Portrett av Idunn Seland ved NOVA, OsloMet.

Idunn Seland: – Forskere og lærere kan løse verdensproblemer

Forskerprofil: NOVA-forsker Idunn Seland (48) jobber med drømmeprosjektet sitt - hun vil gjøre demokratiopplæringen i skolen bedre tilpasset elevene og fjerne kunnskapsforskjeller. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!

Idunn Seland (48) er forsker II med hovedfag i statsvitenskap og doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun tilhører forskningsgruppen for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Hva er du spesielt opptatt av som forsker?

Som forsker ønsker jeg å være med på å løse verdensproblemer. Et slikt problem er trusler som vi ser mot demokratiet i mange land, det vil si manglende oppslutning om demokratisk styresett, om rettsstaten og det å bruke stemmeretten, og kunnskaper og holdninger til demokratiske verdier og spørsmål.

Vi har skjønt at du skal i gang med et nytt NFR-prosjekt – kan du fortelle om hva det går ut på, og hva dere ønsker å oppnå med det?

Dette nye forskningsprosjektet tar tak i nettopp slike problemer gjennom hvordan demokratiopplæringen foregår i skolen. Vi vet at norske elever kan mye om demokrati, men de er ikke veldig opptatt av å være demokratisk aktive sammenlignet med elever i andre land.

Det viser seg også at det er tydelige forskjeller mellom norske elevers kunnskaper om demokratiske spørsmål avhengig av kjønn, hvilket utdanningsnivå foreldrene deres har og om elevene snakker norsk eller et annet språk med foreldrene sine hjemme. Vi vil fjerne disse forskjellene ved å gjøre demokratiopplæringen i skolen bedre tilpasset elevene som ikke er så interessert i skolen eller som strever med fagene.

For å fjerne forskjellene endrer vi lærerutdanningen for samfunnsfaglærere, slik at lærerne kan bli bedre til å undervise alle elever uansett bakgrunn på måter som elevene synes er engasjerende, viktig og relevant for dem – både nå og i framtida. Det viser seg at det er først når elever får tro på at det nytter å si ifra at de selv vil ta i bruk demokratiske virkemidler og bli aktive deltakere i demokratiet når de blir voksne.

Som forsker ønsker jeg å være med på å løse verdensproblemer. Et slikt problem er trusler som vi ser mot demokratiet i mange land – Idunn Seland

Hva inspirerte deg til å bli forsker? 

Jeg har vært interessert i politikk fra jeg selv gikk på ungdomsskolen, og derfor valgte jeg å spesialisere meg i samfunnsfag på videregående. Da jeg så en forsker kommentere valgsendinger på NRK, tenkte jeg for første gang at det gikk an å forske på politikk og viktige samfunnsspørsmål.

Som forsker har jeg alltid vært opptatt av samfunnsstyring og hvordan politikk blir til og hva politikerne ønsker å oppnå med politiske vedtak. På universitetet tok jeg doktorgrad i norsk skolepolitikk og forsket på hvordan politikerne har forsøkt å skape et godt samfunn for alle etter hvert som den norske befolkningen ble mer preget av innvandring etter 1970. Da har skolen vært kjempeviktig, for der skal alle elevene være sammen uansett bakgrunn og lære det de må kunne for å delta i arbeids- og samfunnsliv. Skolen skal helst være lik for alle samtidig som alle skal få lov til å være forskjellige.

Hva er din viktigste motivasjon for å drive på med forskning? 

For meg personlig er den viktigste motivasjonen å kunne komme frem til nye forskningsresultater og binde sammen ny og gammel forskning i et felt som jeg synes er viktig. Deretter synes jeg det er veldig motiverende hvis norske myndigheter velger å bruke forskningen som jeg har vært med på å skape til å lage ny politikk.

Da jeg så en forsker kommentere valgssendinger på NRK, tenkte jeg for første gang at det gikk an å forske på politikk og viktige samfunnsspørsmål – Idunn Seland

Hva er drømmeprosjektet ditt? 

Drømmeprosjektet har jeg fått nå, faktisk, det er DEMOCIT som jeg har fortalt om her. 

Hvilke utfordringer ser du fremover innen ditt fagfelt? 

Når man forsker på demokrati og demokratiopplæring i skolen, er den største utfordringen at forskningen vet så lite om hva slags opplæring som faktisk virker og som gjør elevene mer kunnskapsrike, interesserte og engasjerte i demokratiske spørsmål.

De aller fleste land vi sammenligner oss med, har demokratiopplæring i skolen. Likevel synes det som at det først og fremst er elevene som har foreldre med høy utdanning og som selv er flinke på skolen, som kan mye om demokrati og som er villige til å engasjere seg.

Dette kan tyde på at skolens demokratiundervisning ikke virker så godt, i alle fall ikke for elevene som har foreldre uten høyere utdanning og som ikke er flinke i majoritetsspråket. Den store utfordringen er å rette på disse skjevhetene slik at flest mulig vil engasjere seg og være med på å forme et rettferdig og bæredyktig samfunn.

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din? 

Forskningen som vi gjør i DEMOCIT skal leses av ledere og ansatte ved lærerutdanningene i Norge og i Norden. Jeg håper også at politikerne med ansvar for lærerutdanning og skole vil lese forskningen og legge til rette for nødvendige endringer i lærerutdanningen og i skolen slik at flest mulig elever kan få best mulig nytte av demokratiopplæringen som foregår der.

Aller helst vil jeg også at forskningsresultatene vi formidler fra DEMOCIT, blir lest av elever i ungdomsskolen og videregående skole og av lærerne og foreldrene deres. Det er dem dette prosjektet egentlig handler om, og det blir vår jobb å skrive så gode og tydelige rapporter fra prosjektet at alle kan lese om det.

Nyeste forskningspublikasjon 

Seland, I. & Andersen, P.L. (2020). Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?. Norsk tidsskrift for ungdomsforskning. Vol. 1. 6-26

 

    Laster inn ...


     

    Publisert: 21.04.20 | Helene Wille Lund