Universitetslektorene Aina Hammer og Åge Schanke ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning har undersøkt hvordan ungdomsskolelærere opplever diskusjonen og debatten i klassen når det gjelder religionskritikk. Det handler både om lærerens planlagte religionskritikk og elevenes spontane kritikk i timen.
Det kan være to typer religionskritikk. Den ene er kritikk av religion som sådan og som fenomen i samfunnet, mens den andre handler om kritikk av enkelte aspekter og ideer i praksis.
– Kritikk er betimelig når religion er på kollisjonskurs med samfunnets normer og den norske skoles verdigrunnlag, sier Schanke.
– Det kan være vold, kjønnsroller eller at religioner ser på seg selv som den eneste sannheten. Men det fins også en del religionskritikk som forvrenger eller mistolker religion, og som derved fører til fordommer og latterliggjøring.
Tre typer religionskritikk
Ungdomsskoleelevene kommer ofte med tre typer spontan religionskritikk.
– Det er moralsk kritikk der elevene kritiserer religionen fordi den er voldelig og undertrykkende, sier Hammer.
– Eksempler kan være at de sier at muslimer er mer voldelige enn buddhister, og at religion undertrykker.
En annen type kritikk handler om forholdet mellom religion og naturvitenskap.
– Elevene kan si at religionen er utdatert og at naturvitenskapen kan forklare oss hvordan alt henger sammen, sier Hammer.
– Det kan gjøre at noen elever ser på KRLE som et meningsløst fag, fordi de tror på naturvitenskap, og dermed trenger de ikke å lære om religioner og livssyn. De opplever at religion er for bokstavtro.
Universitetslektorene Aina Hammer og Åge Schanke ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning har undersøkt hvordan ungdomsskolelærere opplever diskusjonen og debatten i klassen når det gjelder religionskritikk. Foto: Kari Aamli.
– Det tredje aspektet er latterliggjørende religionskritikk, og den kan ramme hele religioner, religiøse grupper, eller ulike trossamfunns individer. Det kan være praksiser og forhold som elevene ikke kjenner til og som virker underlige på dem.
Det kan handle om hinduismens fortelling om ulike guder der en har elefanthode eller flere armer, eller kristendommens treenighet og at en jomfru kan føde barn.
Mangfoldige klasserom
Lærerne synes det er vanskelig å stå i situasjonen når mange av disse temaene bringes opp i timene. Det skaper ofte spenninger og polarisering i klasserommet.
– I arbeidet med religionskritikken prøver lærerne å se saken fra en annen side, sier Hammer.
– Samtidig appellerer de til hva elevene har lært før og om det de diskuterer nå, stemmer med egen kunnskap. Det tredje aspektet blir å vise til at alle religioner har et internt mangfold og ikke alle praktiserer likt.
– Lærerne har ofte ikke tid nok til å gå inn i dette på grunn av pensum og tidspress, sier Hammer.
– Disse problemstillingene krever langsomme og dialogiske prosesser.
– Samtidig vet ikke lærerne nok om hvordan de skal håndtere dette, sier Hammer. – De sier at de mangler kunnskaper og kompetanse. Det kan være spesiell fagkunnskap om ulike konflikter. Når elever sier at «det er bedre å miste blod, enn å miste respekt», kan ikke lærerne nok om æresbegrepet til å gå inn i problemstillingen.
Ivareta alle
Det er viktig for læreren å utvikle kompetanse for å ivareta alle og skape et inkluderende klassemiljø.
– I media har terror veldig fokus på ubehagelige sider ved islam, sier Schanke. – Men læreren må vise et større bilde av religionen og få fram mangfoldet.
– Mye religionskritikk er basert på stereotypier, fordommer og generaliseringer, sier Hammer. – Det er viktig for læreren å bidra til at eleven får et mer nyansert og riktig bilde av religionen.
Læreren skal fremme kritisk undervisning i religionsfaget, og elevene skal trenes til å vise respekt for hverandres tro og livssyn. Samtidig skal lærerne ivareta elevene.
– Det handler om mangfoldskompetanse, sier Schanke. – Religionsfeltet er viktig i skolen fordi mange elever har et sterkt forhold til religion, og religion er en del av deres sosiale virkelighet.
–Religiøse spenninger kan utløses i friminuttet eller i hvilken som helst time, sier Hammer.
– Ved uenigheter er det bedre at læreren går inn i dette enn å overhøre det eller overkjøre elevene. Lærerne og lærerstudentene må trenes i å stå i ubehaget og uenigheten.
Referanse
Aina Hammer og Åge Schanke: Why can't you just eat pork? Perspectives on Criticism of Religion in Norwegian School Subject KRLE (link.springer.com), Journal of Religious Education, 2018.
Kontakt
Tekst og foto av forskerne: Kari Aamli. Illustrasjonsfoto: Josh Applegate, Unsplash
