og sosial integrering. I studien EXIT, i regi av NKVTS som denne undersøkelsen baserer seg på, har de registrert store forekomster av stress-symptomer som angst, depresjon, traumatisk stress og tilbaketrekningsproblematikk hoe EMA-gutter. Fra tidligere forskning har de grunnlag for å si at denne gruppen har store psykososiale utfordringer senere i livet.

            Referanserammen tar utgangspunkt i asylsystemet de er en del av, teori og litteratur rundt migrasjonsproblematikk, psykisk helse, sosiale forhold, traumeforståelse, psykososial tilnærming, psyko-edukasjon og sosialisering og tilfriskning. Metoden stabiliseringsprogrammet er basert på, er Kunst- og uttrykksterapi, KUT, psykoedukasjon og i livet til daglig.                              

            Datainnsamlingen er foretatt ved hjelp av kvalitativt individuelt intervju. Analysen har avdek-ket fire hovedfunn. Det første var knyttet til opplevelse av å være alene, ha savn og være engstelig. Det andre dreide seg om opplevelse av økt psykisk stabilitet gjennom fast gruppeaktivitet og læring. Det tredje var knyttet til vekslende sosialt liv, og det siste handlet om økt opplevelse av å høre til og ha egenstyrke. Ut fra dette kom det tydelig fram at behov for venner var stort og betydning av en fast gruppe hvor vennskapet hadde muligheter til å få sterkt feste, men som er lite forankret i systemet og personell.                      

            Styrking av de praktiske estetiske fag i barnehage, skole og lærerutdanning

            Målsettingen med pilotprosjektet Veibroen er å danne strukturerte tiltak som skal være mestrings-orientert, forebyggende og rehabiliterende, fremme sosial kompetanse ved hjelp av kreative og aktivt deltakende metode, KUT. Pilotprosjektet er utført ved videregående skole i ankomstklasse hvor 12 av 20 opplevde dette som et godt for dem.  Prosjektet kan utvides som integrerende tiltak ved å gjennomføre det med grupper av både norsk- og flyktningeungdom. Intensjonen er å trygge og fremme deltakelse og samarbeid mellom ungdommene i skole- og fritidsammenheng.

            Disse to undersøkelsene kan vise til hvordan man kan oppnå sosial mestring, stress demping, og løsningsorientering og konsentrasjone, ved hjelp av strukturert metode i kunstfag. Jeg tenkte å fortelle om metoden, vise en snutt av filmen vi laget, og vise noen øvelser.

            Liv Berit Nyblin Løken er klinisk spesialist i vold og traumatisk stress og  praktisk organisasjonsutvikler og jobber som familieveileder i voldsutsatte barn både i utenlandske og norske familier.

          • Svein Fuglestad: Den røde løpers pedagogikk – catwalk under fiksjonens beskyttelse

            Ideen om å innføre den røde løperen har vokst fram i ulike praksisrelaterte undervisningssituasjoner på barnevernspedagogutdanninga ved OsloMet. I en kreativ og leken setting våger unger seg ut på catwalken sammen med studentene. Mange er først nølende, men tør å komme fram når de har fått på seg en hatt, en fjærboa eller fått med seg en rekvisitt. På den klassiske catwalken blir modellen eller kjendisen på den røde løperen sett, beundret – men også vurdert. Gjennom å la denne kjente situasjonen fra populærkulturen være et utgangpunkt, skapes et potensielt rom (Winnicott) for å våge seg fram, våge vise hvem man er – eller kanskje heller hvem man ønsker å være? Under fiksjonens beskyttelse får hver enkelt mulighet for å prøve ut nye sider av seg selv i et uforpliktende og lekent «hvis-om-univers». 

            I dette verkstedet vil vi utforske mulighetene som ligger i den røde løpers pedagogikk innenfor en estetisk og leken ramme, der en anerkjennende holdning står i forgrunnen. Kroppens fenomenologi (Merleau-Ponty) og ulike vitalitetsformer (Stern) utforskes, og opplevelsene vi skaper sammen gir mulighet for kroppslig-estetiske erfaringer (embodied learning) der tanke, handling og følelser inngår i et hele. På den røde løper og under fiksjonens beskyttelse kan vi løftes ut av hverdagen og være fullt og helt tilstede i øyeblikket, slik kunsten kan skape, omforme og berøre. 

            Svein Fuglestad, førstelektor i musikk, aktivitetsfag ved Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), OsloMet, hvor han primært arbeider med kreative og estetiske metoder på barnevernpedagogutdanninga.

              Laster inn ...
            • Astri Ziesler og Kristin Svendsen: Billedspråket – en annerledes kommunikasjon. Om bruk av billedterapeutisk metode i klasserommet

              Billedterapi eller også kalt kunstterapi kombinerer tradisjonelt egne skapte bilder med en terapeutisk bearbeiding, og er mest anvendt innen psykisk helsearbeid. Billedterapi er basert på et hovedprinsipp om at alle mennesker – uavhengig av tegneferdigheter – har et potensiale i seg til å gi tanker og følelser et visuelt uttrykk. Mange elementer fra billedterapi kan også brukes i arbeid med skoleelever, uten at det dermed skal være dyptpløyende terapi. Med mental helse og livsmestring på timeplanen, blir det viktig å ha verktøy som kan få frem følelser på en lekende og trygg måte og fremme kommunikasjon som ikke kun er basert på ord.

              Vår workshop tar utgangspunkt i et australsk forskningsprosjekt, hvor en enkelt sesjon med collage/tegning i kombinasjon med utvalgte spørsmål bidrar til å belyse og endre et opplevd problem hos ungdom. Metoden kalles «Singel Session Art Therapy» og er basert på løsningsorientert tenkning.

              Referanser:
              Wilson, E (2021): Novel Solutions to Student Problems: A Phenomenological Exploration of a Single Session Approach to Art Therapy with creative Arts University Students. Frontiers in Psychology 2021, Volume 11, article 600214.
              Riley, S (1999): Brief Therapy: An Adolescent Invention, ArtTherapy, 16:2, 83-86.

              Astri Ziesler, tidligere førstelektor, Institutt for estetiske fag, OsloMet.

                Laster inn ...

                Kristin Svendsen, universitetslektor, Institutt for estetiske fag, OsloMet.

                  Laster inn ...
                • Jeanette Helleberg Dybvik: Kan man bevisstgjøre studenters forhold til kunst gjennom bruk av performance og video?

                  I min presentasjon vil jeg vise eksempler på ulike videofilmer som studentene har laget. Dette for å vise eksempler på ulike tilnærmingsmåter.

                  Oppdraget som studentene fikk var et lite prosjekt, en happening. Performance-kunst var en inspirasjonskilde til video filmene. 

                  Det er viktig å presisere at studenter og elever er ikke kunstnere, men kan bruke kunsten som inspirasjon til å kunne uttrykke seg. Videokunst kan gjøres stort, men det kan også gjøres nokså enkelt.

                  Performance: En form for scenisk forestilling hvor elementer fra billedkunst, teater, dans og musikk smelter sammen til et uttrykk som verken gjør krav på å være det ene eller det andre. (Definisjon fra Nasjonalt senter i kunst og kultur i opplæringen 2016).

                  Målet med dette verkstedet/foredraget er å gi lærere en bedre forståelse for hvordan man kan jobbe med samtidskunst- videokunst i skolen.  Studenters refleksjoner er sentralt i innlegget. Verkstedet vil inneholde en kort sekvens hvor deltagere får en enkel praktisk øvelse.

                  Metoden er basert på Arts Based Research (ABR), som står i skarp kontrast til skolesystemets kontinuerlige vurdering av kunnskap. Kjernen i ABR handler om å bruke tid på selve prosessene, og å "se mer, høre mer, føle mer" - igjen og igjen (Bresler, 2006). 

                  Kreative kunstneriske opplevelser inneholder ikke-verbale uttrykksmidler, for eksempel indre bilder, tanker og følelser. Kunsten kan tillate mennesker å oppnå en dypere forståelse, og å fordype seg fullstendig i den kreative prosessen (Knowles & Cole 2008, s. 354).

                Kontakt

                Laster inn ...