Smilende gutt på huske i fart.

Lekende tilnærming til læring

Lek er utforskning, undring og kreativitet. Lek motiverer barn til å lære.

Foto: Mostphotos

For å våge å la leken slippe til i klasserommet, må læreren selv ha tro på leken. Det mener førstelektor Aslaug Andreassen Becher og førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst- Norge. Sammen har de redigert boka Lek i begynneropplæringen. Lekende tilnærminger til skole og SFO.

Lærerne må ha tro på at lek har en verdi, også for læring. At lek er en måte å lære på. – Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst Norge.

Forskerne mener at lærerne må ha grunnleggende kompetanse om lekens betydning for at leken skal bli en del av undervisningen og skolehverdagen. 

Skolen har et annet mandat enn barnehagen. Leken barna kjenner fra barnehagen skjer mest ute i friminuttene på skolen eller i skolefritidsordningen. 

– På skolen står læring i sentrum, men leken kan være et bindeledd mellom barnehage, skole og skolefritidsordning. Boka viser hvordan lek, bevegelse og varierte arbeidsmåter kan gi bedre muligheter for helhetlig læring og utvikling, utdyper Hogsnes.

En lekende tilnærming til læring kan være med å utvikle et lekbegrep som passer i skolen, mener forfatterne. 

Bilde av førstelektor Aslaug Andreassen Becher, førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes.

Fra venstre førstelektor Aslaug Andreassen Becher, førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes. Foto: Kari Aamli

– Lærerne skal legge til rette for en undringskultur, og følge opp det elevene kommer med. Leken kan være mer eller mindre lærerstyrt, men lærerne kan også tilrettelegge for en lek som er mer initiert av barna selv, forklarer Hogsnes.

Skjøv leken til side

Politikere tolket resultater fra PISA-tester i 2003 som nedslående. Politikere tolket resultater fra PISA-tester i 2003 som nedslående. Da ny læreplan ble innført i 2006, fortrengte fokuset på å lese, skrive og regne, leken i skolens begynneropplæring, mener forskerne.

– Leken forsvant fra læreplanen og kunnskapsskolen kom inn, forklarer Bjørnestad.

Forskningsfokuset dreide seg også i samme periode bort fra lekens betydning og rolle i førsteklasse og mer mot fagenes betydning og viktighet. 

– Dette har ført til et kunnskapshull om lekens plass i begynneropplæringen. Lærerne må få økt kunnskap og kompetanse i hvordan de kan bygge på barnas lekerfaringer og hvordan barna lærer gjennom bruk av lekende tilnærminger, sier Bjørnestad. Hun understreker at det er mange tilnærminger til lek i skolen. 

Barn lærer gjennom bruk av varierte arbeidsformer, selvinitierte aktiviteter og utfordringer der lek inngår som en del av undervisningen, mener Bjørnestad.

Nå ser det lysere ut for leken

I fagfornyelsen av grunnskolen er leken kommet tilbake. Med nye lærerplaner for grunnskolen forventes det mer lek i skolens begynneropplæring.

Det gjelder å utnytte mulighetsrommet som lek har. Ingen kan fortelle et barn når det leker. Det som er en skoleoppgave for noen, kan være lek for andre. – Aslaug Andreassen Becher, førstelektor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

Klasserommet, og eventuelt tilstøtende rom, bør legge til rette for ulike samværsformer og muligheter til å bevege seg. 

– Læreren kan organisere det fysiske miljøet slik at det gir mulighet for ulik typer lek og lekende tilnærminger. Slike arrangementer kan organiseres, endres og tilpasses barnas interesser, samt skolens fag- og læringsmål, forklarer Becher. 

Inkludere skolefritidsordningen

Skolefritidsordningen har lenge vært stebarnet i skolen, bemerker Hognæs.

– Det er viktig at vi ser skoledagen under ett og anerkjenner den mer «frie» leken i SFO. Dette er en del av skolehverdagen for barna, og de yngste skiller ikke alltid klart mellom institusjonene.

Lærerutdannerne er bekymret for de lange 90 minutters øktene for stadig flere barn i grunnskolen. De mener er viktig å få til variasjon, slik at elevene ikke bare blir sittende stille. Får elevene lekt og løpt litt, har de større mulighet til å sitte i ro og jobbe.

Det bør legges opp til elevaktive arbeidsformer. Elevene lærer masse av å være aktive selv. – Elisabeth Bjørnestad, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

Alle de tre forfatterne er godt kjent med læringstrykket i skolen og at mange barn skal knekke lesekoden før jul i første skoleår.

– Skolestarten skal også være med på å motivere og gi lærelyst for mange skoleår framover. Det er viktig å huske på, avslutter Becher. 

Kapitlene i boka er skrevet av nasjonale og internasjonale lærerutdannere som har forsket på lek og begynneropplæring.

Referanse

Aslaug Andreassen Becher, Elisabeth Bjørnestad og Hilde Dehnæs Hogsnes (red.): Lek i begynneropplæringen, Universitetsforlaget,  2019 (universitetsforlaget.no)

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 17.03.20 | Kari Aamli