Bård Ketil Engen smilende på sitt kontor med bokhylle i bakgrunnen.

Digitalisering er en pågående prosess

Digitalisering handler mer om prosess, enn om teknologi.

Foto: Kari Aamli

Hvilke digitale kompetanser kreves for å sikre innovasjon og problemløsning i det 21. århundre? Ny bok ser på digitalisering og utdanning i et kritisk samfunnsvitenskapelig perspektiv.

– Debatten om digitalisering i skole og utdanning har en tendens til å bli polarisert, sier professor Bård Ketil Engen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. 

– På den ene siden finnes de som nesten ukritisk mener digitalisering er fremtiden, mens motparten mener dette er så skadelig at det ikke bør inn i klasserommet.  Vår bok søker å være et nyansert bidrag inn i denne diskusjonen, understreker Engen.

Etter 20 års arbeid innen teknologi og digitalisering i utdanningsfeltet ser Engen fem områder som kan beskrive den digitale utviklingen.

– Teknisk sett starter dette med utviklingen av verdensveven, www, på slutten av 1990-tallet. Deretter ser vi på hvordan teknologien ble brukt i høyere utdanning gjennom læringsstøttesystemer og nettbasert læring rundt årtusenskiftet. Begrepet digital kompetanse ble aktualisert i debatten om stortingsmeldingen Kultur for læring i 2004.

– På bakgrunn av dette fulgte kunnskapsløftet i 2006 hvor grunnskolen ble innlemmet i det digitale og kompetansebegrepet kom inn for fullt. Fenomenet digitalisering kom for alvor i 2014, og vi fikk departementets digitaliseringsstrategi i 2017. Fra da skal alt digitaliseres.

Programmering i skolen

Det femte området som Engen framhever, er programmering i skolen. Det illustrere hvordan en internasjonal trend blir til en satsing. EU-kommisjonen kom med sin rapport i 2015 som holder fram at for å kunne håndtere 21-århundrets kompetanser, problemløsninger og innovasjon, må man kunne programmering. 

Det kan se ut som programmering i skolen representerer et nytt tankegods, men det er det samme argumentet som i 1960-70 årene, bemerker Engen. 

– Forskjellen er bare at den gang var data lite utbredt og alle som jobbet med data måtte programmere selv. I dag kan man kjøpe ferdig programvare og er ikke avhengig av å utvikle den selv.

Håndtering av informasjon og kildekritikk

Selv om programmering er relevant, mener Engen at håndtering av informasjon på nettet og kildekritikk er viktigere enn å lære programmering. Digitalisering er et komplekst felt og Engen ønsker en bred tilnærming. 

– Det er når vi forsøker å operasjonalisere digitaliseringsbegrepet, at vi ser paradoksene.

Teknologien skal finne sin vei inn i skolen og mange er utålmodige. Men for eksempel å omsette bruken av nettbrett som er laget som en personlig teknologi, til et flerbruksmiljø i klasserommet, krever tid og tilpasninger.

– Det tar tid for lærerne å legge til rette for bruk i klasserommet, og mange støttesystemer kommer i ettertid. Samtidig er mange utenfor klasserommet utålmodige.

Sette på strøm

Ordet digitalisering handler om to forhold. Det kan være å gjøre noe digitalt ved å sette strøm på praktiske oppgaver slik som å levere eksamensoppgaver elektronisk. Eller det kan være noe helt nytt som www eller bitcoin.

–  Bitcoin og www kunne ikke eksistert uten datamaskiner, mens arbeidsoppgaver ved bruk av data også kan gjøres uten, men ofte da litt mer tungvint. Det er ingen vanntette skott mellom de to digitale områdene

Dagens samfunn er basert på digital teknologi, og skole og undervisning er viktige samfunnsinstitusjoner. Yrker som tradisjonelt var mer manuelle, blir mer og mer avhengig av digital teknologi. 

–  Bare tenk på hvor mye digital kompetanse en bonde trenger i dag for å håndtere datastyrte fjøs. For å bli kompetente samfunnsborgere må han delta i digitaliseringen. 

–  Digitaliseringen viser oss det 21. århundrets kompetanse med veivalg og fagfornyelser gjennom dybdelæring og kritisk tenkning. Utdanning handler til syvende og sist om læring og at noen skal lære noe. Boktittelen Digitalisering, kompetanse og læring understreker nettopp dette, avslutter Engen. 

Boken er skrevet av og for fagfolk. Seks forfattere bidrar med seks litt lengre essays om problemstillingene. I tillegg til Engen fra OsloMet skriver også kollega og professor Ingeborg Krange et kapittel om dybdelæring og kritisk tenkning i en digital tid. 

Referanse

Bård Ketil Engen (red.): Digitalisering, kompetanse og læring, Gyldendal, 2020 (gyldendal.no).

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 15.04.20 | Kari Aamli