!
Arrangementet har utgått!

Dette arrangementet har utgått og vil bli fjernet fra våre nettsider 30 dager etter arrangementsdato.

Figurer, datamaskin og bøker på mørk bakgrunn

Litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor

Hvordan kan litteraturhistorien skrives, utforskes og formidles i det 21. århundre? Hvordan forvaltes den i skolen, høyere utdanning og i samfunnet for øvrig? Hvordan har arbeidet med eldre litteratur vært legitimert, og hvordan kan det legitimeres?

Med fornyelsen av de norske læreplanene som aktuell kontekst inviterer vi til seminar for å belyse litteraturhistoriens muligheter, vilkår og begrunnelser i undervisning, forskning og formidling i dagens, gårsdagens og morgendagens norske og nordiske samfunn.

Seminaret er åpent for alle, og deltakelse er gratis. Antallet plasser er begrenset.

Påmelding innen 30. oktober.

Program (med forbehold om endringer)

  • Torsdag 14. november, Pilestredet 35, Ellen Gleditschs hus, rom PH322 (3. etg)

    Kart og veibeskrivelse til Pilestredet 35 (hioa.no).

    10.00-10.15: Velkommen

    10.15-11.15:

    • Erik Bjerck Hagen (Universitetet i Bergen): Norsk litteraturhistorie i 2019. Myter og muligheter
    • Jón Yngvi Jóhansson (Háskóli Íslands): Ideallæseren er födt i 2000! En islandsk litteraturhistorie for en ny generation

    11.15-11.30: Pause

    11.30-13.00: 

    • Lars Handesten (Syddansk universitet): Litteraturhistorie og markedets kanon
    • Ola Harstad (NTNU): Det skjønnlitterære utvalgets teknologi. Om digitalisering og utvalgsproblematikk
    • Sveinung Nordstoga (Universitetet i Sørøst-Norge): Der litteratur blir til. Refleksjonar omkring staden som dimensjon i litteraturhistoria

    13.00-14.15: Lunsj

    14.15-15.45:

    • Tuva Nodeland (Uppsala universitet): Baklengs inn i framtida. Historiebevissthet som noe mer enn å forstå fortida
    • Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (Universitetet i Oslo): Hva skal vi med litteraturhistorie? Om edisjonsfilologi, kritisk refleksjon og historisk bevissthet
    • Dag Skarstein (OsloMet): Fiksjonslesing utan historisk bevisstheit – empiriske døme

    15.45-16.00: Pause

    16.00-17.30:

    • Ruth Seierstad Stokke (OsloMet): Eldre samisk litteratur i skolen: hvordan og hvorfor?
    • Jens Johan Hyvik (Universitetet i Sørøst-Norge): Tokulturlæra og den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet
    • Hedvig Solbakken (OsloMet/Universitetet i Tromsø): Den politiske språkhistoriens litterære form

    17.30-17.45: Pause

    17.45-18.45:

    • Barbro Bredesen Opset (Høgskolen i Østfold): Litteraturhistorieundervisning og interart
    • Knut Hoem (NRK): Slik fortalte vi litteraturhistorien! Tanker og baktanker rundt det å lage litteraturhistorie på radio
  • Fredag 15. november, Pilestredet 44, Elisabeth Lampes hus, rom V130 (1. etg.).

    Kart og veibeskrivelse til Pilestredet 44 (hioa.no)

    09.15-10.45:

    • Torill Steinfeld (Universitetet i Oslo): Forfatterportrettet som ‘metode’. Om Nordahl Rolfsen som litteraturhistoriker
    • Jens-Morten Hanssen og Yngvil Beyer (Nasjonalbiblioteket): Litteraturhistoriens hvem. Navneforekomster i norske litteraturhistorier
    • Mads B. Claudi (OsloMet): Kanonenes politikk. Hvordan åndsaristokraten ble sosialdemokrat i norske lærebøker

    10.45-11.00: Pause

    11.00-12.30:

    • Marius Wulfsberg (Nasjonalbiblioteket): Camilla Collett som historiografisk utfordring
    • Inger Vederhus og Lisbeth Elvebakk (OsloMet): «Afften-Psalme» (1678) i læreboka. Kva skjer med diktet, og kva slags didaktiske implikasjonar har det?
    • Audhild Norendal (Universitetet i Sørøst-Norge): Muligheter og utfordringer med litteraturhistorie i klasserommet

    12.30-13.45: Lunsj

    13.45-15.45:

    • Bernt Ø. Thorvaldsen (Universitetet i Sørøst-Norge): Litteraturhistorien før litteraturen
    • John Brumo (NTNU): Modernisme som litteraturhistorie
    • Merete Morken Andersen (Universitetet i Sørøst-Norge): Følelsens og de små tings litteraturhistorie. Om digital humaniora og interaktiv litteraturhistorieformidling
    • Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Universitetet i Stavanger): Oppsummering og kritikk

Bidragsytere

  • Erik Bjerck Hagen, Universitetet i Bergen

    Tittel på innlegget: Norsk litteraturhistorie i 2019. Myter og muligheter.

    Erik Bjerck Hagen (f. 1961) er professor i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen. Han har blant annet utgitt bøkene Hva er litteraturvitenskap (2003), Litteraturkritikk. En introduksjon (2004) og Norsk litteratur 1830–1875. Romantikk, realisme, modernisme (2019).

  • Jón Yngvi Jóhansson, Háskóli Íslands

    Tittel på innlegget: Ideallæseren er födt i 2000! En islandsk litteraturhistorie for en ny generation.

    Forskningsfelt: Islandsk litteraturhistorie, litterær kanonpraksis i Norden, skandinavisk orientalisme. 

  • Lars Handesten, Syddansk universitet

    Tittel på innlegget: Litteraturhistorie og markedets kanon.

    Forskningsfelt: Dansk litteraturhistorie i det 20. århundre. Johannes V. Jensens forfatterskap, ny dansk litteratur, reiselitteratur, bestsellere, litteratursosiologi.

  • Ola Harstad, NTNU

    Tittel på innlegget: Det skjønnlitterære utvalgets teknologi. Om digitalisering og utvalgsproblematikk.

    Forskningsfelt: Litteraturpedagogisk filosofi, estetikk.

  • Mads B. Claudi, OsloMet

    Tittel på innlegget: Kanonenes politikk. Hvordan åndsaristokraten ble sosialdemokrat i norske lærebøker.

    Forskningsfelt: Lyrikk, eldre norsk litteratur, litteraturdidaktikk.

  • Tuva Nodeland, Uppsala universitet

    Tittel på innlegget: Baklengs inn i framtida. Historiebevissthet som noe mer enn å forstå fortida.

    Forskningsfelt: Utdanningshistorie, sosialhistorie, utdanning og nasjonal identitet, historiedidaktikk. 

  • Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Universitetet i Oslo

    Tittel på innlegget: Hva skal vi med litteraturhistorie? Om edisjonsfilologi, kritisk refleksjon og historisk bevissthet.

    Forskningsfelt: Bokhistorie, tekstkritikk, edisjonsfilologi, noveller, bildebøker, alderdomsfortellinger og bruk av samtidslitteratur i utfordringsdrevet forskning.

  • Dag Skarstein, OsloMet

    Tittel på innlegget: Fiksjonslesing utan historisk bevisstheit – empiriske døme.

    Forskningsfelt: Fenomenologiske læringsperspektiv på norskfagets litteraturundervisning, identitetsdiskursers betydning for læring.

  • Ruth Seierstad Stokke, OsloMet

    Tittel på innlegget: Eldre samisk litteratur i skolen: hvordan og hvorfor?

    Forskningsfelt: Barnelitteratur, litteraturdidaktikk og lese-og skriveopplæring i flerspråklige klasserom.

  • Jens Johan Hyvik, Universitetet i Sørøst-Norge

    Tittel på innlegget: Tokulturlæra og den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

    Forskningsfelt: Nasjonalisme, elitekultur og folkekultur og politisk kultur. 

  • Hedvig Solbakken, OsloMet / Universitetet i Tromsø

    Tittel på innlegget: Den politiske språkhistoriens litterære form.

    Forskningsfelt: Nordisk litteratur, estetikk, politisk litteratur, nordiske språk, klarspråk, digital humaniora, stilistikk, nabospråksdidaktikk, norsk for svensk- og dansktalende, norsk for fremmedspråklige, dialekter, nordisk språkpolitikk.

  • Barbro Bredesen Opset, Høgskolen i Østfold

    Tittel på innlegget: Litteraturhistorieundervisning og interart.

    Forskningsfelt: Norsk og nordisk skjønnlitteratur: interart, lyrikk, kulturmøter, nasjonalitetsstudier og kosmopolitisme, litteraturhistorie, økokritikk og bærekraftig utvikling i skolens norskfag. 

  • Bernt Ø. Thorvaldsen, Universitetet i Sørøst-Norge

    Tittel på innlegget: Litteraturhistorien før litteraturen.

    Forskningsfelt: Norrøn filologi, norskdidaktikk, norsk språk.

  • John Brumo, NTNU

    Tittel på innlegget: Modernisme som litteraturhistorie.

    Forskningsfelt: Norsk modernistisk litteratur, 1930-tallets romaner, Knut Hamsuns forfatterskap, Dag Solstads forfatterskap og litteraturdidaktikk. 

  • Merete Morken Andersen, Universitetet i Sørøst-Norge

    Tittel på innlegget: Følelsenes og de små tings litteraturhistorie. Om digital humaniora og interaktiv litteraturhistorieformidling.

    Forskningsfelt: Det moderne gjennombruddet, skriveundervisning, interart, digital humaniora, kreativ akademisk skriving, livsfortellinger, biografiske tekster.

  • Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger

    Tittel på innlegget: Oppsummering og kritikk.

  • Sveinung Nordstoga, Universitetet i Sørøst-Norge

    Tittel på innlegget: Der litteratur blir til. Refleksjonar omkring staden som dimensjon i litteraturhistoria.

    Forskningsfelt: Lærebokhistorie, litteraturhistoriedidaktikk, songlyrikk, faghistorie.

  • Knut Hoem, NRK

    Tittel på innlegget: Slik fortalte vi litteraturhistorien! Tanker og baktanker rundt det å lage litteraturhistorie på radio.

    Forskningsfelt: Litteraturanmelder i NRK. Medprogramleder i podkasten Norheim og Hoem fortel litteraturhistoria. Cand. Philol med tysk som hovedfag. Har utgitt to bøker: Berlin. En veiviser (2010, 2016) og Lieblingsorte Oslo und Bergen. (2019).

  • Per Thomas Andersen, Universitetet i Oslo

    Tittel på innlegget: Fra hagiografi til performativ biografisme. Biografiens plass i litteraturhistorien etter den autofiksjonelle vendingen.

    Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Siste utgivelse: Rimbereids lyrikk. Hendelser og poetiske øyeblikk, 2018. Under utgivelse: Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse, 2019.

  • Yngvil Beyer, Nasjonalbiblioteket

    Tittel på innlegget: Litteraturhistoriens hvem. Navneforekomster i norske litteraturhistorier.

    Forskningsfelt: Digital humaniora, kildeutgivelser, samlingsutvikling.   

  • Jens-Morten Hanssen, Nasjonalbiblioteket

    Tittel på innlegget: Litteraturhistoriens hvem. Navneforekomster i norske litteraturhistorier.

    Forskningsfelt: Ibsen-studier, digital humaniora, tysk teater, nordisk litteratur og teater (særlig 1800-tallet).

  • Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

    Tittel på innlegget: Forfatterportrettet som ‘metode’. Om Nordahl Rolfsen som litteraturhistoriker.

    Forskningsfelt: Litteraturundervisningens historie, litteraturhistorie/kanonisering, kvinnelige forfattere (Collett, Madame de Staël, Torborg Nedreaas), salongkultur, romantisk medisin (brunonianisme). Arbeider med en bok om norskfagets kanon (med Bente Aamotsbakken).

  • Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket

    Tittel på innlegget: Camilla Collett som historiografisk utfordring.

    Forskningsfelt: Moderne litteraturhistorie. Camilla Colletts brev og forfatterskap. I ferd med å ferdigstille en kommentert utgave av Colletts brev fra perioden 1852-63.

  • Inger Vederhus, OsloMet

    Tittel: «Afften-Psalme» (1678) i læreboka. Kva skjer med diktet, og kva slags didaktiske implikasjonar har det.

    Forskningsfelt: Litteratur og didaktikk, vurdering og respons ved bruk i skrivemappemetodikk i nynorsk, Dorothe Engelbretsdatter (1634 -  1716): dikting, presentasjonar – representasjonar (1678 – 2019).

  • Lisbeth Elvebakk, OsloMet

    Tittel på innlegget: "Afften-Psalme" (1678) i læreboka. Kva skjer med diktet, og kva slags didaktiske implikasjonar har det?

    Forskningsfelt: Skriving i skolen, kritisk tenkning, lesing av skjønnlitteratur i lærerutdanningen.

Arrangører

Se også

Arrangement på Facebook: Litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor (Facebook.com).