Elev i klasserom sittende ved med bøker med tavle bakgrunnen

Lærebokoppgavene gjør naturfag til et puggefag

De fleste oppgavene i skolefaget naturfag ber bare elevene om å gjengi fakta fra lærebøkene.

Foto: Racorn/Mostphotos

Det viser en undersøkelse av nærmere 3000 oppgaver fra tre lærebøker i naturfag fra videregående skole. 

Førsteamanuensene Kirsti Marie Jegstad og Emilia Andersson-Bakken ved Institutt for grunnskolelærerutdanning har ønsket å se på oppgavene for å få et helhetlig bilde av hvordan oppgavene i lærebøkene kan bidra til elevenes oppfatning av faget. 

– Gjennom å se på alle oppgaver i tre ulike lærebøker, i stedet for å sette søkelys på et utvalg oppgaver, har vi kunnet gå dypere inn i oppgavekulturen som ligger bak å utvikle disse oppgavene, sier Andersson-Bakken.

– Det er viktig at det er en balanse mellom de forskjellige oppgavetypene, slik at oppgavene gir elevene en oppfatning av naturfag som er i tråd med fagets egenart. Nettopp dette har også blitt viet fokus i læreplanen, sier Jegstad. 

I læreplanen i naturfag står det at «elever skal bli medvetne om at naturfaglig kunnskap er i konstant utvikling, og at naturfaglige lover og teorier kan videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer».

– Måten oppgavene blir stilt på, kan endres, og her er det kanskje viktigst å redusere antall reproduserende oppgaver, sier Jegstad. 

– Noen oppgaver som kontrollerer fakta, er fint, men de kan ikke være majoriteten.  Oppgavene kan stilles på en måte som får elevene til å bruke mer undersøkende metoder for å finne svaret, i stedet for å kunne slå det direkte opp i læreboken eller på internett. 

Oppgaver som utfordrer

For at elevene skal få en forståelse for naturvitenskap og hvordan naturfag kan forstås som et vitenskapsfelt, mener de to lærerutdannerne at elevene trenger å møte oppgaver som utfordrer dem på hvordan kunnskap utvikles, og som fører til at elevene selv utvikler kunnskap. 

– Man kan gi utforskende oppgaver, der elevene selv gjennom forskjellige metoder forsker seg frem til svaret, sier Andersson-Bakken.  

Oppgaver som inkluderer samfunnsfaglige spørsmål, er derimot mer varierte. Dette har mest sannsynlig sammenheng med at oppgavene omhandler temaer som mangler fasitsvar og dermed er mer åpne for tolking.

– Mange av oppgavene her ber elevene om å vurdere eller utføre en aktivitet. Det kan synes enklere for en elev å vurdere sine egne fotavtrykk i nærmiljøet eller i samfunnet, enn å vurdere hvor gyldig en fysisk lov er, sier Andersson-Bakken

En overvekt av lukkede lærebokoppgaver

Jegstad og Andersson-Bakken har funnet at lærebokoppgaver i naturfag i stor grad er lukkede og reproduserende. Men det er variasjon mellom de ulike kapitlene, avhengig av hvilket tema som tas opp. I kapittelet som tar opp hva naturvitenskap er, og hvordan det kan forstås, er det en jevnere fordeling av åpne og lukkede oppgaver. 

– Det samme ser vi i de delene av kapitlene som omhandler miljø og bærekraftspørsmål. I disse kapitlene finner vi en god balanse mellom det å vurdere, resonnere, reprodusere, utforske og utføre en aktivitet, sier Jegstad

– Men i de fleste kapitlene er det en stor overvekt av lukkede og reproduserende oppgaver, som er mer i tråd med et gammeldags og tradisjonelt syn på naturfag. 

Dette mener forskerne kan sies å være ironisk, da det innledende kapittelet i lærebøkene skal vise hva naturfag er, noe det gjør ved å vise en bredde i oppgavetyper. Dette er imidlertid i liten grad er representativt for resten av oppgavene i bøkene. Forskerne tror at overvekten av lukkede og reproduserende oppgaver kan forklares med fagets tradisjonelle egenart. 

– Naturfag som skolefag har tradisjonelt vært et fag med mange fasitsvar, og mye av kunnskapen har blitt fremstilt som fastsatt, utdyper Jegstad. 

– Her ser vi at oppgavene i lærebøkene ikke ser ut til å følge de endringer som har skjedd i fagdidaktikken og læreplanene de siste tiårene, der det har blitt lagt større vekt på at elevene skal lære at naturvitenskapelig kunnskap kan endre seg basert på nyere kunnskap. 

Jegstad peker på at dette blant annet har blitt stadig mer aktuelt med bærekraftproblematikken, men at slikt syn på naturfag kommer imidlertid ikke frem i oppgavene.

Elevene må forstå helheten i faget

For at elevene skal kunne forstå helheten og kompleksiteten av faget, er det viktig at oppgavene gjenspeiler det som er intensjonene med faget, og ikke kun en liten del av det. 

– Elevene skal gjennom oppgavene forstå og tolke faget, på samme måte som når de leser tekster i læreboken, eller hører på læreren fortelle om naturvitenskapelige temaer, sier Andersson-Bakken.

Studien viste at oppgavene som var knyttet til kapitler der fagene kjemi og fysikk var mest fremtredende, hadde færrest åpne oppgaver, mens kapitler knyttet til biologi, som for eksempel økologi og bærekraftig utvikling, hadde flere åpne oppgaver. 

– I disse kapitlene ble nesten en tredjedel av oppgavene kategorisert som åpne. Samtidig var de lukkede oppgavene mer reproduserende i biologi – og mer resonnerende i fysikk og kjemi, utdyper Andersson-Bakken. Hun presiserer at det også var variasjon innad i kapitlene avhengig av tema. 

– Et eksempel er temaet energi i fremtiden. Her var oppgaver knyttet til solceller og varmepumper kun lukket, med noen få unntak. Mens oppgaver knyttet til energi og miljø hadde en større variasjon mellom oppgaver. 

Lærerne støtter seg til læreboka

Tidligere forskning viser at lærere i stor grad støtter seg til lærebøker i sin undervisning. 

– Dette kan være uheldig, hvis lærerne ikke passer på å gi elevene variasjon av oppgaver ut over de som er i læreboken, sier Andersson-Bakken.

– Som denne studien viser, kan det i verste fall gi elevene et snevert syn på naturfaglig kunnskap, hvis dette kun er den typen av oppgaver de møter. Det krever altså at læreren har et meget bevisst forhold til både hvordan naturvitenskaplig kunnskap kan tolkes og forstås, og de utfordringen som ligger i lærebøkenes fremstilling, gjennom for eksempel oppgavene.  

– Læreren må på denne måten være en slags tolk som viser elevene ulike måter å forstå naturfaglig kunnskap på, avslutter Jegstad.

Referanse

Emilia Andersson-Bakken, Kirsti Marie Jegstad og Jonas Bakken: Textbook tasks in the Norwegian school subject natural sciences: what views of science do they mediate?. International Journal of Science Education 2020 OSLOMET UiO (tandfonline.com)

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 26.06.20 | Kari Aamli