Hva betyr professor-opprykkene for masterstudiet i rehabilitering og habilitering?
– Studiet vil nyte godt av en høyt anerkjent fagstab. Det gir grunnlag for flere forskningsprosjekter som studentene kan arbeide innenfor med masteroppgaven. For tiden arbeider vi spesielt med prosjekter om funksjon etter skade, mestring av livsstilssykdommer og kronisk sykdom. Vi har også et prosjekt om overføring av faglige oppgaver fra leger til ergoterapeuter, forteller Marte Feiring.
Mentorprogram og tettere oppfølging
En annen konsekvens er at en professor inntar en tydelig rådgivende rolle i fagmiljøet. Vi har nå muligheten til å sette i gang et mentorprogram for alle nye masterstudenter i rehabilitering. Det betyr en tettere personlig oppfølging for studenten i arbeidet med studiet, lover Karen Synne Groven.
Klinikknær undervisning
Helene Lundgaard Søberg har en delt stilling der hun arbeider halve tiden ved OsloMet og halve tiden ved Oslo Universitetssykehus. – For studentene betyr en slik delt stilling at undervisningen blir klinikknær. Det innebærer stor vekt på erfaringsutveksling med utgangspunkt i studentenes praksis. En slik kombinert stilling skaper også muligheter for studenter til å bruke data fra forskningsprosjekter ved sykehuset når de arbeider med masteroppgaven, forteller Lundgaard Søberg.
Bedre tilrettelegging for å kombinere studier med jobb
De tre professorene er kontinuerlig opptatt av å gjøre endringer i masterstudiet som legger enda bedre til rette for å studere i kombinasjon med jobb. – Nye digitale verktøy gjør det mulig å ha kortere og mer intensive samlinger på campus i Pilestredet og mer studieaktivitet hjemmefra for studentene. Vi vil nå i større grad kunne samhandle med studentene der de er i egen yrkespraksis, forteller Helene Lundgaard Søberg.
Hva må til for å bli professor?
– Først og fremst handler det om grundig og bredt anlagt forskning som er publisert internasjonalt. Deretter kreves det solid erfaring med veiledning av både master- og doktorgradsstudenter. Til sist legges det vekt på gode evner til å skape læring både i undervisning og formidling til allmenheten. For å få dette til er det nødvendig med et langvarig engasjement for (re)habilitering og et godt og støttende fagmiljø. Det har vi ved OsloMet, avslutter Karen Synne Groven
