Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal drøfte mulige trusler mot den akademiske friheten og vurdere behovet for endringer i bestemmelsene om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven.
I den sammenheng har departementet lyst ut et oppdrag om å gjennomføre en kunnskapsoppsummering som kan bidra til et godt grunnlag for ekspertgruppens arbeid.
Det oppdraget har Senter for profesjonsstudier ved professor Fredrik Thue fått. Etter oppfordring fra senterleder Beate Elvebakk skrev han og utvalgte kollegaer vinnersøknaden på tre intense døgn.
Han mener imidlertid at vi ikke skal ha ubegrenset tillit til forskere.
Litt mistillit er bra
Tilliten er høy i Norge. Forskerne er faktisk litt bortskjemte! Jeg vil si at litt organisert mistillit er bra– Prosjektleder Fredrik Thue
Både forskning, rettssikkerhet og andre trekk ved liberale, åpne samfunn er basert på organiserte former for tvil og skepsis, utdyper professoren.
– Man kan derfor spørre seg om ikke tilliten i en viss forstand er for høy.
Det er imidlertid viktig å skille mellom ulike former for mistillit og skepsis, påpeker han.
– Det vi særlig kan frykte, er at graden av tillit til forskning i stor grad blir bestemt av ens politiske tilhørighet, som i dagens USA.
Organisering og finansiering påvirker også tillit
Forskergruppen skal også se på hvordan vi organiserer forskningen vår i Norge. Akademisk frihet og tillit forutsetter hverandre gjensidig, sier Thue.
I Norge er den individuelle akademiske friheten beskyttet i lov. Men et annet spørsmål er hvilke reelle vilkår denne friheten har.
Det handler både om hvor åpent ytringsklimaet i akademia og samfunnet forøvrig er, og hvordan forskning og undervisning blir styrt, organisert og finansiert, fortsetter Thue.
– Tendensen i Norge, liksom i de fleste vestlige land, er at myndighetene er blitt stadig mer opptatt av å styre forskningen mot prioriterte områder, lage insentivstrukturer som skal premiere såkalt fremragende forskning, og i det siste også måle forskningens konkrete virkninger eller «impact», definert på en nokså instrumentell måte.
Samtidig er politikerne opptatt av å appellere til «forskningen» og fremstille sin politikk som evidensbasert, mens de i realiteten ofte plukker ut de forskningsresultatene som passer, utdyper han.
– I verste fall kan dette føre til at det politiske og det akademiske systemet gjensidig infiltrerer hverandre. Det kan true den folkelige tilliten til forskning.
Thue minner om at populistiske partier og bevegelser er på krigsstien mot politisert forskning.
Trusler mot ytringsfriheten kan også komme innenfra
Trusler kan imidlertid også komme innenfra akademia, fra kollegaer, sier professoren.
– Et gjennomgående synspunkt i mye av den forskning og debatt jeg har rukket å se på så langt, er at nye styringsregimer og andre sosiale mekanismer kan skape en konformitetskultur i akademia, der universitetenes oppgave tvert om burde være å skape en selvstendighetskultur, som den amerikanske filosofen Ronald Dworkin har uttrykt det.
Også i fagmiljøer kan det oppstå smale «meningskorridorer», og selvsensur av frykt for kollegaers kritikk eller tause forakt kan true ytringsklimaet i akademia, avslutter Thue,
Prosjektmedlemmer
- Agnete Vabø er førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun er utdannet sosiolog og har lang erfaring med forskning på og utredninger om høyere utdanning, utdannings- og forskningspolitikk og styring av universitets- og høyskolesektoren.
- Jan Messel er forsker ved Senter for profesjonsstudier. Han er historiker med lang erfaring som oppdragsforsker, og har de siste ti årene især arbeidet med profesjonshistorie og profesjonsutdanningenes historie.
- Øyunn Syrstad Høydal er postdoktor på et prosjekt om kunnskapsgrunnlaget, verdiene og idealene bak den pågående digitaliseringen av norsk skole. Høydal er også utdannet journalist, og har solid erfaring med forskningsformidling og de konflikter vitenskapelig ansatte kan oppleve mellom faglighet, deltakelse i den løpende samfunnsdebatten, hensyn til egen institusjon og hensyn til samarbeidspartnere/oppdragsgivere innen offentlig forvaltning.
- Andreas Eriksen er postdoktor på et prosjekt om hvordan tillit til profesjonsroller avhenger av god anvendelse av forskning i profesjonell praksis. Han har nylig forsket på den demokratiske betydningen av å gi mer makt til forvaltningsorgan som er forskningsbaserte og politisk uavhengige.
Analyseoppdraget skal også inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for perioden 2023—2032.
