Portrett Jardar Sørvoll ved NOVA, OsloMet.

Jardar Sørvoll: – Jeg ville ikke blitt forsker uten denne vitebegjærligheten

Forskerprofil: Jardar Sørvoll får et kick av å registrere publikasjoner og foredrag i Cristin, og synes det er tilfredstillende å se rapporter og artikler med interessante og vettuge konklusjoner ta form. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!

Jardar Sørvoll (39) er forsker II med en doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo. Han tilhører forskningsgruppen for Aldersforskning og boligstudier ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Hva er du spesielt opptatt av som forsker?

Jeg er ganske bredt orientert, men interesserer meg mest for hvordan og hvorfor sentrale samfunnsområder endrer seg over tid. Min egen samtidshistoriske forskning har så langt handlet om endringsprosesser på boligmarkedet i Norge og Skandinavia. Jeg har også en forkjærlighet for å studere ulike aktørers uttalte og skjulte strategier, for eksempel politiske eliter, bedriftsledere, protestbevegelser, kommuner etc. Min erfaring er at det ofte er slik man tenkte at det var i utgangspunktet – men det er gøy når man finner helt nye og uventa, men likevel logiske, forklaringer ved å studere aktørers motiver og strategier.

Kan du fortelle litt om ditt nåværende prosjekt, og hva du/dere ønsker å oppnå med det?

Jeg har flere aktive forskningsprosjekter. I ett av disse skal vi analysere utfordringene og dilemmaene i den kommunale boligsektoren i Oslo. Dette er en boligsektor som kjennetegnes av en meget sterk behovsprøving og markedsstyring i et internasjonalt perspektiv. I prosjektet vårt skal vi forsøke å belyse den kommunale boligsektoren fra mange ståsteder – og med bakgrunn i dette skal vi komme med empirisk forankrede innspill til den kommunale boligpolitikken. Dette er et tema jeg virkelig brenner for og ønsker å jobbe mer med i årene som kommer.

Hva inspirerte deg til å bli forsker?

I utgangspunktet var det nysgjerrighet som motiverte meg til å studere historie og statsvitenskap på Blindern. Jeg ville ikke valgt et liv som forsker uten denne vitebegjærligheten.

Hva er din viktigste motivasjon for å drive på med forskning?

Jeg liker mange av de typiske arbeidsoppgavene i forskeryrket godt – spesielt skrivinga. Det er tilfredsstillende å se rapporter og artikler med forhåpentligvis interessante og vettuge konklusjoner ta form. Jeg tror også at de fleste forskere drives av en viss forfengelighet. Noen av oss – meg selv inkludert – liker spesielt godt å se eget navn på trykk i bøker og tidsskrifter. Endelig ligger det en motivasjon i hensynet til å gjøre en god jobb for gode kollegaer – vi forskere er gjensidig avhengige av hverandre i de fleste prosjekter.

 

Jeg tror at de fleste forskere drives av en viss forfengelighet. Noen av oss - meg selv inkludert - liker spesielt godt å se eget navn på trykk i bøker og tidsskrifter. – Jardar Sørvoll

Hva er drømmeprosjektet ditt?

Drømmeprosjektet er en historiefaglig studie kjennetegnet av et kjempestort kildemateriale, gode hypoteser og et knallsterkt teoretisk rammeverk. Temaet for drømmeprosjektet må både være av allmenn interesse, og være noe jeg har forutsetninger for å si noe glupt og nytt om. Det er ikke like viktig, men jeg sier heller ikke nei til et fullfinansiert gjesteopphold i et engelskspråklig land for meg og familien.

Hvilke utfordringer ser du fremover innen ditt fagfelt?

I dag er det veldig i vinden å levere på normert tid, publisere mye og arbeide raskt. Det er helt klart positive sider med denne utviklingen i retning av større vektlegging av produktivitet – selv får jeg også et kick av å registrere publikasjoner, foredrag, policy briefs m.m. i Cristin. På den annen side er jeg redd for at vi går glipp av kvalitet og ny innsikt når alt skal måles og telles. Jeg har ikke så mange gode svar, merker jeg, men dette er uansett en (langt fra original) tanke jeg tenker noen ganger.

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din?

Alle lesere er like hjertelig velkommen! Jeg blir veldig glad når noen sier noe positivt om noe jeg har publisert. Og ganske lei meg hvis noen sier eller skriver noe som kan tolkes negativt. Men det siste er jo også en del av gamet.

Nyeste forskningspublikasjon: 

Sørvoll, J. (2019). Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida?. Tidsskrift for boligforskning. Vol. 2., 131-149

    Laster inn ...
    Publisert: 20.05.20 | Helene Wille Lund