Studenter sitter på gresset ved Campus Aalborg. Foto: Universitetet i Aalborg.

Tenker nytt om arbeidsinkludering i Danmark

KAIs samarbeidspartner i Danmark ser mange paralleller mellom landene, og tror et nordisk samarbeid om arbeidsinkludering hadde vært fruktbart.

Center for udvikling af borgerinddragende beskæftigelsesindsatser (CUBB) (aau.dk) ved Universitetet i Aalborg har samarbeidet med OsloMet i flere år, deriblant med KAI. Flemming Larsen og Dorte Caswell i CUBB ser flere paralleller mellom Norge og Danmark i arbeidet med arbeidsinkludering. 

– Det hadde vært interessant om dette arbeidet vokste og man fikk til et nordisk samarbeid der man jobbet litt komparativt, sier Larsen. 

Center for udvikling af borgerinddragende beskæftigelsesindsatser (CUBB)

  • Forløperen til CUBB, Local Innovation in Social and Employment services (LISES) var et senter som varte fra 2016-2020. 
  • I 2020 ble LISES til CUBB og skal foreløpig vare til 2023. 
  • CUBB ble muliggjort gjennom støtte fra Den A P Møllerske støttefond i Danmark. 

CUBB oppstår

En ting som skiller Danmark fra Norge, er hvor arbeidet med arbeidsinkluderingen foregår. Mens det i Norge finnes NAV-kontorer foregår dette arbeidet i kommunene i Danmark. Felles for begge systemene er at det florerer mange meninger om dette arbeidet. 

– Noe som er typisk for arbeidsinkluderingssystemene er at de er voldsomt kritisert. Det danske systemet er også det. Alle har en negativ mening og syntes det var for byråkratisk og rigid, sier Larsen.

Forskerne i CUBB fikk bevilget midler fra Innovationsfonden i Danmark for å se grundigere på det eksisterende systemet. 

– Så da formet vi noen partnerskap med noen kommuner. Vanligvis gis det ikke bevilgninger til den slags, men på dette feltet var det mange som tenkte at det var et eller annet helt galt med måten det ble jobbet med dette på i dette systemet, sier Larsen. 

Portrettbilde av Dorte Caswell og Flemming Larsen.

Dorte Caswel og Flemming Larsen i CUBB. Foto: Privat

I tillegg til midlene fra Innovationsfonden har kommunene investert mye i samarbeidet med CUBB. 

– Det som er vår største utfordring, er at det er mange nye kommuner som gjerne vil være med. Og det er selvfølgelig smigrende og hyggelig, men vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det. Vi har ikke kapasiteten til det, sier han.

Forskning som blir brukt i praksis

CUBB har i samarbeidet sitt med kommunene fokusert mye på hvordan forskningen på arbeidsinkludering kobles til praksisen i feltet.

– Vi jobber med «vidensmeglere» eller «knowledge brokers». Det vil si at vi i den enkelte kommune har et antall medarbeidere, samlet sett har vi rundt 50 personer på tvers av fem kommuner, som vi arbeider med inngående med i dialog med forskning, forteller Dorte Caswell. 

«Vidensmeglerne» brukes aktivt i kommunene som ambassadører på sitt arbeidssted for forskningen. 

– Det opprettes mestringsmiljø eller et mestringsklima på arbeidsplassene. Det betyr at man utøver kritisk refleksjon i avdelingene og at det gis rom for å undre seg eller være nysgjerrig på praksisen hele tiden, sier Caswell. 

I Danmark er det for øyeblikket en dagsorden der den offentlige sektoren skal reformeres. Og vår statsminister går hele tiden og sier at hun vil blir kvitt «pseudoarbeide» – Flemming Larsen

Senteret jobber heller på denne måten enn typisk klasseromsundervisning av de som jobber med praksisen. 

– Det klassiske er å «helle noe kunnskap på en medarbeider», og så skal de skjønne det, sier Caswell. 

– Medarbeiderne kikker rundt i sin egen organisasjon og begynner å bli nysgjerrig på kunnskapen som allerede finnes i avdelingen og hvordan det jobbes med denne. De blir mye mer oppmerksomme på hvordan man tenker på kunnskap og hvordan man jobber med det.

Forskerne ønsker ikke at det skal bli opp til hver enkelt ansatt alene hva de skal gjøre med kunnskapen. 

– Vi jobber litt på en annen måte. Vi mener at det er fint nok at det er et faglig fundament, men det er viktig også å åpne et faglig rom så det ikke blir en privat praksis, men en kollegial sparring. Kommunene vi jobber har laget prosedyrer og programmer, og tenker på dette når de rekrutterer nye til organisasjonen, sier Flemming. 

Er med på å sette dagsorden

CUBB får stadig flere kommuner med på laget, men hvilket gjennomslag har de i Danmark egentlig? 

– Vår sentrale administrasjon (staten) og det nasjonalpolitiske nivået er til en viss grad oppmerksomme på det vi kommer med, men vi opplever ikke at vi helt setter dagsordenen allikevel. Men det er nedsatt kommisjoner som skal tenke nytt rundt kommende reformer, og disse er mer lydhøre og inviterer oss og kommunale ledere inn, sier Caswell. 

Flemming mener arbeidet deres har god innvirkning, selv om det tar tid å forbedre slike systemer. 

– Hvis man ser på hvordan det så ut for ti år siden så ville disse tingene overhodet ikke bli hørt eller sett. Det er en helt annen dagsorden nå, sier han. 

I dag finnes det egne utvalgt innen arbeidsinkluderingsfeltet på Folketinget i Danmark. 

– Der blir vi invitert inn for å holde innlegg. En av lederne fra en av våre samarbeidskommuner har også blitt invitert inn til å holde innlegg, sier Flemming.  

Statsministeren ønsker forandring

Den danske statsministeren, Mette Frederiksen, gir også CUBBs arbeid litt vind i seilene. 
– I Danmark er det for øyeblikket en dagsorden der den offentlige sektoren skal reformeres. Og vår statsminister går hele tiden og sier at hun vil blir kvitt «pseudoarbeide» (arbeid som ikke skaper noe), sier Flemming. 

Den offentlige sektoren som helhet har fått mye kritikk og statsministeren ønsker store reformer. 

– Det har vært en mistillit her og man har forsøkt å regulere området. Om det var evidens for noe rullet man det ut i stor skala i ulike programmer og det har igjen gitt et voldsomt byråkrati, sier Flemming. 

– Statsministeren står og sier dette hele tiden. Hun vil nærmest brenne det ned og starte på nytt. Derfor leter man etter løsninger, hvor det er alternativer. Om ikke annet blir vi hørt på vårt felt der, sier han. 

I Danmark som i Norge er også brukermedvirkningen i fokus. Da kalt borgermedvirkning. 

– Borgermedvirkning er i overskriften for vårt senter. Det er et tema man på tvers av alle politiske partier er enige om. Det er ikke et politisk prosjekt på den måten. Men så kan man være uenige om hva det betyr, sier Caswell.

Publisert: 23.09.21 | Pål Arne Kvalnes | Heidi Moen Gjersøe