Marit Lunde fra NAFO og Aase Marit S. Ramton fra Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Møt oss på Forskningstorget!

Lurer du på hvorfor meitemarken er viktig for livet på jorda, eller om løkskall kan være noe mer enn søppel?

Som en del av Forskningsdagene arrangeres Forskningstorget. Fredag 20. og lørdag 21. september blir Universitetsplassen på Karl Johan i Oslo omgjort til et sydende torg av spennende forskningsaktiviteter. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet bidrar selvsagt i år også!

Livet, vannet, meitemarken og sånt

På forskningstorget treffer du Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og naturfagsseksjonen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) på en felles stand. Her kan du du få svar på spørsmål som «Hva må til for at det skal være liv på en planet? Og hva har det med meitemark å gjøre?» 

– På standen vår får du testet ut det digitale læremiddelet Lumbrikus (lumbrikus.no). Bli med i meitemarkens ganger og lytt til historien på flere språk. Du kan også ta en quiz, sier Marit Lunde, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

– Naturfag er et veldig begrepstett fag, derfor er det viktig at læreverket er oversatt til mange språk. På den måten sikrer vi kvalitet i undervisningen, sier Aase Marit Sørum Ramton, universitetslektor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

– Naturfaglig kunnskap og kunnskap om levende organismer danner grunnlaget for å forstå viktige miljøspørsmål. Hos vil du få et innblikk i hva som skal til for at livet skal utvikles fra enkle organismer til store planter og dyr, sier Sørum Ramton.

– Og hvis du vil holde en levende meitemark så er dette standen for deg! For vi lover terrarium med levende meitemarker, ler de begge i kor.

Du behøver ikke gråte av løk

Institutt for barnehagelærerutdanning, ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har også stand på Forskningstorget. Her kan du bli betrygget; du behøver ikke gråte av løk. Vi tar heller skallet på løken, koker det opp, legger tøy oppi og ser fargingen skje! For når vi bruker avfall og lager noe vakkert sammen, opplever vi bærekraft og skaperglede på kroppen.

– Å ta vare på avfall er å ta vare på miljøet. Vår bod demonstrerer hvordan løkskall kan få en ny verdi som element i farging av tøy, forklarer førstelektor Eivind Karlsson fra Institutt for barnehagelærerutdanning.  Sammen med Samira Jamouchi ved Høgskolen i Østfold, ønsker han på årets forskningstorg å invitere til en aktivitet som skaper refleksjon og samhold blant små og store. 

– Voksne og barn som får oppleve denne transformasjonen erfarer prosessen med hele seg, og de opplever det sammen med andre. Da øker sjansene for at de tar erfaringen med seg og at aktiviteten kan få overføringsverdi til andre gjøremål.

– Kunstfaglige prosesser kan være viktige for å spre forståelse for miljøet - både hvilken verdi det har og hvordan vi kan ta vare på det. Estetikk og etikk henger nøye sammen, sier Karlsson.

Hvorfor hater noen matte, mens andre elsker faget? Kom på Forsker Grand Prix!

Hva slags forhold utvikler elevene til matematikkfaget? Under Forsker Grand Prix i Oslo den 24. september kan du møte stipendiat Trine Foyn. Hun skriver doktorgradsavhandling om matematikklasserommet. I en skoledebatt hvor vi hører mye om gutter som sliter, er Foyn også opptatt av jenters forhold til matematikk. Kom og hør hvorfor på Latter scene, Aker brygge den 24. september kl. 18.

Kontakt

Laster inn ...

Tekst: Ida Viksveen Larsen

Foto: Siv Tonje S. Håkensen

Publisert: 03.09.19 | Ida Viksveen Larsen