Det viser doktorgraden til stipendiat Teresa Katherine Aslanian ved doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.
Aslanian har skrevet om omsorgsparadokset – omsorgens fravær og tilstedeværelse og barnehagelærerutdanningens rammeverk og praksis. Hun ønsker økt fokus på omsorgens sentrale plass i barnehagelærerutdanningen.
– Begrepet omsorg ble tatt ut av rammeplanen for barnehagelærerutdanningen i 2012 uten av de som produserer omsorg i barnehagen var klar over det, sier Aslanian.
– Omsorgsbegrepet ble tatt bort, og utviklingsbegrepet ble tatt inn. Dette skjedde som følge av et ønske om å profesjonalisere barnehagelærerutdanningen. Man ønsket å styrke barnehagelærerutdanningen da veldig mange ettåringer kom inn i barnehagen. Omsorg var en del av familiepolitikken, men nå ble barnehagen en del av utdanningspolitikken.
–Alle er enige om at omsorg er fundamentalt i barnehagen, og fordi mennesker gir omsorg, er det en selvfølge. Barnehagelærere forventes å gi omsorg, men det er ikke pålagt å lære om det.
Fysiske endringer
Aslanian har under sitt feltarbeid også sett at voksne og barn som har gode relasjoner i barnehagen, får vanskeligere omsorgsforhold når det skjer noe fysisk utfordrende i barnehagen.
– Å skifte gulv i barnehagen gjorde at alt ble kaotisk og forholdene mellom barn og voksne ble mer anstrengt, sier Aslanian.
– Omsorg skjer ikke bare mellom mennesker, men man må forholde seg til ulike steder, situasjoner og tid. Alt virker sammen.
– Omsorg i barnehagen er påvirket av at den pedagogiske institusjonen er profesjonell, og omsorgsrelasjonen i barnehagen er annerledes enn omsorgen mellom foreldre og barn.
Teresa K. Aslanian ønsker økt fokus på omsorgens sentrale plass i barnehagelærerutdanningen. Barnehagelærere forventes å gi omsorg, men det er ikke pålagt å lære om det, forteller hun. Foto: Jacob Holm-Lupo.
Mens omsorgsbegrepet er fraværende i rammeplanen, er det mye om omsorg i de nasjonale retningslinjene for barnehagelæreutdanningen. Her finnes også utdypinger.
Aslanian er opptatt av å styrke kunnskapsmålene om omsorg til også å involvere fysisk miljø, organisering og planlegging.
– Barnehagelærerstudentene må åpne opp sin forståelse av omsorg og finne ut hvordan man kan tilrettelegge miljøet for å skape omsorg. De må vie oppmerksomhet til barna og se hvordan omsorg styrker barnehagen.
– Det finnes ikke én løsning på dette, men løsningen finner man ut fra den situasjonen man befinner seg i, sier Aslanian. – Det politikerne bestemmer påvirker det strukturelle miljøet og hva som er mulig å gjøre i barnehagen. Jeg ønsker å utvide barnehagelærerens forståelse av omsorg og styrke barnehagen som læringsmiljø gjennom å bidra til helhetlig tenkning overfor omsorg.
Aslanian er i dag førsteamanuensis i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sør-Øst Norge.
Referanse
Teresa Katherine Aslanian: Omsorgsparadokset – omsorgens fravær og tilstedeværelse og barnehagelærerutdanningens rammeverk og praksis, doktorgradsarbeid, OsloMet, 2019
Tekst: Kari Aamli
Portrettfoto: Jacob Holm-Lupo
Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward, OsloMet
