10-årig jente holder seg for ansiktet med foreldre i bakgrunnen. Foto: colourbox

SAMSVAR: På tide å snakke om lekser ... igjen?

Det er nå gått over et år siden skolene stengte og elevene måtte venne seg til en hverdag med digital undervisning. Samtidig har digitale leksehjelp-tilbud over hele landet opplevd en eksplosiv økning i antall henvendelser. Tiden er inne for å diskutere hva vi skal gjøre med leksene når pandemien tar slutt.

I denne utgaven av SAMSVAR-seminaret tar vi for oss lekser og sosioøkonomiske forskjeller i skolen.

Pandemien har på nytt blåst liv i debatten om lekser og forholdet mellom hjem og skole. Når ny forskning viser at læringstilbudet til barn og unge under koronaen har vært mangelfullt, er det mer enn tapt læringsutbytte og kunnskapshull som står på spill, også skolens evne til å utjevne sosiale forskjeller. 

Forskningen slår fast at den digitale hjemmeundervisningen har vært en utfordring for de fleste elevene, men at det er de svakeste om er rammet hardest under pandemien. Vi snakker om elever som kommer fra familier med begrensete sosiale og økonomiske ressurser, og som allerede før pandemien hadde problemer på skolen.

Dette er et par av de sentrale spørsmålene vi ønsker å adressere på seminaret:

Hvis lekser verken gir større læringsutbytte eller sosial utjevning, kan vi ikke bare innføre en leksefri skole?

I Norge er det ikke lovbestemt at elever skal ha lekser. Avgjørelsen om lekser ligger hos den enkelte skolen, og selv om det ikke er forskningsmessig dokumentert at lekser øker elevenes læringsutbytte, har de fleste skolene innført ordningen. 

Skal alle ha likt tilbud til leksehjelp, eller bør det være behovsprøvd?

Retten til tilpasset opplæring er lovregulert. Ideelt sett skal leksene tilpasses den enkelte eleven. I praksis leverer lærerne et undervisningsopplegg som er tilpasset «de fleste» elever.

Leksehjelp er et tilbud til elevene som harmonerer med denne lovreguleringen, men behovet er større enn tilbudet. Leksehjelp baserer seg dessuten ofte på frivillighet. Det er også indikatorer på at leksehjelp gagner de mest ressurssterke elevene mest. 

Les mer:

Program

Hovedinnlegg

Tittel: Oslo-ungdom i den første koronatiden – hvordan opplevde de hjemmeskolen?

Anders Bakken er leder for Ungdatasenteret ved NOVA og OsloMet og forsker ved Seksjon for ungdomsforskning. Han har forsket på norsk ungdom siden midten av 1990-tallet, og har vært særlig opptatt av oppvekstbetingelser for dagens unge. 

Tittel: Erfaringer med hjemmeundervisning stengte skoler -hvilke konsekvenser har det hatt for eleven, læringen og foreldrene?

Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, ved OsloMet. Hennes forskningområder og faglige interesser er klasseromsforskning, kjønn, oppgaveskriving, kvalitative metoder, kreativitet, arbeidsplaner og selvregulering.

Kommentarer

Ordstyrer: Hallvard Lavoll, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon. Seksjon for samfunnskontakt og forskningsformidling ved OsloMet.

Velkommen til seminar!