SAMSVAR på OsloMet om barnevernet

SAMSVAR: Har barnevernet et ufortjent dårlig rykte?

Det norske barnevernet har den siste tiden måtte tåle kritikk både fra inn- og utland. På årets første Samsvar-seminar spør vi om kritikken er fortjent.

Om seminaret

Det norske barnevernet har de senere årene måtte tåle kritikk både nasjonalt og internasjonalt. Misnøyen dreier seg ofte om saker der barn plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke. I årets første Samsvar-seminar inviterer vi til innlegg og debatt om kritikken er fortjent eller ikke.

I løpet av de siste 15 årene har stadig flere barn mottatt tiltak fra barnevernet, og det er særlig hjelpetiltak i hjemmet som øker (ifølge tall fra SSB). Forskning viser at de aller fleste er fornøyde med disse hjelpetiltakene. Likevel er det først og fremst tvangssaker med omsorgsovertakelser uten foreldrenes samtykke som bidrar til fete avisoverskrifter og negativ omtale av barnevernet. 

I denne utgaven av Samsvar vil vi rette fokuset på tvangssakene: Er det måten de håndteres på, eller er det organiseringen og det overordnede systemet som bidrar til å skape det dårlige ryktet? Vi kommer til å konsentrere oss om det siste.

NB! Påmeldingsfrist fredag 28. februar

Program

Hva skyldes de øst- og sentraleuropeiske protestene mot det norske barnevernet?

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, OsloMet

Norsk barnevern har i flere år fått hard kritikk i de østlige delene av verdensdelen vår. Protestene er som regel organisert av nasjonal-konservative grupperinger, som framstiller barnevernets praksis ved omsorgsovertakelser som et ledd i en generell - og styrt – europeisk normoppløsning. Selv om denne typen kritikk lett kan avfeies, bør arbeidsinnvandrernes erfaringer tas på alvor. Blant dem har det norske barnevernet rykte på seg for å gripe inn på grunnlag av vage kriterier og å gjøre for lite for å sørge for kontakt mellom barna og de biologiske foreldrene. De kritiserer også barnevernet for å gjøre omsorgsovertakelsene irreversible.

Norsk barnevern vurdert i forhold til andre lands systemer

Professor Marit Skivenes, The Centre for Research on Discretion and Paternalism, UiB

Norge blir ofte sett på som et barnesentrert samfunn hvor barns rettigheter står høyt på agendaen, og er rangert høyt på globale oversikter over barnevelferd og oppvekstsvilkår. Samtidig ser vi blir det norske barnevernssystemet blir utsatt for sterk kritikk fra flere hold – både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan beskyttes rettighetene til barn og unge i Norge i dag? Og hva sier forskningen om hvordan det norske barnevernet fungerer sammenlignet med andre land?

Hvilke styringsnormer inngir tillit i norsk barnevern, og hvilke gjør det ikke?

Forsker Asgeir Falch-Eriksen, NOVA, OsloMet

Norsk barnevern er i et krysspress hva styringsnormer angår. Dette krysspresset gir seg til kjenne på samtlige nivåer i norsk barnevern, og det krysser i tillegg sektorer. Denne forvirringen gir tilsvarende forvirring vedrørende hvilke forventninger befolkningen skal kunne ha til vern av barn. Hvilke forventninger kan man ha til norsk barnevern, og hvordan kan vi snakke om innfrielse av forventninger til vern av barn på policynivå? Historiske linjer for styringsnormer vil bli trukket, og eksempler fra ulike policy vil bli gitt. 

Kommentarer fra:

Relevante prosjekter

Temaet for dette Samsvar-seminaret inngår som en relevant problemstilling i forskningsprosjektene Cosmopolitan turn and democratic sentiments (CONSENT) og Legitimacy Challenges, an analysis of mistrust in core institutions and the normative fundament of the welfare state, som seminarets hovedinnledere deltar i.

Gjennom prosjektene skal forskerne undersøke i hvor stor grad FNs konvensjon om barns rettigheter blir oppfattet som relevant i det offentlige ordskiftet, i lovgivning og i sentrale policy-dokumenter, blant tjenestearbeidere i barnevernet, og hvilken innvirkning negative sosiale og politiske utviklingstrender har mot legitimiteten av barneverntjenester.

Om SAMSVAR-seminarene

  • SAMSVAR

    En arena for meningsutveksling mellom praksis, politikk og forskningsfeltet.