UTSATT: Kunst og velferd

Konferansen er utsatt. En konferanse om kunstens plass i velferdsstaten.

Illustrasjon med ordene Kunst og velferd over strekkode

Foto: Illustrasjon av Christian Fjeldbu

Kunsten har og har hatt stor betydning både i byggingen av velferdsstaten og i danningsprosesser i mange lag av samfunnet. Men hvilken plass har den i dag i utdanningsinstitusjoner? I helsevesenet? I sosialt arbeid? På arbeidsplasser?

I løpet av en generasjon har kunstfagene i skolen blitt kraftig redusert. Kunst har også mindre plass i barnehagelærerutdanningen enn tidligere. Og kunst er ikke selvsagt om man skal utdanne seg til sykepleier eller sosionom.

Ifølge regjeringen skal både de estetiske og de praktiske fagene styrkes i barnehage, skole og lærerutdanningen (regjeringen.no). Hva ligger det i det? Og er det de eneste stedene estetikken burde styrkes? 

  • Målgruppe

    Konferansen henvender seg til forskere og undervisere i undervisningsinstitusjoner, men også fagfolk og kunstnere i velferdsstaten.

    Konferansen har som intensjon å bygge broer mellom ulike fag og profesjoner.

  • Påmelding

    Meld deg på via lenken over. De 50 første som melder seg på får plass på konferansen. 

    Konferansen er gratis. 

  • Program

    • Tirsdag 8. desember 2020

      8.30-9.00: Kaffe, registrering

      9.00-9.45: Fellesforedrag: Ingmar Meland: Kunst og velferd i eit politisk og historisk perspektiv, PA110 og 113

      9.45-10.00: Pause

      10.00-10.30: Parallelle foredrag

      • Cecilie Meltzer: Kreativitet og livsmestring - to sider av samme sak. PA110
      • Elin Skogdal, Einar Berg-Olsen, Tim Anderson: Kan vi øke demokratisering ved å åpne for høyere utdanning og skape musikkrelaterte arbeidsplasser for mennesker med funksjonsnedsettelser? PA113

      10.30-11.00: Parallelle foredrag

      • Aase-Hilde Brekke: "Å leve i håpet", et kunstprosjekt av ungdommer med rusproblem. PA110
      • Eivind Karlsson: Hvor er den religiøse litteraturen i folkebibliotekene? PA113

      11.00-11.30: Parallelle foredrag 

      • Marie Othilie Hundevadt: Kunsten å lære – kunst og eksekutive funksjoner. PA110
      • Ingvild Alfheim: Fra gjestgiveri til fortellinger om flukt. PA113

      11.30-11.45: Pause

      11.45-12.15: Fellesforedrag

      • Torgeir Haugen: Skjønnlitteraturens psykiske rom. PA110 og PA113

      12.15-13.15: Lunsj 

      13.15-14.00: Verksteder

      • Astri Ziesler: Billedspråket - en annerledes kommunikasjon. Om bruk av billedterapeutisk metode i klasserommet. PA308
      • Svein Fuglestad: Den røde løpers pedagogikk – Catwalk under fiksjonens beskyttelse. KK-lounge

      14.00-14.45: Verksteder

      • Marie Othilie Hundevadt: Å jobbe mer praktisk og estetisk i skolen. PA308
      • Liv Berit Nyblin Løken: Transition between Mind and Body. Expressive Art and Psychological Health. KK-lounge

      14.45-15.00: Pause

      15.00-15.45: Fellesforedrag

      • Marina Warner: Words on the move: Play, Imagination & Stories in Times of Dislocation and Conflict. Zoom, PA100 og PA113

      "Orgonskap" - en installasjon for alle av Anneke von der Fehr og Beate Vigeland vil finne sted under konferansen. 

    • Onsdag 9. desember 2020

      8.30-9.00: Kaffe, registrering

      9.00-9.45: Fellesforedrag:

      • Kjetil Klette Bøhler: Politisk-estetiske aktører: nye perspektiver på estetikkens kraft

      Parallelle foredrag og verksteder:

      10.00-10.30: Foredrag:  Daniele Evelin Alves: Autonomi og bruk av bilder i intervju med barn. PA110 og PA113

      10.00-10.45: Verksted: Marianne Nødtvedt Knudsen: Ukens høydepunkt - teater i barnehagen. KK-lounge

      10.30-11.00: Foredrag: Hilde Dybvik: Småbarnbildebokas muligheter for kunstnerisk erfaring. PA110 og PA113

      10.45-11.30: Verksted: Prikken Vinding: Velferd i klasserommet gjennom bruk av teaterkunst. KK-lounge

      11.00.-11.30: Foredrag:  Lise-Kari Berg, Torgeir Haugen: Hverdagsdimensjoner i kunsten. Livsmestring i skolen. PA110 og PA113

      11.30-11.45: Pause

      11.45-12.15: Fellesforedrag:

      • Gunhild Vatn: Oljeestetikkens ambivalens. PA110 og PA113.

      12.15-13.15: Lunsj.

      13.15-14.00: Verksteder:

      • Elisabeth Grønning: Kan dukker som medspillere legge til rette for bedre samtaler med barn? KK-lounge
      • Tim Anderson, Einar Berg-Olsen, Elin Skogdal: Prøv hvordan tilpasset musikkteknologi kan stimulere til inkludering i musikkaktiviteter og tverrfaglig undervisning. PA110 og PA113

      14.15-15.00: Fellesforedrag:

      • Stian Grøgaard: Forholdet mellom arbeid og kunst i forlengelse av modernismen. PA110 og PA113

      «Orgonskap» – en installasjon for alle av Anneke von der Fehr og Beate Vigeland vil finne sted under konferansen.

      Endringer i programmet vil kunne finne sted.

  • Om foredragene og innslagene

    Fellesforedrag
    • Ingmar Meland: Kunst og velferd i eit politisk og historisk perspektiv

      Moderne kulturpolitikk heng nært saman med utbygginga av velferdsstaten. Velferdsaspektet blir av forskarane knytt særleg til den nasjonale kunstnarpolitikken, ein politikk med stipendordningar og andre freistnader på å betre levevilkåra for kunstnarane, men det er eit faktum at ideologane bak den norske velferdsstaten etter andre verdskrigen har oppfatta kunst som ei kulturpolitisk sak og kulturpolitikken generelt som ein del av velferdspolitikken. Med utgangspunkt i det som har vore den viktigaste grunngjevinga av moderne norsk kulturpolitikk gjennom meir enn 70 år, nemleg målet om å demokratisere kulturen, argumenterer eg for å vende tilbake til denne grunngjevinga og på nytt tenkje igjennom kva den tyder. Dersom ein seier at formålet med kulturpolitikken gene-relt er å fremje ein demokratisk kultur, korleis ein kan sjå føre seg forholdet mellom estetikk, kunst og velferd i det som blir kalla kunnskapssamfunnet?

      Ingmar Meland, filosof, professor II, Institutt for barnehagelærerutdanning, LUI (Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier), OsloMet; førsteamanuensis, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Det humanistiske fakultetet (NTNU)

    • Kjetil Klette Bøhler: Politisk-estetiske aktører: nye perspektiver på estetikkens politiske kraft

      "[existing studies] have provided a political theory of music, but what is also needed is a musical theory of politics . . . It is the political possibilities inherent in pleasure that are important. Musical—or any other cultural—texts cannot be read simply as documents of political aspiration or resentment or compliance."  (John Street, 2003: 126)

      Street’s merknad er relevant for studier av estetikkens politiske kraft generelt. Samtidig som sosiologiske og antropologiske tilnærminger til feltet har banet vei for nye studier av hvordan estetiske erfaringer er «mediert» av sosiale og politiske faktorer i ulike kontekster er det få studier av hvor-dan kunsten påvirker politikken i kraft av sin egenart. Dette er delvis fordi estetiske erfaringer blir forstått som allerede påvirket av dialektikken mellom individ og samfunn (structure and agency) og ikke som en erfaring som bør studeres i seg selv. Dette foredraget forsøker å fylle dette konseptuelle tomrommet ved å utvikle “aesthetico-political actants” som et teoretisk rammeverk for å un-dersøke hvordan estetiske erfaringer muliggjør nye former for politisk bevissthet, tilhørighet og deltagelse som intervenerer i en gitt sosial orden. Perspektivet er inspirert av Jacques Rancieres kritikk av eksisterende forskning i boka Politics of Aesthetics (2004) og relatert forskning (Ranciere, 2015, 2008, 2005) samt Bruno Latou´s kritikk av agency og politikk via begrepet «actants» (Latour 1999a, 1999b, 2013) og Latours redefinering av det estetiske i kapittelet «Beings of Fiction» (2013). Studier av estetikkens politiske kraft via “aesthetico-political actants” retter fokus mot hvordan estetiske sanseerfaringer skaper nye former for politisk deltagelse og tilstedeværelse. Begrepet retter søkelys mot hvordan kunsterfaringer skaper nye former for sosiale felleskap, subjektivitet og nye verdier. Erfaring av kunstens politiske kraft via “aesthetico-political actants” retter fokus mot hvordan estetiske sanserfaringer er a priori til politiske felleskap fordi kunsten redefinerer «“what is common to the community” (Ranciere 2004: 12). For å vise hvordan begrepet virker i praksis appliserer jeg det til studier av musikk, film, og litteratur i Brazil, Norge, Cuba og Frankrike. “Aesthetico-political actants” beriker eksisterende forskning ved å vise hvordan estetiske sanseerfaringer påvirker politisk deltagelse, tilhørighet og utrykk på ulike måter ved ulike kontekster. 

      Kjetil Klette Bøhler, forsker, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet, kjetil.bohler@oslomet.no

    • Marina Warner: Words on the Move: Play, Imagination & Stories in Times of Diclocation and Conflict

      The project Stories in Transit (www.storiesintransit.org) has worked with arrivants in Europe from across the Mediterranean, engaging them in story-telling and creative workshops. Several of the participants have formed their own group, Giocherenda (https://www.facebook.com/giocherenda/, after a Fular word meaning negotiation and solidarity, blended with the Italian verb for play, giocare. Our shared approach combines visual arts, performance, puppetry, and gesture, to communicate stories that are freely invented and embroidered; the emphasis falls on imaginative and collaborative processes. Marina Warner will describe the story-generating games and methods the group has developed and place them in a cultural context.  She will invite the audience to take part in one of these generative processes. 

      Marina Warner is a writer of fiction, criticism and history; her works include novels and short stories as well as studies of art, myths, symbols and fairy tales; she is Professor of English and Creative Writing at Birkbeck College, London, and was awarded the Holberg Prize in 2015.

      Marina warner gives a workshop after the lesson on Friday.

    • Gunhild Vatn: Oljeestetikkens ambivalens

      Med utgangpunkt i egne verk belyses den visuelle kulturens ideologiske betydning og potensiale til å utfordre den norske oljenasjonen og velferdsstatens kulturelle hegemoni. 

      I kunstprosjekt; «Ocean Viking» vist i en separatutstilling ved Trøndelag Senter for Samtidskunst i Trondheim i 2019, undersøkes hvordan visuelle fremstillinger av norsk oljeindustri bidrar til å skape begeistring og fremtidsoptimisme knyttet til norsk oljeutvinning. Dette drøftes og i en vitenskapelig artikkel; «The ambivalens of Oil Esthetics» (publiseres 2020) Her drøftes den visuelle kulturen og bildenes ideologiske betydning m.a. i lys av Sturken og Cartwrights «An introduction to Visual Culture» og Antonio Gramsci’s tenkning omkring hegemoni og kontrahegemoni. 

      Kunstnerisk utgangpunkt er dokumentariske fotografier fra byggingen av Norges første olje-plattform Ocean Viking 1966–1969. Fotoene representerer en ideologisk manifestasjon av Norge som oljenasjon, foreviget og opphøyet på 9 jubileumsplatter i porselen, som et stolt minne om et norsk industrieventyr. Plattform-bildene representerer både nostalgi og industriestetikk, og vitner om arbeidsplasser og økonomisk vekst. Men med samtidens mer komplekse forståelse kan de og leses som et dystopisk vitnesbyrd om konflikten mellom velstand og naturressurser. Denne tvetydigheten er uttrykk for et ideologisk dilemma hvor velferd settes opp mot fremtidige generasjoners livsvilkår. I denne sammenhengen er det også relevant å reflektere over om barn og unges behov for å ytre seg og delta i en offentlig diskurs omkring dette temaet kan møtes igjennom skapende virksomhet i kunst og håndverksfaget. 

      Gunhild Vatn, kunstner, og førsteamanuensis ved OsloMet. Underviser i faglærerutdanning, design kunst og håndverk, Institutt for Estetiske fag (TKD). Veksler mellom egen kunstpraksis og undervisning i kunst, deltar på kunstutstillinger og skriver artikler i relasjon til egne arbeider.

    • Stian Grøgaard: Forholdet mellom arbeid og kunst i forlengelse av modernismen

      Kunst og velferd er både en søkt sammenstilling og en selvfølge. Det kommer an på hva som settes først. Det er en selvfølge at en eller form for velferd er et nødvendig vilkår for kunst, men ingen selvfølge at kunst er nødvendig for allmenn velferd. Siden 1990tallet har likevel en slik forståelse blitt alminnelig, og deles av kunstprofesjonelle og den politiske administrasjon. 

      At kunst blir velferd på linje med annet kulturelt forbruk, har endret dens verdi og legitimitet. Den får verdi ved å ha en agenda og være sosial. Den er også blitt merkelig lett å forstå. Likevel er det feil å se interessen for det sosiale som en utvidelse av kunstbegrepet. 

      Som velferd har kunst tilgang til omfordelingen av verdier (statlig støtte), og har blitt en særlig forvaltet del av opplevelseskulturen. Dette har skjedd gradvis, og må forklares med bredere, mer anonyme endringer. Noen har brukt termen postproduksjon om disse endringene, tidligere har det vært snakk om overgangen fra moderne til postmoderne, og fra disiplinsamfunn til kontrollsamfunn.

      Moderne kunst var i sin tid et idealisert alternativ til disiplinsamfunnet, tross kritikken av idealiseringen i den historiske avantgardebevegelsen, og forståelsen av kunst som design i funksjonalismens estetikk (Bauhaus). 

      Innlegget vil perspektivere overgangen til postproduksjon gjennom endringer i synet på arbeid, og på forholdet mellom kunst og manuelt arbeid. Dette forholdet har endret seg fra modernismens frigjøring av håndverket, til vår tids fritak fra, outsourcing av, håndverket.

      Stian Grøgaard, filosof, professor i kunstteori, Kunstakademiet, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). 

    Installasjon
    • Orgonskap

      Vårt bidrag er blitt til ved hjelp av midler fra Arbeidsmiljøprisen 2018. En sentral idé med denne prisen, er at midlene skal komme fellesskapet og miljøet ved OsloMet til gode.  

      Med dette som utgangspunkt, vil vi lage et Orgonskap som Willhelm Reich i sin tid utviklet, med mål og materialer, slik det opprinnelig var bygget. Skapet blir bygget for å fremme velvære hos de som benytter seg av dette. Vi oppfatter velvære som en vesentlig del av velferds-begrepet. 

      På konferansen vil deltagerne få mulighet til å benytte skapet.

      Hilsen Anneke von der Fehr og Beate Vigeland

      Beate Vigeland (billedkunstner og universitetslektor ved OsloMet), mobil: +47 91630403, beatev@oslomet.no

      Anneke von der Fehr (billedkunstner og førsteamanuensis ved OsloMet), mobil: +47 95185152, annevon@oslomet.no

    ​Livsmestring
    • Torgeir Haugen: Skjønnlitteraturens psykiske rom

      Om man leser styringsdokumenter for barnehage og skole finner man sjelden ord som psyke, psykologi, og det står lite eller ingenting om hvordan skjønnlitteraturen kan hjelpe barnet og ungdommen til å utvikle og differensiere psyken. Det er heller ingenting om hvordan skjønnlitteraturen kan hjelpe barnet med å forholde seg til vanskelige ting, sågar lette på det trykket barnet kan befinne seg i. Vender vi blikket mot noen av de diskursene som preger offentligheten og styringsdokumenter rettet mot barn og ungdom, peker de i noen tilfeller i en retning som gjør barnet mindre rustet til å takle vanskelige situasjoner, forholde seg til andre og regulere seg på en fornuftig måte. NN fra Nick Waal kunne fortelle at det hadde skjedd en økning på 70 prosent i barn som skårer på narsissisme. Barn har blitt sjølopptatte og høye på seg sjøl, og det er ikke alltid bra om man skal fungere i et fellesskap og kunne være kritisk også til egne evner og arbeid.

      Barn kan få hjelp til å regulere og differensiere psyken gjennom skjønnlitteratur, og her kan skrekk og humor bidra. Forskningen har basis i hjerneforskning, psykologi, psykoanalyse, litteraturanalyse og litteraturhistorie.

      Torgeir Haugen, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet. Jeg har særlig forsket i fantastisk litteratur og skjønnlitteratur og psykologi. 

    • Aase-Hilde Brekke: «Å leve i håpet», et kunstprosjekt av ungdommer med rusproblem

      Gjennom min kunstpedagogiske praksis har jeg blant annet jobbet med ungdom med rusproblem. I prosjektet "Leve i håpet" ved Kvamsgrind-kollektivet drevet av Norske Sanitetskvinner i Trondheim, var jeg leid inn som kunstnerlærer for å jobbe frem et kunstprosjekt med ungdommer i alderen fra 14 til unge voksne over 20 år. 

      Prosjektet gikk over ett og et halvt år tilsammen og jeg underviste i lekbaserte drama- og teatermetodikk en gang i uken, og de fem siste månedene før presentasjon/premiere var arbeidet intensivert.

      I forelesningen beskriver jeg hvordan prosessen i gruppen vekslet mellom direkte motstand mot å delta, gjennom utforskning og utprøving av ulike kunstestetiske praksiser som film, teater, performancekunst, maleri, installasjonskunst, til slutt førte til en visning for publikum. Å lage en fremføring for publikum var utenkelig i starten av prosjektet fordi det møtte mye motstand hos ungdommene.

      I forelesningen viser jeg hvordan jeg med en tverrfaglig metodisk tilnærming kunne jobbe med det ungdommene slet med i de to store motsetningsfylte temaene "håp" og "håpløshet". Dette utkrystalliserte seg som det viktigste "materialet" for å skape kunst, og ble dermed forestillingen og fremføringens tematikk. Slik kunne denne følelsesmessige energien etterhvert skape "trøkk" i prosjektet og en klar retning.

      Som kunstnerpedagog var jeg i prosjektet nøye med at ungdommene skulle jobbe frem et prosjekt og produkt de kunne være stolte av å ha skapt. Slik unngikk vi en terapeutisering av kunsten, selv om kunstprosjektet hadde en terapeutisk effekt i den forstand at mange uttrykte stolt-het, en bedre selvfølelse, og en større selvtillit gjennom å ha trent på stemmebruk og ulike kropps-bruk, scenisk fremføring var tydelig hos flere.

      I forelesningen summeres opp "De 10 nøklene" for å lykkes med et slikt kunstpedagogisk arbeid.

      Aase-Hilde Brekke, fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

    • Marie Othilie Hundevadt: Kunsten å lære – kan kunst være nøkkel til utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

      Hva skjer egentlig med barn når de «utsettes» for kunst- og kulturaktivitet? Det skulle man kanskje likt å kunne svare raskt på i møte med beslutningstakere som gradvis har gitt kunst- og kulturfagene trangere kår både i skolen, i lærerutdanninga og i barnehagelærerutdanninga. 

      Forskningspiloten Kunsten å lære er en tverrfaglig forskningspilot der vi har undersøkt den kognitive utviklingen, de eksekutive funksjonene, hos barn som får daglig påfyll av kunst- og kulturaktivitet over en 12-ukers periode. 

      I forelesningen vil jeg fortelle mer om eksekutive funksjoner, fortelle om bakgrunnen til forskningspiloten, snakke om hvorfor eksekutive funksjoner og kunst og kultur er relevante å se i sammenheng, og ikke minst presentere funnene fra forskningspiloten.

      Marie Othilie Hundevadt, rådgiver Kultur, scenekunst- og litteraturprodusent i Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune, lærer og scenekunstner, Tlf. 40284305, Marie.Othilie.Hundevadt@Innlandetfylke.no 

    • Hilde Dybvik: Småbarnsbokas muligheter for kunstnerisk erfaring

      I desember 2019 kom det et nytt såkalt «PISA-sjokk» etter at resultatene viser at det står dårlig til med leseferdighetene til norske femtenåringer (Udir, 2019). Den nye stortingsmeldingen om Tidlig innsats (Meld. St. 6, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO) presiserer viktigheten av å starte tidlig med språkstimulerende tiltak for å sikre gode lese- og skriveferdigheter til senere skolegang. 

      Betydningen av systematisk språkarbeid i barnehagen understrekes altså i mange sammen-henger. I den forbindelse er det interessant å spørre: Hvilken plass har bøker for de aller yngste barna (0-3 år) i barnehagen? Gis det rom for eksperimenterende og lekende småbarnsbøker når man ser et stadig økende press på at barnehagen skal sikre god språkutvikling? Det er vel dokumentert at lesing og språkutvikling henger tett sammen, men hva skjer med lesingen i barnehagen og utvalget av bøker dersom det er språkutvikling som er lesingens uttalte mål?

      Og hva kan egentlig en lesestund med de aller yngste barna innebære, når barna selv kanskje er aller mest opptatt av å spise bøkene? Til barn i dette aldersspennet finnes det et vell av ulike bøker – noen befinner seg i grenseland mellom leketøy og bok. Småbarnslitteraturen er et område som til dels er uutforsket, og som er mangfoldig og uoversiktlig. Generelt kan vi si at barnelitteraturen har utviklet seg fra pedagogikk til estetikk, der bok som kunst grovt sett har erstattet bok som oppdragelse. Imidlertid kan man spørre om denne utviklingen egentlig har nådd fram til de bøkene som er myntet på de aller yngste leserne: I mange småbarnsbøker ser det nemlig ut til at innlæring av ord er hovedmålet. 

      Foredraget vil utforske spørsmål rundt småbarnslitteraturen og høytlesning for de yngste barna i barnehagen, og diskutere betydningen av at også de aller yngste barna møter bøker med kunstneriske og estetiske kvaliteter som gir andre opplevelser og erfaringer med litteratur enn den tradisjonelle pekeboka.

      Hilde Dybvik, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet.

    • Cecilie Meltzer: Hvordan kan bruk av kunstbasert læring bidra til økt kreativitet og velferd i skole og arbeidsliv?

      Både i utdanning og arbeidsliv etterlyses mennesker med nye ideer; personer som er modige nok til å utfordre status quo. Behovet for radikal endring nødvendiggjør at flere må utvikle sine kreative evner. I dette arbeidet står skole og utdanning sentralt. Her kan det å tilby faglig oppdatering som inkluderer kunstnerisk arbeid og skapende prosesser representere et vesentlig bidrag.

      I eget arbeid ved OsloMet har jeg involvert studenter uten kunstnerisk bakgrunn i skapende arbeid.  Via kunstbaserte læreprosesser har de fått en egenerfart opplevelse av mestring. De har utforsket og funnet en sammenheng mellom det de har skapt og dem selv. I tillegg har de fått en dypere forståelse for fagspesifikke undervisningstemaer.

      Cecilie Meltzer er kunstner og dosent i yrkespedagogikk med vekt på kunstbasert læring, Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet. Hun benytter kunstbasert læring i sin undervisning i ulike fag og emner.

      Noe om mitt teoretiske ståsted:

      • Brown, G. I., Yeomans, T., & Grizzard, L. (Eds.). (1975). The Live classroom: Innovation through confluent education and gestalt. New York: Viking Press.
      • Dewey, J. (1934). Art as experience (2005 ed.). New York: Penguin Group.
    • Lise-Kari Berg og Torgeir Haugen: Hverdagsdimensjoner i kunsten. Livsmestring i skolen

      Livsmestring er et av de tverrfaglige temaene i nye læreplaner for grunnskolen. Det å mestre, eller ikke mestre livet, er ofte tett koblet til hvilken hverdag en har, hvilket liv en lever. Mange elever som ikke finner seg til rette på skolen, sier ofte at skolen ikke angår dem, at det de lærer der ikke har noe med deres eget liv å gjøre. Vi vil undersøke hvordan kunst- og håndverksfaget og norskfaget – særlig litteratur – kan bruke hverdagsdimensjoner i kunsten som inngang til tverrfaglig arbeid om livsmestring i skolen?

      Vi har studert innholdet i begrepet livsmestring i overordnet del i nye styringsdokumenter og lener oss på egen erfaring fra praksisfeltene og forskning. I læreplanen legges det vekt på at det i barne- og ungdomsårene er viktig å utvikle positivt selvbilde og en trygg identitet. Det å fokusere på hverdagsdimensjoner i kunsten og den enkeltes hverdagsliv, kan være en måte å møte barn og ungdom på.

      Vi vil belyse hvordan både bildekunst i vid betydning og litteratur kan fungere som en døråpner, en måte å uttrykke seg på og reflektere kanskje særlig i forbindelse med identitetsutvikling og utvikling av et positivt selvbilde, men også en måte å håndtere tanker og følelser på. Samtidig undersøker vi også hvordan kunsten kan gi barn og unge en «pause» fra hverdagen, en mulighet til å gå inn i en annen virkelighet og oppdage nye perspektiver.  Vi mener at undersøkelsen kan være relevant også for andre yrkesgrupper siden livsmestring og folkehelse berører barn og unge langt utenfor klasserommet.

      Lise-Kari Berg, universitetslektor i kunst og håndverk, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet, lise-kari.berg@oslomet.no

      Torgeir Haugen, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet. Jeg har særlig forsket i fantastisk litteratur og skjønnlitteratur og psykologi, torhaug@oslomet.no

    Velferd
    • Elin Skogdal, Einar Berg-Olsen, Tim Anderson: Kan vi øke vi øke demokratisering ved å åpne opp høyere utdanning og skape musikk-relaterte arbeidsplasser for mennesker med funksjonsnedsettelser?

      Spørsmål, diskusjoner og funn i denne presentasjonen bygger på artikler av de tre forfatterne, og masteroppgaven “Mulighetenes musikk” av Einar Berg-Olsen og Elin Skogdal, sammen med erfaringer fra undervisning ved SKUG-senteret og ved Norges Arktiske Universitet. Forskningen i “Mulighetenes musikk” er basert på kunstbasert metode og teoristudier. 20 – 30 års erfaringer fra til-passet musikkundervisning er en kombinasjon av kunstdidaktisk arbeid med elever og studenter, og møter med lærere og ledere fra universitetet i Tromsø. 

      For mange personer med funksjonsnedsettelser stopper alle muligheter for videre utdanning etter videregående skole. Mange har spesielle talenter og ressurser innen de estetiske fagene. Er det mulig å legge til rette for et liv der den enkelte får bruke sine interesser og sitt potensiale til beste for seg selv og samfunnet? 

      Gjennom musikkarbeid og ved å bli kjent med menneskene, har vi sett mange eksempler på dyktige musikkutøvere som har sin styrke og talent innen musikk, men som ikke når opp i en steinhard konkurranse for å komme inn på musikkstudier. Samtidig finnes det også noen få eksempler som viser at det er mulig å tilpasse et musikkstudium for studenter som har bryterstyrt PC eller X-box-kontroller som hovedinstrument. 

      De gode eksemplene viser at det er mulig å åpne opp høyere utdanning, men at det krever en kombinasjon av vilje, tilpasninger av planer, instrumenter, metodikk og organisering.

      Å inkludere flere mennesker i høyere utdanning er viktig for den enkeltes utvikling og muligheter for deltakelse i arbeidsliv. En følge av å åpne opp utdanningssystemet mer, bør også være å skape flere arbeidsplasser innenfor de estetiske fagene. 

      Å få en utdanning og arbeid innen et fagfelt der man har sin interesse, kunnskap og talent, er også et demokratiserende virkemiddel som er et viktig skritt videre for at flere mennesker skal bli aktive deltakere med en hørbar stemme i samfunnet.

      Elin Skogdal, SKUG-senteret, Kulturskolen i Tromsø: ElinSkogdal@gmail.com tlf. 91586953 
      Einar Berg-Olsen, SKUG-senteret, Kulturskolen i Tromsø: Einar.Berg-Olsen@tromso.kommune.no tlf. 41219856 
      Dr. Tim Anderson: TimAnderson@inclusivemusic.org.uk tlf. +44 7552 618 666 

    • Eivind Karlsson: Hvor er den religiøse litteraturen i folkebibliotekene?

      Religiøs litteratur har tradisjonelt eksistert i noe som ligner en parallell verden og bare i glimt hatt nedslag i boksamlingene i biblioteket. Det samme gjelder religiøs barnelitteratur. Det kan være mange grunner til dette, og årsakene kan ligge hos både innkjøpere, de som vurderer og de som tilbyr barnelitteratur. Kanskje skyldes dagens situasjon en arv fra en institusjon der kulturradikale forvaltere har gått ut over sine fullmakter, men ikke mange røster har protestert mot tilstandene. En allmenn sekularisering og en resignasjon fra flere sider kan spille inn. Når religiøse og ikke-religiøse aktører opererer uavhengig av hverandre, kan det også fremme en bekvemmelighetskultur der man slipper å bli konfrontert med ens plass i det rådende paradigmet.

      En deskriptiv fremstilling av bibliotekvesenets forvaltning av mangfoldet i samfunnet kan avdekke mangler som bør bøtes på. En kvantitativ undersøkelse av biblioteksamlingene hører med. Kvalitative verktøy (intervju) må til for å avdekke sammenhenger. Med Habermas' tanker til hjelp går det an å foreslå tiltak som må gjennomføres for at folkebibliotekene skal kunne kalles et vel-ferdstilbud for alle.

      Eivind Karlsson, førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Han er redaktør for antologier om mangfold og barnelitteratur. Han er opptatt av barns egen tradisjonskultur, som han har skrevet om og gjennom en årrekke og hatt verksted om for europeiske studenter i Norge og i utlandet. 

    Estetiske læringsprosesser
    • Daniele Evelin Alves: Autonomi og bruk av bilder i intervju med barn

      Denne empiriske studien undersøker hvordan bilder i intervju med barn kan bidra til å utvide barns fortellinger om følelser i intervjusammenheng. Med å utvide mener vi både å utdype og nyansere barns beskrivelser av følelser. Fjorten barn fra en skole vest i Oslo deltok i to parallelle fokusgruppeintervjuer, og åtte av dem ble invitert til et påfølgende individuelt intervju innen to uker. Alle fikk se fem bilder som ble presentert i rekkefølge og som viste et androgynt hovedkarakter (et barn), og noen av bildene viste også en voksen kvinne. Fire av dem ble invitert til å tegne det de så i bilde-ne i tillegg til å fortelle. Hovedfunnene var at bilder fungerte som utgangspunkt for assosiasjoner rundt følelser i intervjuene, og at bruk av bilder som både skildret tvetydige følelser og som ga barna mer autonomi i intervjusituasjonen bidro til utvidede refleksjoner. Samlet sett antyder studien at bildene kan bidra til å utvide barnas beskrivelser av følelser i intervju ved å fungere som ekstra intervjuverktøy, hevemiddel i fortellinger som barna bærer i seg og eksterne knagger som kan be-skrives mindre personlig og sensitivt. Hvorvidt et spesifikt bilde vil bidra til utvidede beskrivelser vil variere avhengig av barnet, bildet, den voksne som intervjuer, intervjutemaet og intervjukonteksten. Generelt sett, kan bildene bidra til å utvide barns beskrivelser av følelser i intervjusituasjon ved at de fungerer som en ekstra inngangsport til barns erfaringer. Videre kan bilder fungere som et bidrag til å tilpasse intervjuet eller samtalen til barns forutsetninger og preferanser.

      Daniele Evelin Alves, seniorforsker ved AFI (Arbeidsforskningsinstituttet), OsloMet, alda@oslomet.no

     
    • Ingvild Alfheim: Fra gjestegiveri til fortellinger om flukt – flerspråklig tilgjengelighet og estetisk bearbeidelse

      Til grunn for dette innlegget ligger en observasjon/intervensjon av en eventyrstund i en barnehage. Vi var tre forskere som besøkte en barnehage med en høy andel barn med minoritetsspråklig bak-grunn. Hendelsen er hentet fra et pågående prosjekt som har som mål og undersøke dynamiske, multimodale og estetiske innfallsvinkler i språk- og litteraturarbeid. 

      Innlegget baserer seg på en resepsjonsstudie av en barnegruppe som hører på og snakker om sider ved eventyret «Gutten som løp etter nordavinden». Formidlingen av eventyret skjer ved hjelp av innspillinger og opplesninger fra en ipad. Versjonene og oversettelsene som er i bruk er hentet fra ipad-applikasjonen «Troll i ord». Her er eventyret oversatt og lest høyt på 30 språk noe som muliggjorde at barna fikk en opplevelse av eventyret både på sitt eget morsmål og på norsk, samt at opplevelsen redegjorde for en flerspråklig, men også flerkulturell litterær samtale. Denne studien vil fokusere inn mot et barn som i løpet av lesestunden og den påfølgende samtalen gjen-forteller et autobiografisk minne om flukt.

      Hensikten er å analysere samspillet mellom utvalgte sider av eventyrets estetiske virkemidler og da særlig reisemotivet, i møte med den følelsesmessige komponent ved å kunne lytte til en fort-elling på morsmålet sitt sammen med andre som ikke har samme morsmål. Analysen finner støtte i studier som har undersøkt forholdet mellom de estetikk og følelsesmessige sidene ved å møte fort-ellinger/fortelle på morsmål (Pavlenko 2002; Marian og Kaushanskaya 2008) og klassisk eventyrteo-ri fra Propp/Campell (1949). Det relativt få studier om mottakelsen av eventyr formidlet på flere språk i norske barnehager, studien vil derfor kunne bidra i et velferdsperspektiv ved å tilføre flere nyanser på institusjonell praksis i tilknytning til flerkulturelle fellesskap. 

      Litteratur

      Campell, J. «The Hero’s journey» (1949). The Hero with a Thousand faces.
      Pavlenko, A. (2002) «Bilingualism and Emotions» Multilingua 21, p.p 45-47
      Marian, V. & Kaushanskaya, M., (2008) “Words, Feelings and Bilingualism: Cross-Linguistic Differ-ences in Emotionality of Autobiographical Memories, The Mental Lexicon 3 (1) 

    Verksteder
    • Tim Anderson, Einar Berg-Olsen, Elin Skogdal: Hvordan tilpasset musikkteknologi kan stimulere til inkludering i musikkaktiviteter og tverrfaglig undervisning

      Gjennom samarbeid, undervisning og observasjon, har SKUG-senteret utviklet og tilpasset ulike musikkinstrumenter. Målet er at alle skal få muligheter til å utforske musikk og lære å spille, uavhengig av funksjonsnedsettelser. På samme måte som elektroniske ASK-hjelpemidler er nødvendige for at alle skal få muligheten til å kommunisere, er lignende hjelpemidler på andre fagområder nødvendig for å kunne delta aktivt i fagene. 

      Verkstedet vil gi deltakerne mer kunnskap og praktisk erfaring med musikkinstrumenter og metodikk som gjør veien til skapende musikk mulig og kortere for alle barn. Instrumentene kan brukes i en-til-en-undervisning eller i gruppeaktiviteter som for eksempel sangstund i barnehage eller bandundervisning i ungdomsskolen. 

      • Spill med øynene! 
      • Spill med bittesmå bevegelser! 
      • Spill med store bevegelser! 
      • Spill med farger, symboler eller bilder! 

      Instrumentene kan spilles med store eller små bevegelser på brytere eller sensorer, eller man kan bruke øyestyring eller berøringsskjerm (for eksempel interaktiv tavle). Fleksible funksjoner og inn-stillinger gjør at man kan tilpasse instrumentene til den enkelte elevs behov. Det finnes et utvalg læringsressurser, eller man kan redigere og lage sine egne.

      Veien til å skape egen musikk kan gjøres kortere for alle ved å ta i bruk tilpasset musikkteknologi, og det legger til rette for musikalsk samspill mellom alle barn i barnehage og skole. 

      Musikk kan både være et mål i seg selv som kunstnerisk uttrykk, og det kan brukes som metode eller en del av tverrfaglige undervisningsprosjekter. Ved å ta i bruk musikkteknologi kan man bruke musikk, tekst og bilder for å kombinere elementer som musikalske fraser, enkelttoner eller akkorder, fortelling, lydeffekter, tekst, illustrasjoner, og symboler til en helhetlig læringsopplevelse.

      Elin Skogdal, SKUG-senteret, Kulturskolen i Tromsø: ElinSkogdal@gmail.com tlf. 91586953 
      Einar Berg-Olsen, SKUG-senteret, Kulturskolen i Tromsø: Einar.Berg-Olsen@tromso.kommune.no tlf. 41219856 
      Dr. Tim Anderson: TimAnderson@inclusivemusic.org.uk tlf. +44 7552 618 666 

    • Marianne Nødtvedt Knudsen: «Ukens høydepunkt – teater i barnehagen»

      I dette verkstedet vil jeg dele/gjennomføre et utvalg metoder for å åpne opp for lek-kompetansen gjennom improvisasjonsøvelser, fortellerteknikker og teaterøvelser.  Deltakerne vil få et konkret eksempel på hvordan de kan arbeide med drama og teater inn i barnehagen. Etter en praktisk økt, vil jeg sammen med deltakerne åpne opp for dialog knyttet til nettopp kunsten sin plass i barnehagen i velferdsstaten Norge.

      Hver fredag samles de ansatte på avdelingen for å spille en forestilling for barna. Forestillingen bærer preg av improvisasjon mellom de ansatte, og mellom barna. Kostymeringen bærer preg av tilfeldighet, mens ukens fortelling er satt i forkant. I løpet av høsten har de vist Tornerose, Brannmann Sam, Snøhvit, 7 far i huset, Ninja Turtles, Frost osv. Noen ganger er et par av barna med og spiller, mens andre ganger er alle med. Hovedsaken er at dette er ukens høydepunkt – både for barna og for de ansatte. En felles samling på tvers av 3-4-5-åringene. 5 åringen min kommer hjem og forteller med stor innlevelse hvilket skuespill som ble vist, hvem som spilte hvem, hvilke av barna som hadde roller og hva de hadde på seg. Hun vil heller i barnehagen en fredag enn å være hjemme.

      For å kunne gjennomføre en slik samlingsstund, kreves det både en improvisasjons- og forteller-kompetanse hos de ansatte i barnehagen, samt forståelse for teaterets grunnelementer knyttet til tid, sted, tekst og kropp. Det kognitive, emosjonelle og det sosiale er betydningsbærere for/i/gjennom leken så vel som i teateret. Barnet kan utforske ulike sider ved teateret i sin improvisatoriske lek, hvor barnet selv er regissør, skuespiller/forteller, dramatiker, scenograf og tilskuer. 

      Marianne Nødtvedt Knudsen, universitetslektor i drama og teater ved Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Underviser ved barnehagelærerutdanningen, bachelor i samtidsteater og årstudium drama og teater. Arbeider med fengsels-teater, devising, improvisasjon og performance.

    • Marie Othilie Hundevadt: Praktisk-estetisk ryggsekkfylling – et verksted

      Et praktisk verksted for alle som ønsker å jobbe mer praktisk og med estetiske læreprosesser i sko-len. For lærere, lærerstudenter, barnehagelærerstudenter og andre interesserte. 

      Målet med verkstedet er å gi lærere og andre så mye konkret, håndgripelig og praktisk bruk-bart fyll til ryggsekken som mulig. Gjennom å delta i et praktisk og estetisk verksted, vil deltakerne selv kunne lære å anvende og bruke metodene og ideene som blir prøvd ut. Verkstedet vil være utformet slik at deltakerne gjennom økta får gjennomført og reflektert over mange ulike metoder / praktiske øvelser, og får jobbe med å oversette øvelsene til sin egen kontekst, sine egne temaer og/eller fag. Målet er også å vise at med et bredt spekter av metoder i ryggsekken, kan man lage opplegg til et hvilket som helst tema, for hvem som helst. 

      Tema er fleksibelt, og kan være opp til dere som arrangører å foreslå. Men noen forslag kan være: Hvorfor er praktisk-estetiske fag viktige? Bærekraftig utvikling (eller ett av de to andre nye overordna temaene), et konkret læreplanmål fra hvilket som helst fag, Hva er eksekutive funksjoner i praksis? 

      Verkstedet kan være en måte å vise mye av det som blir snakket om på konferansen i praksis – gi et håndfast vitnemål om hvordan praktisk-estetisk undervisning kan se ut. 

      Marie Othilie Hundevadt, rådgiver Kultur, scenekunst- og litteraturprodusent i Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune, lærer og scenekunstner, Tlf. 40284305, Marie.Othilie.Hundevadt@Innlandetfylke.no

    • Prikken Vinding: Velferd i klasserommet gjennom bruk av teaterkunst

      • Hvorfor og hvordan kan en bruke drama som arbeids og læringsmetode mot mobbing? 
      • Hvorfor og hvordan kan en lærer bruke dramametoder i arbeidet for å få en hyggelig klasse?
      • Hvordan henger trivsel og velferd sammen med elevers motivasjon og et høyt faglig nivå i klassen?    

      Vi skal vise enkle metoder som gir en bevissthet om kropp og kommunikasjon og formidling- noe som gjelder både for lærere og elever generelt. Vi tar utgangspunkt i disse Sitatene fra den nye lærerplanen: 

      I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller lærings-kultur.

      Vennskap skaper tilhørighet og gjør oss alle mindre sårbare. Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist til-lit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre. Elevene skal lære å respektere forskjellighet og forstå at alle har en plass i fellesskapet.

      Stikkord: Estetiske læringsprosesser, samarbeid, empati, samhandling og deltakelse, kreativitet og innovasjon i prosessen, problemløsing, kritisk tenkning, se ting på nye måter.

      Teorigrunnlag

      Augusto Boal som blant annet kombinerer teater og pedagogikk. Han har sagt: 
      «Alle kan undervise til og med lærere, alle kan spille teater til og med skuespillere.»
      Lin-Ingvild Holmgren Monsen: «Hvordan kan lærere bruke estetiske fag for å fremme læring og dannelse i grunnskolen» 
      Keith Johnstone: Bli bevisst kroppsspråket i kommunikasjon. 
      Anne Bamford: Wow-faktoren: Sitat: «Hva er de fordeler man kan vise til, for undervisning i kreative fag eller ved bruk av kreative pregede undervisningsmetoder?»

      Prikken Vinding, førstelektor, institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), OsloMet, prikken.vinding@oslomet.no

    • Elisabeth Grønning: Kan dukker som medspillere legge til rette for bedre samtaler med barn?

      En barnevernspedagog må kunne snakke med barn og unge. Den gode samtalen er avhengig av vår evne til å lytte og til å se den andre. Jeg ønsker å binde sammen det etiske, estetiske og lekende med kunnskap om symbolsk kommunikasjon og den profesjonell samtalen.

      Evnen til å leke er en kompetanse i sosialpedagogisk arbeid. Valgfaget, dukkeverksted gir barnevernspedagogstudentene mulighet til å bruke fantasi og improvisasjon når de lager og spiller med dukker. I dette verkstedet prøver vi ut forskjellige måter å erfare hvordan en leken tilnærming med dukker vitalisere vår tilstedeværelse, åpner opp nye perspektiver, gir rom for følelser og mulighet for å identifisere oss med barnet, slik at vi lettere kan få tak i og følge barnets fokus i samtalen.

      For å utøve god kommunikasjon, i barnevernsammenheng, må vi se barnet og erkjenne at barnet trenger å fortelle om sine opplevelser. Vi må legger til rette for at barnets fortelling får komme frem. Barnets egne erfaringer og opplevelser skal være grunnstammen i fortellingen. Jeg vil vise hvordan dukker og figurer vitaliserer kroppsspråk, stemme, blikk og tilstedeværelse slik at vi fremstår som trygge og tydelige voksne, tilstede for barnet. Tiden det tar å kommunisere på denne måten gir barnet mulighet til å sortere inntrykkene og til å se den voksne som en mulighet, en å fortelle til. 

      Den symbolske kommunikasjonen og dukkene/figurene vi sammen velger i samtalen, gir både den voksne og barnet muligheter til å uttrykke seg på nye måter. Symboler og metaforfortellinger kan kommuniserer om noe større enn seg selv, og kan handle om emosjonelle kvaliteter eller erfaringer som det ellers er vanskelig å få frem og sette ord på. Metaforene skaper den nødvendige avstanden vi trenger for å oppnå nærhet til det vi vil fortelle eller det vi enda ikke forstår.

      For å få tilstrekkelig følelsesmessig distanse og takle vanskelige temaer omskriver barnet dem i lek og tale. Den projiserte leken, med levende dukker og figurer som aktører kan gi inspirasjon og ny giv til at fortellingene og erfaringene kommer frem. Fortellingene kan også romme det tabubelagte i kulturen. 

      Jeg ønsker å formidle at den symbolske kommunikasjonen gir barnevernspedagogen en mulighet til å anvende sin egen estetiske dømmekraft. Dette handler om et lydhørt samspill, å tone seg inn mot barnets følelser og barnets stemme, slik at den voksnes bidrag i samtalen kan gi erfaringene perspektiv og dybde, og bidra til regulering og mestring for barnet. 

      I min muntlige presentasjon vil jeg bruke dukker som medspillere for å vise hvordan det er mulig bygge relasjon og skape en atmosfære som gjøre det lettere for barn å snakke om (vanskelige) tema i sine liv.

      Elisabeth Grønning, universitetslektor og dukketeaterlærer, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), OsloMet

    • Liv Berit Nyblin Løken: Transition between mind and body, Expressive art and psychosociological health

      Foredrag med workshop

      • Hvordan erfarer og beskriver enslige mindreårige asylsøkere sin deltakelse i stabiliserings-programmet EXIT sin psykiske helse og sosiale liv på et ankomst mottak?
      • Pilotprosjektet veibroen; kurs i sosial kompetanse på videregående skole.

      Det er godt dokumentert at enslige mindreårige asylsøkere har psykiske utfordringer i Norge ved bosetting. Mange av problemene er knyttet til traumatisk stress, men også til kulturforståelse, språk og sosial integrering. I studien EXIT, i regi av NKVTS som denne undersøkelsen baserer seg på, har de registrert store forekomster av stress-symptomer som angst, depresjon, traumatisk stress og tilbaketrekningsproblematikk hoe EMA-gutter. Fra tidligere forskning har de grunnlag for å si at denne gruppen har store psykososiale utfordringer senere i livet.                                                                                                    

      Referanserammen tar utgangspunkt i asylsystemet de er en del av, teori og litteratur rundt migrasjonsproblematikk, psykisk helse, sosiale forhold, traumeforståelse, psykososial tilnærming, psyko-edukasjon og sosialisering og tilfriskning. Metoden stabiliseringsprogrammet er basert på, er Kunst- og uttrykksterapi, KUT, psykoedukasjon og i livet til daglig.                              

      Datainnsamlingen er foretatt ved hjelp av kvalitativt individuelt intervju. Analysen har avdek-ket fire hovedfunn. Det første var knyttet til opplevelse av å være alene, ha savn og være engstelig. Det andre dreide seg om opplevelse av økt psykisk stabilitet gjennom fast gruppeaktivitet og læring. Det tredje var knyttet til vekslende sosialt liv, og det siste handlet om økt opplevelse av å høre til og ha egenstyrke. Ut fra dette kom det tydelig fram at behov for venner var stort og betydning av en fast gruppe hvor vennskapet hadde muligheter til å få sterkt feste, men som er lite forankret i systemet og personell.                      

      Styrking av de praktiske estetiske fag i barnehage, skole og lærerutdanning

      Målsettingen med pilotprosjektet Veibroen er å danne strukturerte tiltak som skal være mestrings-orientert, forebyggende og rehabiliterende, fremme sosial kompetanse ved hjelp av kreative og aktivt deltakende metode, KUT. Pilotprosjektet er utført ved videregående skole i ankomstklasse hvor 12 av 20 opplevde dette som et godt for dem.  Prosjektet kan utvides som integrerende tiltak ved å gjennomføre det med grupper av både norsk- og flyktningeungdom. Intensjonen er å trygge og fremme deltakelse og samarbeid mellom ungdommene i skole- og fritidsammenheng.

      Disse to undersøkelsene kan vise til hvordan man kan oppnå sosial mestring, stress demping, og løsningsorientering og konsentrasjone, ved hjelp av strukturert metode i kunstfag. Jeg tenkte å fortelle om metoden, vise en snutt av filmen vi laget, og vise noen øvelser.

      Liv Berit Nyblin Løken er klinisk spesialist i vold og traumatisk stress og  praktisk organisasjonsutvikler og jobber som familieveileder i voldsuttsatte barn både i utenlandske og norske familier.

    • Svein Fuglestad: Den røde løpers pedagogikk – catwalk under fiksjonens beskyttelse

      Ideen om å innføre den røde løperen har vokst fram i ulike praksisrelaterte undervisningssituasjoner på barnevernspedagogutdanninga ved OsloMet. I en kreativ og leken setting våger unger seg ut på catwalken sammen med studentene. Mange er først nølende, men tør å komme fram når de har fått på seg en hatt, en fjærboa eller fått med seg en rekvisitt. På den klassiske catwalken blir modellen eller kjendisen på den røde løperen sett, beundret – men også vurdert. Gjennom å la denne kjente situasjonen fra populærkulturen være et utgangpunkt, skapes et potensielt rom (Winnicott) for å våge seg fram, våge vise hvem man er – eller kanskje heller hvem man ønsker å være? Under fiksjonens beskyttelse får hver enkelt mulighet for å prøve ut nye sider av seg selv i et uforpliktende og lekent «hvis-om-univers». 

      I dette verkstedet vil vi utforske mulighetene som ligger i den røde løpers pedagogikk innenfor en estetisk og leken ramme, der en anerkjennende holdning står i forgrunnen. Kroppens fenomenologi (Merleau-Ponty) og ulike vitalitetsformer (Stern) utforskes, og opplevelsene vi skaper sammen gir mulighet for kroppslig-estetiske erfaringer (embodied learning) der tanke, handling og følelser inngår i et hele. På den røde løper og under fiksjonens beskyttelse kan vi løftes ut av hverdagen og være fullt og helt tilstede i øyeblikket, slik kunsten kan skape, omforme og berøre. 

      Svein Fuglestad, førstelektor i musikk, aktivitetsfag ved Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), OsloMet, hvor han primært arbeider med kreative og estetiske metoder på barnevernpedagogutdanninga. sveinfug@oslomet.no

    • Astri Ziesler: «Billedspråket – en døråpner til vårt indre liv».

      Om billedterapeutisk metode som ledd i arbeidet med livsmestring i skolen.

      Kombinert presentasjon og workshop.

      Billedterapi, også kalt kunstterapi, er basert på et hovedprinsipp om at alle mennesker – uavhengig av tegneferdigheter – har et potensiale i seg til å gi tanker og følelser et visuelt uttrykk. Billedterapi kombinerer tradisjonelt egne skapte bilder med en terapeutisk bearbeiding, og er mest anvendt innen psykisk helsearbeid. Mange elementer fra billedterapi kan likevel brukes i arbeid med skoleelever, uten at det dermed skal inngå i en terapeutisk kontekst. Med mental helse og livsmestring på timeplanen, blir det viktig å ha verktøy og metoder som kan få frem tanker og følelser på en lekende og trygg måte og fremme kommunikasjon som ikke kun er basert på ord. Billedterapeutiske metoder kan bidra til økt bevissthet om eget liv, og således være et ledd i å fremme en trygg identitet og god psykisk helse. 

      Vi vil innlede med å gi noen eksempler på bruk av billedterapeutiske metoder i skolen i Norge og Norden.

      Dernest vil vi i en workshop basert på en metode utviklet av den australske billedterapeuten Elizabeth Wilson, University of Melbourne, gi deltakerne en smak på hvordan komme i dialog med ungdommer ved hjelp av kreative metoder, i kombinasjon med et spesialdesignet spørreskjema.  Metoden er basert på en løsningsorientert tenkning.

      Astri Ziesler, førstelektor, tidligere koordinator for videreutdanning i billedterapi, Institutt for estetiske fag, OsloMet. astriz@oslomet.no

  • Noen overnattingsteder i nærheten

  • Arrangør

    Forskningsgruppa Filosofi, kunst og kultur ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Kontakt

Laster inn ...