Hender til barn og voksne holder meitemark i barnehagen

Fra global politikk til lokal pedagogikk

Hvordan kan bærekraftig utvikling omsettes til pedagogisk praksis i barnehagen?

Når barn i barnehagen studerer småkryp i naturen, bruker ting om igjen, dyrker grønnsaker eller samarbeider med andre i nærmiljøet, erfarer de selv hva bærekraftig utvikling kan handle om i praksis.

I formålsparagrafen til barnehagen står det at barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

– Bærekraftig utvikling, danning og demokrati er alle deler av barnehagens verdigrunnlag og temaer i rammeplanen, sier universitetslektor Olav Kasin ved Institutt for barnehagelærerutdanning. Han har redigert boka Bærekraftig utvikling – pedagogiske tilnærminger til barnehagen. Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagene.

Vår felles framtid

Universitetslektoren har ønsket å starte med den historiske bakgrunnen til bærekraftig utvikling og hva det handler om. Han viser til Brundtlandrapporten «Vår felles framtid» og Rio-møtet i 1992. 

– For første gang så man fattigdomsbekjempelse sammen med det å ta vare på naturen, sier Kasin.

– Slagordet ble tenke globalt – handle lokalt.

– Bærekraftig utvikling handler om hvordan vi innretter oss økonomisk, får folk med i den demokratiske prosessen og tar vare på naturen gjennom økologien. Dette er et omfattende begrep å gjøre pedagogikk ut av.

Gjennom boka prøver forfatterne å oversette fra det politiske feltet til læring og forståelse gjennom pedagogikken.

– Vi vektlegger erfaring og læring, respekt for naturen og det å lære å ta vare på naturen, sier Kasin.

– Dermed kan barn lære å ta var på seg selv, hverandre og naturen.

Klima vinner

Akkurat nå opplever Kasin at klima har tatt over litt av plassen til bærekraftig utvikling, og at fattigdomsspørsmålet forsvinner.

– Men klima fanger ikke hele bredden i bærekraftig utvikling, sier Kasin. – Bærekraftig utvikling handler om hvordan man kan søke det gode liv innenfor rammen av det som er økologisk mulig.

Bilde av professor emerita Tove Nicolaisen

Universitetslektor Olav Kasin mener både barn og ansatte i barnehagen må få tid til å reflektere over hva bærekraftig utvikling er. Foto: Kari Aamli

I barnehagen mener Kasin barn og voksne kan fokusere på forbruk av ressurser og hva som trengs for å leve et godt liv. Barna kan bli kjent med naturen og forstå sammenhenger. De kan erfare store forskjeller mellom fattig og rik og gjøre praktiske handlinger overfor andre barn.

Sentralt i boka er spørsmålet om hvordan man kan lede et arbeid som er bærekraftig.

– Man kan starte mange steder, og det er ingen fasit, men jeg tror lederen må ta utgangspunkt i at det trengs en del kunnskaper både hos barna og de ansatte i barnehagen, sier Kasin. – De må få tid til å reflektere over hva bærekraftig utvikling er.

Bærekraftig utvikling er ikke bare et kunnskapsspørsmål, men barna skal også få bruke følelser, leke og oppleve glede. 

–Temaet blir mer og mer aktuelt på grunn av økende problemer. Vi må kunne se på muligheter sammen med barna. Det er mulig å få et rikere liv med enklere midler. Å redusere forbruket betyr ikke å redusere levestandarden.

I boka har Kasin prøvd å se forbindelseslinjen mellom det politiske og det pedagogiske og reflektert over barnehagens eget verdigrunnlag.

– Det er verdiene som er forbindelseslinjene i dette arbeidet, sier Kasin.

Flere OsloMet-bidrag

I tillegg til Kasin skriver også tre andre lærere ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet i boka.

Universitetslektor Bushra Fatima Syed skriver om pedagogisk ledelse av utviklingsarbeid om bærekraftig utvikling i barnehagen.

Førstelektor Guri Langholm skriver sammen med Kasin om pedagogikk for en bærekraftig utvikling, og sammen med førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen ved Høgskulen på Vestlandet om tilknytning til natur, en forutsetning for bærekraft og å (for)bruke for en bærekraftig fremtid.

Førsteamanuensis og nå pensjonist Arne Sveinson Haugen skriver om økologisk bærekraftig utvikling, og sammen med Kasin om barnehagens verdigrunnlag og bærekraftig utvikling.

Attraktivt for studenter og samarbeidspartnere

– Jo mer synlig på bærekraft vi er, desto mer setter vi OsloMet på kartet når det gjelder bærekraftig utvikling, og desto mer attraktive er våre studieprogram og vår forskning, sier seniorrådgiver Elin H. Wyller ved FoU-avdelingen ved OsloMet.

– Utdanning og forskning ved OsloMet skal bygge oppunder FNs bærekraftsmål. Slik lyder delmål 3 i Langtidsplanen vår for 2019-2021. Hvordan gjør vi det? For eksempel ved å integrere bærekraftsmålene i studieprogrammer, forskerutdanningen, innovasjonsutviklingen og drift.

    Laster inn ...

    – I tillegg kan vi ta utgangspunkt i samfunnsutfordringene knyttet til bærekraftsmålene i utforming av forskningssøknader. EUs nye rammeprogram, Horisont Europa, bygger helt og holdent på FNs 17 bærekraftsmål. NFR vektlegger også bærekraftsmålene i sine utlysninger.

    – Et annet utgangspunkt er de nye læreplanene med bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer. DIKUs nylig publiserte Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 belyser også mange utfordringer, organisatoriske så vel som faglige, vi som universitet møter når vi skal legge til rette for studier og forskning innen bærekraftig utvikling. Vi kan ta tak i disse utfordringene, gjerne sammen med de andre universitetene, sier Wyller.

    Les mer

    FNs bærekraftmål innen utdanning (un.org)

    Referanse

    Olav Kasin (red.): Bærekraftig utvikling – pedagogiske tilnærminger i barnehagen, Fagbokforlaget, 2019

    Forskningsgruppe

    Kontakt

    Laster inn ...

    Tekst og portrettfoto: Kari Aamli

    Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward, OsloMet

    Publisert: 29.05.19 | Kari Aamli