Maleri av landskap malt av Ingeborg Stana. I forgrunnen blått, lilla hav farget av solnedgangen i gult. En øy på hver side og en stor blå himmel i bakgrunnen med skyformasjoner  i hvitt og gratt og lilla.

Anerkjent landskapsrebell

30 år etter at Kunstakademiet anbefalte henne å pakke bort penslene, høster landskapsrebellen Ingeborg Stana nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sine bilder. Denne uka lanserte forlaget Uten Tittel bok om hennes kunstnerskap, samtidig som hun åpnet ny utstilling i Galleri Fineart.

– Jeg er alltid spent i forkant av utstillinger hvor jeg presenterer nye arbeider, men det er klart at det føles helt spesielt denne gangen. I tillegg til å vise en serie malerier fra de siste tre årene, lanserte forlaget Uten Tittel ved redaktør Marcus Bøhn, boka "Ingeborg Stana Landskap, Maleri», som er den desidert mest omfattende presentasjonen av mitt kunstnerskap.

– Jeg er veldig glad for responsen fra publikum - både på åpningen og meldinger jeg har mottatt i etterkant.

– Gjennom kunst åpnes et refleksjonsrom. Folk ser forskjellige ting i bildene mine, og det føles særlig meningsfullt når de sier at de finner et eksistensielt budskap som sier noe om vår egen samtid i maleriene.

Ingeborg Stana er billedkunstner og professor ved Institutt for estetiske fag. Boka og utstillingen er en del av Stanas FoU-arbeid ved OsloMet. Boka «Ingeborg Stana Landskap, maleri» er en gjennomillustrert monografi og en presentasjon av Ingeborg Stanas kunstnerskap.

Faglitterære og skjønnlitterære tekster av blant annet kunsthistoriker Jørgen Bakke, forfatterne Erlend Loe, John Erik Riley, Nikolaj Frobenius og filosof Espen Hammer gir boken ulike innganger til forståelse av Ingeborgs arbeid.

Landskapet har blitt politisk

Ingeborg Stana ser på landskapet som et speil av det menneskelige og motivkretsen er konstant. Flyktige skyer, åpne landskap og uendelige horisonter fyller lerretene. Med tiden har Ingeborg bare blitt sterkere i troen på landskapsmaleriets plass i samtidskunsten.

– Landskapsmotivet er en av kunsthistoriens sentrale sjangre, men har i flere tiår blitt sett på som et tannløst uttrykk, redusert til en kommersiell vare på kunstscenen. Det var den romantiske arven fra 1800-tallet som ødela for landskapet som kritisk genre, forteller Ingeborg.

– Panteistisk og guddommelig symbolikk, lengselen etter uskyld og romantiske følelser har lenge stått i sterk kontrast til hva samtidskunsten står for, men i løpet av de siste årene har landskapsmaleriet fått en forbløffende renessanse. Landskapet er igjen relevant. Landskapet er blitt politisk.

– Det handler om vårt blikk på naturen – naturen og dens ressurser. Det er noe av det mest samtidsaktuelle man kan jobbe med.

Landskapsrebellen

Du har fått tilnavnet landskapsrebellen. Hvorfor?

– Det var kunstskribent Ina Gravem Johansen som først begynte å kalle meg «Landskapsrebellen». Dette kallenavnet kan forklares med min bakgrunn fra Kunstakademiet i Oslo, der fokus ble satt på teori, anti-estetikk og konseptkunst.

– Å jobbe med klassisk maleri og naturmotiver ble oppfattet som reaksjonært og et hån mot de dominerende tendensene i samtidskunsten. Dette provoserte meg og min motprotest var å være tro mot mitt prosjekt.

– I dag tenker jeg at den motstanden jeg fikk på akademiet også var bra for meg. Kritikken skjerpet meg, og gjorde prosjektet mitt tydeligere og mer samtidsrelevant.

 

Bildet er todelt og viser forsiden av boka Landskap, Maleri. Det andre bildet viser et portrett av Ingeborg Stana.

Foto: Bilde av Ingeborg Stana: Anne Vesaas

Vil utvikle kompetanse innen kunst- og kulturfagene

– Boken «Ingeborg Stana Landskap, Maleri» har vært en del av mitt FoU-arbeid, og er et bidrag i arbeidet med å utvikle kompetanse innen kunst- og kulturfagene ved OsloMet, forteller Ingeborg. Målgruppen for boken er studenter med formidling - og kunstrelaterte fag.

– Boken reflekterer åpent og kritisk rundt min maleripraksis og billedverden som er direkte overførbart til fagområdene jeg underviser i ved Institutt for estetiske fag.

– Den legger i tillegg et solid grunnlag for dialog mellom kunstner og nasjonalt/internasjonalt fagmiljø, og i en større formidlingskontekst kan boken være et forbilde på hvordan invitere publikum inn i kunsten gjennom kunsthistoriske, eksistensielle og økologiske perspektiver. 

FoU-arbeid og samarbeid på tvers

Ingeborg opplever at FoU-arbeidet har vært svært viktig, blant annet fordi det har muliggjort samarbeidet med sammenliknbare universiteter og arbeidsfelt.

-Bidragsytere i dette prosjektet har vært kunsthistoriker Jørgen Bakke ved Universitetet i Bergen, Espen Hammer, professor i filosofi ved University of Essex og ved Universitetet i Oslo, forfatterne John Erik Riley, Erlend Loe, Nikolaj Frobenius, designer Halvor Bodin og redaktør Marcus Bøhn fra forlaget Uten Tittel.

– Jeg tror at en viktig faktor for økt kvalitet innen denne type FoU-arbeid er nettopp samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer, sier Ingeborg.

Arbeidsmiljø som fremmer personlig vekst og læring

Når Ingeborg ikke maler, åpner utstilling eller lanserer bok, underviser hun på Institutt for estetiske fag (EST).  

– Som professor på OsloMet møter jeg daglig motiverte studenter, kunnskapsrike kolleger og får jobbe i et interessant, tverrfaglig fagfelt, noe som er veldig givende. Det er en åpen kultur på instituttet, som fremmer personlig vekst og læring.

– At så mange kolleger og studenter fra EST var tilstede på åpningen er ekstra hyggelig for meg, men viser også at arbeidsmiljøet er preget av en interesse for faget og hverandre som strekker seg langt utover kontortid, avslutter Ingeborg.

 

-------

Utstillingen «Ingeborg Stana / Landskap - Maleri, grafikk og boklansering» henger til og med søndag 20. oktober i Galler Fineart.

Torsdag 14. november deltar Ingeborg Stana på Forskningspåfyll arrangert av Universitetsbiblioteket ved OsloMet og forskergruppen Kunst i Samfunnet som Ingeborg er en del av. Tema er nettopp kunstboka: Kunstbokas tilnærming til kunstnerisk forskning.

Ingeborg Stana holder også innlegg på Kunst, design og arkitektur-konferansen som går av stabelen. 15 november.

Publisert: 15.10.19 | Hilde Marian Kringeland