Portrett av Kristian Heggebø ved NOVA, OsloMet.

Kristian Heggebø: – Det er nokså tilfeldig at jeg endte opp som forsker

Forskerprofil: NOVA-forsker Kristian Heggebø (31) drives av å forske på viktige samfunnsspørsmål, og drømmer om å forske på innføring av borgerlønn. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!

Kristian Heggebø (31) er forsker II med doktorgrad i sosialpolitikk fra OsloMet (daværende Høgskolen i Oslo og Akershus). Han tilhører forskningsgruppen helse- og velferdsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. 

Hva er du spesielt opptatt av som forsker? 

Jeg er opptatt av mange ulike samfunnsspørsmål, men jeg er aller mest interessert i to temaer. For det første, hvordan vi kan forbedre tilknytningen til arbeidsmarkedet for sårbare grupper, slik som nyankomne flyktninger og personer med dårlig helsetilstand. For det andre, sosioøkonomisk ulikhet i helse: Hvorfor er det slik at personer lever lengre og har mindre helseproblemer, desto høyere de befinner seg i «samfunnshierarkiet»?

Det er nokså tilfeldig at jeg har endt opp som forsker, det var jo egentlig et liv innen idrett jeg så for meg, i alle fall som yngre – Kristian Heggebø

Kan du fortelle litt om ditt nåværende prosjekt, og hva du/dere ønsker å oppnå med det? 

Jeg er involvert i fire spennende prosjekter. I «Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer» (UPMIN) analyserer vi betydningen av institusjonelle og kontekstuelle forhold for sysselsetting, inntektsutvikling og opparbeidelse av formue blant flyktninger og familiegjenforente innvandrere.  

«Welfare state life courses: Social inequalities in the co-evolution of employment, health and critical life events» (WELLIFE) er et nordisk komparativt prosjekt som benytter registerdata til å blant annet undersøke helseeffekter av vedvarende barnefattigdom, samt hvilken rolle det sosialpolitiske rammeverket spiller for sammenhengen mellom helse og arbeid. «Evaluering av rituell omskjæring av gutter» (RITOM) evaluerer lov om rituell omskjæring av guttebarn som trådte i kraft i Norge 1. januar 2015.  

Sist, men ikke minst: de neste fire årene er jeg post.doc. på Global Health Inequalities-prosjektet ved CHAIN/NTNU. Et av de overordnede målene her er å bygge opp et datavarehus, som tar sikte på å gi en så fyldig beskrivelse – og forklaring – som mulig av sosioøkonomisk ulikhet i sykdom og dødelighet, både i Europa og globalt. Vi skal også undersøke i hvilken grad ulike intervensjoner i lav- og middelinntektsland (f.eks. Ghana, Etiopia, Tanzania) fører til mindre sosial ulikhet i helse, i tett samarbeid med Unicef.  

Hva inspirerte deg til å bli forsker? 

Det er nokså tilfeldig at jeg har endt opp som forsker, det var jo egentlig et liv innen idrett jeg så for meg, i alle fall som yngre. Men jeg fikk veldig sansen for sosiologi og samfunnsforskning i løpet av studietiden, og stillinger som vit.ass. og ph.d.-stipendiat føltes riktig der og da.

Jeg skal heller ikke legge skjul på at veiledere og prosjektledere – og da særlig Jon Ivar Elstad, Gunn E. Birkelund, Espen Dahl og Jon Rogstad – har spilt en viktig rolle for karrieren min. Ifølge foreldrene mine har jeg alltid vært nysgjerrig på hvordan ting henger sammen, og derfor er det kanskje ikke så rart at jeg jobber med forskning i dag.  

I beste fall kan forskningen min (forhåpentligvis) bidra til å gjøre hverdagen noe bedre for personer som av ulike grunner har en vanskelig livssituasjon, og det er kanskje det som motiverer meg mest – Kristian Heggebø

Hva er din viktigste motivasjon for å drive på med forskning? 

Det å få anledning til å jobbe med viktige temaer og samfunnsspørsmål – helse, dødelighet, arbeidsmarkedstilknytning, inntektssikringsordninger, osv. – på en daglig basis er svært givende. I beste fall kan forskningen min (forhåpentligvis) bidra til å gjøre hverdagen noe bedre for personer som av ulike grunner har en vanskelig livssituasjon, og det er kanskje det som motiverer meg mest. 

Hva er drømmeprosjektet ditt? 

Å evaluere innføring av borgerlønn, ved å for eksempel rulle det ut i 20 norske kommuner (og ha 20 «tvillingkommuner» som kontrollgruppe). Og her snakker vi ikke om en sånn halvveis-borgerlønnsordning som nylig ble testet i Finland, der det kun ble gitt til unge arbeidsledige over en kort periode. Det må være ordentlig borgerlønn som blir testet ut over ganske mange år, altså at absolutt alle får en garantert minimumsinntekt, uavhengig av arbeidsmarkedstilknytning, alder, sivilstatus, etc.

En slik borgerlønnsordning vil, mer eller mindre, erstatte hele NAV-systemet, og vil sannsynligvis være svært gunstig for statsfinansene. Om det også vil føre til bedre arbeidsmarkedstilknytning og høyere tilfredshet med livet blant innbyggerne i pilotkommunene, er forskningsspørsmål som et slikt «drømmeprosjekt» ville kunne gi svar på.  

Hvilke utfordringer ser du fremover innen ditt fagfelt? 

Samfunnsforskere er nødt til å bruke mindre tid på å levere relevante forskningsresultater. Dagens system er langsomt, og det går altfor mye tid fra prosjektidéstadiet, via innhenting av forskningsmidler og datamaterialer, til publiserte artikler. Men det er heldigvis bedring å spore. Datanalyseplattformen Microdata.no, og andre tilsvarende løsninger vil være fantastiske kunnskapskilder i årene fremover. Det er også flere tidsskrifter som jobber systematisk med å få fortgang på publiseringsprosessen.  

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din? 

Sentrale politikere og næringslivsledere, aller helst. Men siden det er nokså urealistisk, får jeg heller krysse fingrene for at noen av mine dyktige forskningskollegaer tar seg tid til å lese en gang iblant.  

Nyeste forskningspublikasjon: 

Heggebø, K., Bråthen, M. & Hermansen, Å. (2020). Deltakelse på arbeidsmarkstiltak - hjelp til selvhjelp? Helserelatert ulikhet i sysselsetting blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Søkelys på arbeidslivet, Vol. 37. 67-91

    Laster inn ...

     

    Publisert: 22.07.20 | Helene Wille Lund