Abstrakts Trygdeforskningsseminaret 2021

Abstraktene til Trygdeforskningsseminaret 2021. Ordnet alfabetisk etter forfatter.

Se programmet og finn mer informasjon om seminaret.

Abstrakts

  • Ballo & Alecu

    Disabled people’s stable labour market attachments: A sequence analysis of employment trajectories

    • Jannike Gottschalk Ballo (AFI, OsloMet)
    • Andreea Alecu (SIFO, OsloMet)

    Previous research aiming to explain disabled people’s disadvantages in the labour market has focused primarily on transitional factors between school and work, wage gap or individual level background characteristics as explanations for entry (or no-entry) into the labour market.

    There is a lack of longitudinal studies that map how disabled people fare in the labour market over time. Therefore, the objective of this paper is to identify characteristics associated with stable employment paths of long-term disabled working people.

    Social sequence analysis is applied to Norwegian national administrative data to create a typology of longitudinal labour market attachments for 13 birth cohorts (1971-83) of disabled individuals followed between the ages 20 and 34, subsequently logistic regression is used to predict trajectory type affiliation.

    We identify four main types of trajectories: 1) permanently work-disabled, 2) stable employment, 3) unstable employment, and 4) labour market marginalization.

    While controlling for severity of disability, we find that men are more likely than women to have stable employment trajectories, and women are more likely to experience unstable employment or trajectories of marginalization. Higher education, as well as parents’ higher education are statistically significant determinants of stable employment. Birth cohort is not associated to trajectory type. 

    Keywords: life course theory, social sequence analysis, disability, employment trajectories

  • Bratberg, Monstad & Steskal

    Consequences of drop-out from upper secondary education

    • Espen Bratberg 
    • Karin Monstad 
    • Darina Steskal

    This paper analyses the consequences of drop-out from upper secondary education. We focus on students at the vocational track, where the dropout rate is particularly high. It is well known from previous research that school dropout is strongly associated with weak labour market attachment in adulthood. The research question is whether this relationship is causal or simply a reflection of underlying individual characteristics which increase both the risk of school drop-out as well as of labour market exclusion.

    We apply an instrumental variable approach, where the (presumably) exogenous dropout predictor is local variation in the probability of being offered an apprenticeship contract.

    To analyze dropout, we merge data from several administrative registries in Norway, which give information on labour market performance, receipt  of social security and social assistance, educational preferences and achievement, number of applications for apprenticeships and contracts signed, demographic information, health and health care utilization. Our sample includes birth cohorts 1993-1995 and counts 101 046 individuals enrolled at the second year of vocational education in the school years 2010-2013. 

    Our explanatory variable of interest, dropout, is defined as not having completed upper secondary education by the age of 21, while we measure outcomes at the age of 23.  

    Descriptive statistics report a dropout rate of 32 percent for the whole sample. First stage results show that our instrumental variable, the ratio of contracts signed to number of applicants, has the expected negative effect on dropout and is statistically highly significant.

    Key words: dropout, apprenticeship, instrumental variable

  • Brekke, Ugreninov & Alecu

    Utdanningsoppnåelse blant ungdom med funksjonsnedsettelser: hvilken betydning har sosioøkonomisk bakgrunn?

    • Idunn Brekke (FHI)
    • Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet)
    • Andreea Alecu (AFI, OsloMet)

    Ifølge human kapital-teorien er investering i høyere utdanning viktig for innpass i arbeidslivet og fremtidig økonomisk vekst. Barn og unge med funksjonsnedsettelser kan ha behov for tilrettelagt undervisning, noe de også har krav på i henhold til opplæringsloven, men forskning tyder på at skolen har en stor utfordring i å tilpasse seg denne elevgruppen Videre er det en tendens til at tilgang til stønader og tjenester unge med funksjonsnedsettelser har krav på avhenger av sosioøkonomisk bakgrunn, innvandrerbakgrunn og bosted. 

    I hvilken grad slike forhold påvirker utdanningsoppnåelsen til ungdom med nedsatt funksjonsevne belyses i denne artikkelen. Vi benytter registerdata og tar utgangspunkt i personer født i perioden 2000 til 2005 (n=452,507) med påkoblet informasjon om eventuelle diagnoser, bostedsregion og utdanningsoppnåelse. Nærmere bestemt søker vi å analysere sannsynligheten for å fullføre grunnskole og videregående utdanning for ungdom med funksjonsnedsettelser sammenlignet med øvrig ungdom.

    Vi vil også se på sannsynligheten for å starte i videregående utdanning. Videre vil vi også for de elevene som har fullført grunnskolen se på utdanningsprestasjoner målt med grunnskolepoeng.

    Det er godt dokumentert at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for barnas utdanningsoppnåelse. Det vi derimot vet mindre om er om sosioøkonomisk bakgrunn har ulik betydning for ungdom med funksjonsnedsettelser sammenlignet med øvrig ungdom når det gjelder utdanningsprestasjoner.

    Ettersom vi har informasjon om foreldrenes utdanning og inntekt samt deres deltakelse i arbeidslivet kan vi belyse dette spørsmålet. 

    Foreløpige resultater viser at sosioøkonomisk bakgrunn er generelt viktig for ungdoms utdanningsoppnåelse, men det kan tyde på at denne sammenhengen er noe sterkere for ungdom med funksjonsnedsettelser sammenlignet med øvrig ungdom. 

  • Dahl & Hærnes

    Making Activation for Young Welfare Recipients
    Mandatory

    • Espen S. Dahl
    • Øystein Hernæs

    Activation policies to promote self-sufficiency among recipients of welfare and other types of benefits are becoming more common in many welfare states. We evaluate a law change in Norway making welfare receipt conditional on participation in an activation program for all welfare recipients below the age of 30.

    Analyzing the program's staggered implementation across municipalities with several modern event study estimators, we estimate that the law change had fairly precise 0-effects on benefit receipt, work and education. We also do not find any effects on the probability of being out of work or of being in employment, education, or labor market programs.

    Qualitative evidence suggests that the zero effect may be due to the law change only impacting the participation of recipients with low expected gain from activation.

  • Dahl

    Activating young welfare recipients

    • Espen S. Dahl

    Activation policies to promote self-sufficiency among recipients of welfare and other types of benefits are becoming increasingly common in OECD welfare states. This paper uses a gradual introduction of stricter activation of welfare recipients in Norwegian municipalities to estimate the causal effect such programs have on welfare dependency and self-sufficiency.

    The results show that introducing activation reduces the number of people receiving welfare benefits. This reduction is, however, not accompanied by improved self-sufficiency but rather by an increase in the number of people on disability.

  • Butenko & Mykletun

    Predictors of turnover intentions of IPS employment specialists

    • Daniil Butenko
    • Arnstein Mykletun
    Introduction

    Individual placement and support (IPS) is a vocational rehabilitation program for people with severe mental illness. The key problems in the implementation of the program is high turnover of employment specialists – IPS service providers. By losing staff with developed job skills, continuity of service provision is jeopardized and additional funding for the recruitment and training of new employees is needed.

    Objectives

    We aimed to establish employment specialists’ predictors of turnover intentions. 

    Methods

    In this survey-based longitudinal study, we collected data from 38 employment specialists over four data collections in 2019-2020 in northern Norway, using validated scales. Turnover intentions measured via Turnover intention scale were the main outcome, known to be associated with actual turnover. A linear regression modelling was used to analyze data.

    Results

    Using results obtained from the multivariable linear regression models we found that Negative emotionality (NE) personality trait had indirect effect on turnover intentions through job satisfaction and work stress. The models were adjusted for age and gender. The total standardized effect of NE on turnover intentions was 0.60.

    After including mediators in the model, the adjusted standardized effect decreased to β = 0.21 (Figure 1). Total indirect standardized effect of NE on turnover intentions through job satisfaction was a1*a2 = 0.22; through work stress b1*b2 = 0.17. The model explained 65.5% of the variation in turnover intentions.

  • Fevang & Øien

    Arbeidsmarkedseffekter av kommersialisering i barnehagenæringen

    • Elisabeth Fevang
    • Henning Øien
    Motivasjon

    Barnehagenæringen er i endring. I perioden 1995-2017 har andelen kommunale og ideelle barnehager blitt redusert med henholdsvis 6 og 23 prosentpoeng, mens andelen private kommersielle barnehager har økt med 30 prosentpoeng. Det finnes lite forskning fra Norden på effekter av kommersialisering på lønns- og arbeidsvilkår med bruk av objektive mål som lønn, sykefravær, arbeidstid osv. (Bjøru mfl., 2019; Gautun mfl. 2013).

    I denne artikkelen undersøker vi hvordan kommersialiseringen av barnehagenæringen kan påvirke sykefravær, lønns- og arbeidsvilkår til ansatte.

    Data og metode

    Vi bruker registerdata med informasjon om inntekt, sysselsetting, sykefravær og mer langvarige trygdeytelser som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og AFP for personer som jobbet i barnehager ved inngangen av år t. (basisåret).  Vi kobler registerdataene med informasjon om barnehagene fra BASIL som inneholder opplysninger om bl.a. type barnehage, størrelse, og eierskifter.

    For å undersøke hvordan arbeidsvilkår blir påvirket av kommersialisering studerer vi oppkjøp av offentlig og ideelt drevne tilbydere. Vi identifiserer alle offentlige og ideelle barnehager som har blitt kjøpt opp av private kommersielle aktører i løpet av år t+2.

    Vi undersøker så ansattes inntekts- og trygdetilbøyelighet et år etter (dvs.t+3) sammenliknet med ansatte i barnehager som ikke blir kommersialisert.  Grunnen til at vi tar utgangspunkt i ansatte to år før eierskifte skjer er at det kan ha vært kjent blant ansatte en stund før det faktisk skjer.  

  • Fredriksen & Stølen

    Arbeidsmarkedseffekter av kommersialisering i barnehagenæringen
    • Dennis Fredriksen (Statistisk sentralbyrå)
    • Nils Martin Stølen (Statistisk sentralbyrå)

    Dagens AFP-ordning kan være uforutsigbar både for arbeidstakere og bedrifter. For at en arbeidstaker skal kunne oppnå ytelsene, er det nødvendig at visse kvalifikasjonskrav er oppfylt. Dersom det er tilfelle, blir ytelsene beregnet på grunnlag av alle år i arbeid selv om en liten del av dette er utført i en AFP-bedrift. Dersom en ikke fyller vilkårene, får en ingen ytelse overhodet selv om en kan ha et langt yrkesliv i AFP-bedrifter bak seg.

    I tariffoppgjøret mellom LO og NHO våren 2018 ble det enighet om å utrede alternativer til den gjeldende ordningen. Målet har vært å sikre bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva en får utbetalt i pensjon samtidig som ordningen skal være økonomisk solid over tid.

    Utredningen har bestått i å identifisere et mulig handlingsrom for endringer og etablere rammer for løsninger som kan balansere ulike hensyn. Beregningene av alternative pensjonsmodeller og overgangsløsninger er utført ved hjelp av Statistisk sentralbyrås Mosart-modell.

    Nøkkelord: Pensjonsytelser, AFP

  • Gjersøe & Strand

    Implementeringen av Supported Employment for unge i NAV – profesjonalisering av aktiveringsarbeidet?

    • Heidi Moen Gjersøe (VID vitenskapelige høgskole og OsloMet)
    • Anne Hege Strand (Fafo)

    Nøkkelord: Bakkebyråkrater, NAV, Supported Employment

    NAV-reformen reorganiserte førstelinjen for at tjenestetilbudet skal stå i sentrum og favne en bred brukergruppe. NAV har senere blitt kritisert for å ha for lite kunnskap om arbeidslivet, og for å gi for standardisert oppfølging. Satsninger som skal dreie NAV mot å bli en mer kunnskapsbasert og responsiv tjeneste som bidrar til å nå målet om flere i arbeid inkluderer metoder som Supported Employment (SE), samt prioritering av unge.

    Basert på 22 intervjuer med ansatte og ledere i fem NAV-kontorer i tre fylker, ser vi i denne artikkelen nærmere på hvordan SE og oppfølging av unge utspiller seg i NAV-kontorene. Representerer satsningen på unge og på metoder som SE en profesjonalisering av aktiveringsarbeidet i NAV?

    I artikkelen finner vi at SE er en ressurskrevende metode å følge som blant annet krever mye «utetid» fra kontoret og dermed en ny måte å jobbe på i NAV. Det krever stor oppmerksomhet overfor arbeidsgivere og er organisert i spesialiserte team. Siden SE-veilederne konsentrerer seg om relasjonsarbeidet overfor arbeidsgivere, er de avhengig av å følge opp brukere som er vurdert som høyt motiverte. Ungdomsveiledere som ikke jobber etter SE-metoden er tilsvarende like opptatt av relasjonsarbeid, men med brukerne, som krever mye oppfølging.

    Artikkelen argumenterer for at SE og annen, arbeidsrettet oppfølging av unge representerer ulike former for spesialisering innenfor NAV-kontoret der ressurskrevende relasjonsarbeid er en sentral del av kompetansen. Artikkelen diskuterer hvordan disse ulike formene for spesialisering kan knyttes til profesjonalisering av aktiveringsarbeid.

  • Grødem & Kitterød

    Støtte til omfordelingsmekanismer i alderpensjonen: er det et kjønnsgap?

    • Anne Skevik Grødem, forsker 1 (Institutt for samfunnsforskning)
    • Ragni Hege Kitterød, forsker 1 (Institutt for samfunnsforskning)

    Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger, altså det fenomenet at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Mulige kjønnsforskjeller i holdninger til utformingen av pensjonssystemet er imidlertid lite studert, selv om pensjonssystemet har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen.

    De studiene som finnes, har undersøkt oppslutning om typisk «kvinnevennlige» ordninger, for eksempel omsorgsopptjening. Basert på en survey fra 2019 analyserer vi kvinners og menns syn på tre sentrale prinsipper: 1) Ingen alderspensjonister skal være fattige, 2) høyere inntekt bør gi mer pensjon, og 3) alle bør få lik pensjon.

    Det første prinsippet har sterk oppslutning blant begge kjønn, men kvinner er enda mer positive enn menn, også etter kontroll for demografiske og sosioøkonomiske faktorer. Kvinner mener sjeldnere enn menn at høyere inntekt bør gi mer pensjon, og oftere at pensjonen bør være flat, men disse kjønnsforskjellene forsvinner når vi justerer for sosioøkonomiske faktorer.

    Det ser ikke ut til at kvinner er mer likhetsorienterte enn menn når det er mye som står på spill. Det er en sterk negativ sammenheng mellom inntekt og likhetsorientering blant begge kjønn. Menn med nedsatt helse er dessuten mer likhetsorienterte enn menn med god helse, og samboende kvinner er mer likhetsorienterte enn gifte kvinner, noe som tyder på at kvinner og menn har ulike oppfatninger om hva som utgjør viktige ressurser i pensjonsalderen.

    Analysene viser et komplekst mønster for pensjonssystemets legitimitet, både når det gjelder betydningen av kjønn og andre faktorer.  

    Nøkkelord: pensjon, likestilling, omfordeling

  • Heglum

    Enduring stability in changing times. Complexity and de-standardization of young adult’s labor market attachment trajectories across 19 complete birth cohorts

    • Mari Heglum

    Keywords: Young adults, labor market attachment, sequence analysis 

    Increased variability of the young adult life course is taken for granted in many accounts of the lives of contemporary youth. This paper assesses complexity and de-standardization of young adult’s labor market attachment patterns in cohorts born 1971-1990.

    Sequence analysis is applied to longitudinal full population registry data to map changes between cohorts for male and female young adults in general, and for young adults who have spent time outside of education, employment, and training (NEET) at some point during early adulthood. 

    Findings indicate that rather than observing any general pattern of increasing complexity, labor-market attachment patterns display enduring stability during an historical period of rapid globalization and changes in the labor market. However, trajectories are highly structured by gender and membership in the NEET-group.

    NEET-trajectories are the most variable. Female trajectories are more complex and de-standardized than male trajectories, and display stability over time. While, male trajectories are less complex, they have become increasingly de-standardized across cohorts, resulting in some convergence between the genders.

    However, this development is mainly propelled by changes in the pattern of labor market attachment among young men whose parents have little education.

  • Hermansen & Dahl

    Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index (MJEI) based on five Norwegian nationwide Survey of Living Conditions on work environment

    • Åsmund Hermansen, førsteamanuensis (OsloMet)
    • Espen S. Dahl, professor (OsloMet)

    The aim of this study is to (i) construct and validate a job exposure index for mechanical job exposures and (ii) test its predictive validity for individual reported lower back pain and long-term sick absence, as well as disability benefits, long-term sick leave and mortality using register data.

    We utilize data from the Norwegian nationwide Survey of Living Conditions on work environment in 2006, 2009, 2013, 2016 and 2019. Occupations are classified on a 4-digit level based on the Norwegian version of the International Standard Classification of Occupations (ISCO-88).

    We validate the agreement between the individual- and occupational-based mechanical exposure index (MJEI) estimates using Spearman`s Rho, sensitivity and specitivity measures. The predictive validity of the mechanical job exposure matrix was tested investigating the association between individual reported lower back pain and long-term sick absence and the individual- and MJEI estimates.

    Furthermore, we investigate the association between disability benefits, long-term sick absence, and mortality, retrieved from register data, and the occupational-based mechanical exposure (MJEI) estimates.

    The analysis shows a fair-to-moderate overlap between the occupational-based mechanical exposure index (MJEI) and the index based on individual reported exposures. The MJEI predicts both individual reported lower back pain and long-term sick leave, as well as disability benefits, long-term sick absence, and mortality using register data.

    Keywords: Job Exposures, health, register data, work environment

  • Hærnes & Røgeberg

    En effektevaluering av regelendringer for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

    • Øystein Hernæs (Frischsenteret)
    • Ole Røgeberg (Frischsenteret)

    Dette prosjektet vil undersøke to regelendringer fra 1.2.2020 der de økonomiske vilkårene for nye, unge AAP-mottagere ble endret for å gjøre AAP mindre attraktivt relativt til inntektsbringende arbeid og andre ytelser og tiltak. Minsteytelsen for personer under 25 år ble redusert med en tredjedel fra 2G, og ung ufør-tillegget på 0.44 G ble fjernet.  

    Målsetningen med prosjektet er å identifisere troverdige kausale effekter av regelendringene på søkeadferd og utfall for målgruppen. Vi vil ta utgangspunkt i et difference-in-differences («DiD») design, basert «kontrollgrupper» med antatt samme utvikling i utfall som behandlingsgruppen ville hatt i fravær av regelendringene.

    I den nåværende fasen av prosjektet vil vi utarbeide en detaljert analyseplan. Først når dette er ferdig, utleveres data fra perioden etter regelendringen.

    Pre-reform data vil bli benyttet på tre måter i den første fasen av arbeidet: 

    1. Ettergå antagelser (som at tidsutviklingen for en aldersgruppe er lik for dem med høy og lav inntekt, eller at ung ufør-tillegget var sjeldent for dem med høy inntekt).
    2. Sikre at modeller ikke finner resultater for fiktive reformer i pre-reform perioden (placebo-reformer).
    3. Undersøke i hvilken grad analyseoppsett og dataomfang vil være tilstrekkelig til å avdekke effekter av plausibel størrelse: ved å legge til fiktive reformeffekter i pre-reformdata, kan vi undersøke hvor godt disse lar seg gjenfinne med planlagte analyser.
  • Jansen

    The Hidden Costs of Competitive Tendering - Labor and Health effects on Norwegian Bus Drivers 

    • Halvard Jansen, stipendiat (Institutt for økonomi, UiB)

    In this paper, we analyze the individual-level effects of implementing competitive tendering (CT) as a means to award bus routes in Norway. More specifically, we study the health and labor effects of such implementation on Norwegian bus drivers in the years between 2003-2014.

    Using event study methodology and variation in implementation dates across municipalities, we find significant short- and long-term effects of competitive tendering implementation on the sickness absence of bus drivers in tendered municipalities.

    Furthermore, there is some evidence of increased GP expenditure in the short-term, as well as a transient increase in both average labor income and the in the incidence of cardiovascular symptoms related to stress.

  • Jensen

    School-to-work transitions and the role of mental health disorders

    • Maria Reinholdt Jensen, ph.d.-student (OsloMet)
    • Åsmund Hermansen, førsteamanuensis (OsloMet)

    Marginalization and unemployment of young people is a major concern in many European countries. Long periods of worklessness and social exclusion in youth affect subsequent living condition negatively. Thus, youth can be seen as a critical life stage, but also a window of opportunity for policy interventions to make the transition from school to work a success. Therefore, it is important to understand why some young people end up in ‘exclusion’ instead of ‘work’.

    Worklessness and exclusion related to poor mental health seem to a be an especially prominent problem. The purpose of this study is to explore the life course trajectories of Norwegian adolescence using sequence analysis and to investigate the role of mental health disorders on school-to work-transitions.

    We use sequence analysis to investigate the life course trajectories for all Norwegians born in 1992 in a 10-year period (2008-2017), when the individuals were between 16 and 25 years old.

    Through the Norwegian Patient Registry, we have identified cohort-members who in the observations period have been in contact with the health care system due to a mental disorder. In addition, we have gathered information about high school completion and family resources like parent’s educational level, health and income. 

    Keywords: school-to-work transitions, mental health disorders, social exclusion

  • Kann & Grønlien

    Midlertidige helserelaterte ytelser til unge – har vi misforstått utviklingen?

    • Inger Cathrine Kann
    • Eirik Grønlien 

    Det har i flere offentlige utredninger vært knyttet bekymring til økningen i antall unge som kommer inn på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 2010, sammenlignet med de tre tidligere ytelsene som AAP erstattet. Denne bekymringen var også en viktig del av begrunnelsen for lovendringene på AAP i 2018 og 2020.   

    Vi ser i denne artikkelen på tilstrømming til AAP og langtidssykefravær etter inntekt, og sammenligner de mellom 18 og 29 år med aldersgruppene 30-39 og 40-49 år. Vi finner en nedgang i langtidssykefraværet samtidig som AAP øker. Ser man langtidssykefravær og AAP under ett, er utviklingen lik for de under 30 år som for de andre aldersgruppene.  Vi tror på bakgrunn av våre funn at det er viktig å inkludere langtidssykefravær i forskning på unge på helseytelser. 

    Vi finner også at andre grupper med lav inntekt har samme utvikling som unge. Det ser ut til at utviklingen kan knyttes til minstesatsen på AAP på 2 G. For de med inntekt under 2 G er AAP ofte den ytelsen som gir høyest utbetaling dersom man blir syk. Etter folketrygdloven (Ftrl. §8-48 og §11-27) skal man tilbys, og har man rett på den ytelsen som gir høyest stønad. Unge er oftere enn andre aldersgrupper i en situasjon der minstesats på AAP lønner seg fremfor sykepenger (lav og ustabil inntekt, og/eller i utdanning).  

    (Publisert i Arbeid og velferd nr.1-2021. Vi planlegger flere analyser med utgangspunkt i dette funnet).

    Nøkkelord: Arbeidsavklaringspenger, sykefravær, unge på helseytelser, uføretrygd

  • Kolstad

    Arbeidsgivers sykdomsforståelse og håndtering av lettere psykiske lidelser hos egne ansatte og jobbsøkere - En kvalitativ studie av norske arbeidsgivere

    • Julie Brevik Kolstad (NOVA, OsloMet)

    Yrkesdeltakelse for personer med lettere psykiske lidelser er en politisk målsetning.

    Samtidig viser forskning at personer med psykiske lidelser er mer utsatt for stigmatisering og kan ha vansker med adgang til eller å beholde jobben. I denne studien benyttes kvalitative intervjuer med arbeidsgivere som har lang erfaring med personalansvar, for å belyse både begrensende og muliggjørende aspekter for inkludering på det ordinære arbeidsmarkedet. 

    De fleste arbeidsgivere knytter psykiske helseproblemer til bekymringer om lav arbeidskapasitet, samtidig som årsaken til psykiske helseproblemer er viktig for denne vurderingen. Funnene viser at det er større aksept for mentale helseproblemer som kan knyttes til legitime årsaker. Enkelte lidelser anses å være selvforskyldte der personen egentlig burde «ta-seg-sammen» og disse lidelsene inngår ikke i arbeidsgivernes sykdomskategorisering.  

    Gjennomgående baserer arbeidsgivere sine beslutninger på subjektiv rasjonalisme, dermed er det få som er opptatt av den helhetlige samfunnsgevinsten av et inkluderende arbeidsliv. Arbeidsgiver kan sette pris på åpenhet, men er ærlige på åpenhet ikke alltid lønner seg. Flere arbeidsgiveren omtaler inkludering som «idealisme». Det er få som trekker frem muligheten for å ha lettere psykiske lidelser over tid og kunne «opptre» i denne rollen på arbeidsplassen, og hvordan arbeidsgiver kan bidra til mer «varig» tilrettelegging fremfor forbigående tiltak.

  • Lamøy & Myhre

    Mulig samfunnsgevinst av arbeid fremfor uføretrygd

    • Eirik Lamøy
    • Andreas Myhre

    I denne analysen anslår vi de samfunnsøkonomiske gevinstene av at en person kommer i arbeid, fremfor å motta uføretrygd. Ettersom slike beregninger ligger til grunn for prioriteringer i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, vil dette være nyttig kunnskap når det skal vurderes hvor mye som skal investeres i oppfølging og tiltak for personer som står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet.

    Bidraget vårt er en empirisk tilnærming til denne problemstillingen. Vi benytter forskjell-i-forskjell som metode og sammenlikner AAP-mottakere med overgang til arbeid med mottakere som har overgang til uføretrygd. Samfunnsgevinsten anslår vi med standard prinsipper for samfunnsøkonomisk analyse, der vi beregner de prissatte gevinstene av arbeid fremfor uføretrygd frem til personene vil nå pensjonsalder. Siden mottakere med overgang til arbeid vil ha bedre helse og arbeidsevne, bør anslaget vårt forstås som en øvre grense av den sanne samfunnsgevinsten. 

    Vi beregner en øvre samfunnsgevinst av at en AAP-mottaker kommer i arbeid, fremfor å motta uføretrygd, på i gjennomsnitt 4,7 millioner kroner per person. Samfunnsgevinsten er størst for unge mottakere, siden de har potensielt flere år igjen i arbeidslivet enn eldre. Blant mottakere 20-29 år beregner vi en øvre samfunnsgevinst på i gjennomsnitt 6,4 millioner kroner per person.

    Til tross for at anslagene våre burde forstås som en øvre grense, er de langt lavere enn foreliggende anslag som i hovedsak benytter seg av regneeksempler under enkle forutsetninger.

    (Artikkelen er publisert i Arbeid og Velferd nr. 2, 2021)

    Nøkkelord: Samfunngevinst, arbeid, uføretrygd

  • Myhre

    Hvordan burde uføretrygd avkortes mot arbeidsinntekt i ny uføretrygd?

    • Andreas Myhre

    Ny uføretrygd skulle gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med arbeid. I det nye regelverket blir uføretrygden gradvis avkortet mot arbeidsinntekten som overstiger en inntektsgrense. På den ene siden kan lav avkortning av uføretrygd gi høyere arbeidsdeltakelse og høyere velferd blant trygdemottakere. Samtidig kan et mer økonomisk attraktivt trygdesystem føre til økte offentlige utgifter, og at flere individer som tilfredsstiller kravene for uføretrygd søker seg til programmet. Det er dermed uklart hvordan ulike avkortningsregler påvirker de samlede offentlige utgiftene til uføretrygd.

    Dette prosjektet analyser hvordan uføretrygdede responderer på økonomiske insentiver som følge av en høyere inntektsgrense på arbeidsinntekt. Etter uførereformen i 2015 ble inntektsgrensen fastsatt til 0.4 ganger grunnbeløpet, eller omtrent 37,000 kr i 2016. Denne inntektsgrensen gjaldt i første omgang kun for uføre som fikk innvilget trygd etter 1. januar 2015.

    Uføretrygdede med innvilgelsestidspunkt før denne datoen fikk derimot en midlertidig inntektsgrense på 60,000 kr til og med 2018. Jeg kan dermed sammenlikne to tilnærmet like grupper med forskjellige insentiver til å arbeide, og analysere hvordan en høyere inntektsgrense påvirker samlede offentlige utgifter.

    Jeg finner at uføre med den høyere inntektsgrensen har ca. 1,000 kr mer arbeidsinntekt i gjennomsnitt og ca. 1 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å ha noe arbeidsinntekt sammenliknet med uføre med den lavere inntektsgrensen. Videre utnytter jeg forskjellene i inntektsgrenser til å beregne inntektselastisiteter. Dette er sentrale parametere for politikkutforming og kan brukes for å vurdere responsen til alternative avkortningsregler.

  • Myhre & Kann

    Har nytt AAP regelverk påvirket hvor raskt mottakerne kommer i aktivitet?

    • Andreas Myhre 
    • Inger Cathrine Kann

    Den 1. januar 2018 ble det innført omfattende endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Maksimaltiden på AAP har blitt redusert fra 4 til 3 år og muligheten for forlengelse har blitt innskrenket. Dette vil kunne gi et insentiv for både mottakeren selv og veiledere i NAV til å komme raskere i gang med oppfølging og avklaring av arbeidsevnen.

    Vi sammenlikner en behandlingsgruppe som fikk innvilget AAP 1. kvartal 2018 mot en kontrollgruppe som fikk innvilget AAP 1. kvartal 2016. Utfall vil da være begrenset til de første to årene av AAP-løpet av to grunner: Behandlingsgruppen vil etter to år være påvirket av koronapandemien, mens kontrollgruppen kan være påvirket av det nye regelverket. 

    Vi vil også beskrive mottakere av AAP fra 2016-2020 og ser om det er endringer i andelen som har vært i aktivitet de to første årene etter at de fikk innvilget AAP. Vi gjør så en effektanalyse etter et RD design, der vi ser om det er brudd i kurven i januar 2018.
    Foreløpige funn viser at mottakerne fra 2018 i større grad er i arbeid og aktivitet. Samtidig svarer de oftere at de er forhindret fra å delta i planlagt aktivitet på grunn av sykdom. De avslutter AAP raskere og kommer raskere over på uføretrygd. Det er i liten grad arbeidsmarkedstiltak som har bidratt til økt aktivitetsnivå. Arbeidsmarkedstiltak har blitt redusert over tid, og Nav kan forskyve når i forløpet de benyttes. Det er en svak økning de første månedene etter innvilgelse. 

    Nøkkelord: Arbeidsavklaringspenger, effekt av regelendring 2018, arbeidsmarkedstiltak, oppfølging

  • Mykletun m.fl.

    Kan sykefravær reduseres ved kliniske tiltak som Raskere tilbake og Helse i Arbeid?  

    • Arnstein Mykletun
    • Nils Abel Aars
    • Ingvild Bardal
    • Oda Lekve Brandseth
    • Beate Brinchmann 

    Helse i Arbeid (HiA) ble innført i 2018, som en videreføring av Raskere tilbake (RT, 2007-2017). RT var det mest kostbare budsjetterte enkelttiltaket for redusert sykefravær i IA-avtalen [1], og HiA er også det. Formålet med både RT og HiA er å redusere sykefravær, øke sysselsetting og å unngå langvarige trygdeforløp. Virkemidlet er å levere helsetjenester spesielt utviklet for å nå dette målet. Det finnes ingen effektevaluering av verken RT eller HiA, og det finnes heller ingen internasjonal effektevaluering som ligner nok til å kunne ha direkte overføringsverdi. 

    Det er iverksatt et multisenter randomisert kontrollert studie ved fem HiA-kliniker for å effektevaluere tiltaket. Totalt 2500 pasienter vil randomiseres i tre like grupper til raskt tilbud ved HiA (2-4 uker etter henvisning), vanlig tilbud ved HiA (tilbud 12-14 uker etter henvisning) og ventelistekontroll (tilbud etter 52-54 uker venting). Dette prosjektet er finansiert av Helse Nord RHF. 

    Det er også iverksatt en RCT for effektevaluering av det å fokusere spesifikt på arbeidsmiljø, barrierer mot retur til arbeid og motivasjon, hvor kun ordinær helsehjelp er kontrollgruppen. Prosjektet er finansiert av IA/FoU-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Totalt 800 pasienter randomiseres i like andeler fordelt på fem klinikker. 

    Det planlegges også en RCT for effektevaluering av å fremme gradert sykmelding, med et tilsvarende design som ovennevnte. 

    Prosjektene er godkjent av REK og vi rekrutterer nå pasienter. Det vil ikke være noen resultater tilgjengelig innen konferansen. Formålet med presentasjonen er å orientere om pågående prosjekter, og drøfte prinsipielle og teoretiske spørsmål knyttet til denne typen kliniske tiltak for reduksjon i sykefravær. 

  • Sadeghi, Alecu & Terum

    The links between deservingness perceptions and social obligation orientations: a study of Norwegian street-level bureaucrats

    • Talieh Sadeghi (OsloMet)
    • Andreea Ioana Alecu (OsloMet)
    • Lars Inge Terum (OsloMet)

    Deservingness theory was originally developed to understand popular support for targeted social rights. We substantiate this theory by asking to what extent there is a relationship between Norwegian street-level bureaucrats’ deservingness perceptions (CARIN criteria) of social assistance recipients on the one hand, and their attitudes towards social obligations and simulated sanctioning behaviour on the other?

    Based on a national survey of 817 street-level bureaucrats, descriptive analysis showed that social assistance recipients are seen as highly deserving, especially with regards to the deservingness criteria control and need. Further, with the exception of the identity criterion, all other deservingness criteria were associated to street-level bureaucrats’ obligation attitudes.

    More specifically, those who to a high degree perceive social assistance recipients as in control of their predicament, neither in great need of support nor seen as part of one’s own in-group are more likely to embrace welfare-to-work policies. However, only the identity criterion was significantly related to simulated sanctioning behaviour.

    In other words, street-level bureaucrats who to a high extent perceived social assistance recipients as part of one’s own in-group, display lower probability of sanctioning recipients who violate activity requirements.

    We conclude that there are indeed systematic relationships between deservingness perceptions among street-level bureaucrats and their obligation attitudes and simulated sanctioning behaviour, but these relationships are rather weak, especially concerning the latter.  

    Key words: Deservingness theory, Street-level bureaucrats, social assistance, welfare-to-work

  • Sandtorv m.fl.

    Does the IPS have merit to reduce disability rates? 

    • Elisabeth Sandtorv (Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse, Nordlandssykehuset HF; Klinisk institutt I, Det medisinske fakultet, UiB, og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF (presenterer)
    • Beate Brinchmann (Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse, Nordlandssykehuset HF)
    • Miles Rinaldi (Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse, Nordlandssykehuset HF og NHS London)
    • David McDaid (London School of Economics)
    • Eoin Killackey (Orygon & University of Melbourne)
    • Arnstein Mykletun (Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse, Nordlandssykehuset HF; Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF; Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnsmedisin, UiT)
    Introduction

    Individuals with a moderate or severe mental illness often struggle to take part in the work force, and are more likely to be unemployed compared to the general population. This patient group is also usually on welfare benefits during most of their adult life. There is strong evidence from randomized controlled trials (RCTs) that Individual Placement and Support (IPS) can increase employment in patients with severe mental illness. Despite the overwhelming evidence on efficacy in favor of IPS over current practice, the societal consequences of implementation of IPS are still largely unknown.  

    Objectives

    We aim to study the effectiveness of IPS implementation on the societal level with disability pension award as outcome. Will disability pension award rates decrease in areas where IPS is implemented, compared to control areas where IPS is not implemented? 

    Methods and data

    The study population consists of individuals receiving AAP between 2010-2019 for any mental disorder. We compare a municipality where IPS is implemented during the observation period (treatment group) with 10 control municipalities where IPS is not implemented during the observation period (control group). We use a difference-in-differences analysis to estimate if IPS implementation has merit to reduce disability pension incidence rates. 

    Results

    Preliminary results indicate that IPS implementation reduced disability pension award incidence rates. 
    Conclusion: More than 20 RCTs have provided overwhelming evidence on the efficacy of IPS over current practice in increasing employment rates in patients with moderate to severe mental disorder. However, evidence on efficacy from RCTs may sometimes be difficult to translate into effectiveness when implemented in ordinary practice. To the best of our knowledge, this is the first study to demonstrate effectiveness on societal level of IPS implementation.  

    Funding sources

    he Norwegian Research Council of Norway, #280589 (There is strong evidence that patients with severe mental illness can be successfully employed. Is the effect sustainable long-term?) and #273665 (We know Individual Placement and Support (IPS) works in clinical trials. Can it improve outcomes for patients in the real world?)

    Keywords: vocational rehabilitation, effectiveness studies, disability pension 

  • van der Wel

    Work inclusion and social inequality: Work retention trends among cancer survivors in four Nordic countries, 1996-2017

    • Kjetil A. van der Wel (Institutt for sosialfag, OsloMet)

    Work inclusion is high on the political agenda in all the Nordic countries. Yet, while Denmark, Finland and Sweden all have reformed their sickness benefits systems in order to improve work incentives, the Norwegian sickness benefit remains high and virtually unchanged.

    In order to explore whether this may have had any long-term consequences for the work inclusion rates of people experiencing health problems in Norway as compared to its Nordic neighbours, this paper compares trends in five-year work retention among cancer survivors aged 35 to 60 years over two decades in Norway, Denmark, Finland and Sweden.

    The paper uses register data on cancer and socioeconomic conditions and present results from descriptive analyses and linear probability regression models. 

    We find improving work retention rates among cancer survivors in all countries. The slope is similar in Norway and Finland, while Sweden appears to have had largest improvement in men and Denmark in women.

    It appears that cancer-related work exclusion rates are higher in Norway than in the other Nordic countries. Also, cancer-related employment gaps among Norwegian women with cancer was much larger than among their Nordic sisters.

    Social inequalities in the employment consequences of cancer are substantial in all countries but Finland during follow-up. The older cohorts drive the improvements seen in Norway.

    In all countries but Norway, we find significant increases in work retention among cancer survivors even among 35-49-year-olds, and weaker results for the older cohorts. The paper discusses these results in relation to labour market conditions and welfare reforms. 

    Key words: employment; health; social inequality

  • Vedeler & Ugreninov

    How do the welfare state and legislations impact employers’ disability discrimination?

    • Janikke Solstad Vedeler (NOVA, OsloMet)
    • Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet)

    Disability is associated with persistent labour market disadvantages, and recent studies suggest that discrimination in the hiring process is one important explanation of unequal employment outcomes. Randomized field experiments provide a method for observing disability discrimination directly in the hiring process. However, this design alone does not provide knowledge about employer considerations about whom to call in for a job interview. 

    In this paper, we employ a mixed-method design, combining two randomized field experiments and qualitative interviews with employers from different sectors and industries (11 in the US and 30 in Norway), to reveal the causes behind disability discrimination and investigate how employers’ arguments and reflections are embedded in contextual opportunities and restraints.  

    The results from the two randomized field experiments, using fictitious wheelchair user applicants, suggests higher discrimination rates in Norway compared to the US. However, in the US, discrimination was found among employers who were not covered by anti-discrimination laws (businesses with fewer than 15 employees), this pattern was not found in Norway. Findings from the qualitative interviews suggest that employers in the US are concerned about regulatory compliance but do not employ affirmative actions. whereas Norwegian employers are less concerned with recent work life inclusion initiatives and anti-discriminatory regulations.  

    We conclude that mobility impaired applicants experience discrimination in both contexts, but that contextual factors such as policy and legislation differ in impact on considerations employers make in the hiring setting.

    Key words: discrimination, disability, field experiment

  • Wikklund, Lorentzen & Mykletun

    Disability pension trajectories of young Norwegian adults: medicalisation of mental
    health and labour market challenges
    • Sina Wittlund
    • Arnstein Mykletun
    • Thomas Lorentzen
    Background

    In this study, we retrospectively followed the educational, work and welfare-state trajectories
    of young Norwegian disability pensioners between 1993–2014. Over the observation period
    Norway underwent large-scale economic transformations which created employment
    challenges for low-skilled young people.

    Aim
    1. Identify the most typical young disability pension trajectories between 1993 and 2014
    2. Investigate if the trajectories and composition of young disability pensioners changed
      across the two cohorts?
    Expectations
    1. The composition of young disability pensioners changes in parallel with Norway's
      economic transformations
    2. Disability benefits increasingly cater for young people with primarily social (rather
      than medical) needs.
    Methods

    Using Norwegian registry data, we established two cohorts of Norwegian inhabitants aged
    18–28 years. Cohort 1 was followed from 1993 through 2003, cohort 2 from 2004 through
    2014. Inclusion criteria was individuals who were not disability pensioners during the first
    month of their cohort period but had been granted disability pension by the cohort end date.
    We used sequence analysis to identify the most typical young disability pension trajectories.

    Results

    The composition of young disability pensioners changed between the two cohorts and it
    appears that disability benefits increasingly cater for young people based on primarily social
    needs.

    Between the two cohorts there was 1) a doubling in the probability of following
    'Precarious income trajectories' 2) a decrease in the probability of following ‘Work/education
    trajectories’ and 3) an increase in the number of early school leavers.

    Conclusion

    Educational attainment should be prioritised to help improve employment prospects for low
    skilled young people and decrease welfare dependency.