Barnehånd som holder i voksenhånd i barnehagen

Omsorgsparadokset i barnehagelærerutdanningen

Omsorgsbegrepet er fraværende i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, men sterkt tilstede i utdanningen.

Det viser doktorgraden til stipendiat Teresa Katherine Aslanian ved doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Aslanian har skrevet om omsorgsparadokset – omsorgens fravær og tilstedeværelse og barnehagelærerutdanningens rammeverk og praksis. Hun ønsker økt fokus på omsorgens sentrale plass i barnehagelærerutdanningen.

– Begrepet omsorg ble tatt ut av rammeplanen for barnehagelærerutdanningen i 2012 uten av de som produserer omsorg i barnehagen var klar over det, sier Aslanian.

– Omsorgsbegrepet ble tatt bort, og utviklingsbegrepet ble tatt inn. Dette skjedde som følge av et ønske om å profesjonalisere barnehagelærerutdanningen. Man ønsket å styrke barnehagelærerutdanningen da veldig mange ettåringer kom inn i barnehagen. Omsorg var en del av familiepolitikken, men nå ble barnehagen en del av utdanningspolitikken.

–Alle er enige om at omsorg er fundamentalt i barnehagen, og fordi mennesker gir omsorg, er det en selvfølge. Barnehagelærere forventes å gi omsorg, men det er ikke pålagt å lære om det.

Fysiske endringer

Aslanian har under sitt feltarbeid også sett at voksne og barn som har gode relasjoner i barnehagen, får vanskeligere omsorgsforhold når det skjer noe fysisk utfordrende i barnehagen.

– Å skifte gulv i barnehagen gjorde at alt ble kaotisk og forholdene mellom barn og voksne ble mer anstrengt, sier Aslanian.

– Omsorg skjer ikke bare mellom mennesker, men man må forholde seg til ulike steder, situasjoner og tid. Alt virker sammen.

– Omsorg i barnehagen er påvirket av at den pedagogiske institusjonen er profesjonell, og omsorgsrelasjonen i barnehagen er annerledes enn omsorgen mellom foreldre og barn.

Bilde av førsteamanuensis Teresa K. Aslanian

Teresa K. Aslanian ønsker økt fokus på omsorgens sentrale plass i barnehagelærerutdanningen. Barnehagelærere forventes å gi omsorg, men det er ikke pålagt å lære om det, forteller hun. Foto: Jacob Holm-Lupo.

Mens omsorgsbegrepet er fraværende i rammeplanen, er det mye om omsorg i de nasjonale retningslinjene for barnehagelæreutdanningen. Her finnes også utdypinger.

Aslanian er opptatt av å styrke kunnskapsmålene om omsorg til også å involvere fysisk miljø, organisering og planlegging.

– Barnehagelærerstudentene må åpne opp sin forståelse av omsorg og finne ut hvordan man kan tilrettelegge miljøet for å skape omsorg. De må vie oppmerksomhet til barna og se hvordan omsorg styrker barnehagen.

– Det finnes ikke én løsning på dette, men løsningen finner man ut fra den situasjonen man befinner seg i, sier Aslanian. – Det politikerne bestemmer påvirker det strukturelle miljøet og hva som er mulig å gjøre i barnehagen. Jeg ønsker å utvide barnehagelærerens forståelse av omsorg og styrke barnehagen som læringsmiljø gjennom å bidra til helhetlig tenkning overfor omsorg.

Aslanian er i dag førsteamanuensis i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sør-Øst Norge.

Referanse

Teresa Katherine Aslanian: Omsorgsparadokset – omsorgens fravær og tilstedeværelse og barnehagelærerutdanningens rammeverk og praksis, doktorgradsarbeid, OsloMet, 2019

Tekst: Kari Aamli

Portrettfoto: Jacob Holm-Lupo

Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward, OsloMet

Publisert: 25.06.19 | Kari Aamli