Mari Klokkerud leder Regional kompetansetjeneste i rehabilitering i Helse Sør-Øst, og skal arbeide med spesialiseringen i rehabilitering. Jan Egil Nordvik leder CatoSenteret og skal arbeide med fellesemnet i kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis.
Studiene får klarere tilknytning til arbeidsmarkedet
– Engasjementet av oss tror jeg vil bidra til å gjøre studiene mer tilpasset det praksisfeltet som studentene skal ut i, sier Nordvik. Klokkerud følger opp med å påpeke betydningen av et godt samspill med masterstudentene.
– Det er identifisert en rekke kunnskapsbehov i rehabiliteringsfeltet og jeg håper vi kan bidra til å skape god dialog mellom utdanningen, forskningen og praksisfeltet.
Rehabilitering høyaktuelt
Mari Klokkerud er tydelig på at Covid-situasjonen har preget rehabiliteringsfeltet mye det siste året, både for praksis og forskning. Betydningen av tidlig rehabilitering og tverrfaglig samarbeid gjennom hele rehabiliteringsprosessen er blitt løftet, både for de som har hatt alvorlige forløp, men også for de som opplever vedvarende funksjonsproblemer etter mildere sykdom.
Rehabilitering er blitt satt på dagsorden også for de med langvarig sykdom, og ansvaret som hviler på kommunene når det gjelder oppfølging av rehabiliteringsbehov vokser:
– Da er det viktig å kunne måle og systematisk evaluere resultatet. Dette poenget gir Nordvik anledning til å fremholde et viktig samspill:
– Et økt antall eldre mennesker, digitalisering og kravene om personsentrert praksis stiller klare forventninger til kvalitet i fremtidens rehabilitering. Og kvalitet må defineres gjennom kritisk refleksjon over hvilke mål vi setter og hvordan de settes.
Faglig oppdatert til enhver tid
– Den kunnskapen du sitter med vil trenge oppdatering om noen år. Mengden kunnskap øker kontinuerlig og fagfolk må lære å lære. Det er en nøkkelferdighet som masterstudiet kvalifiserer til, fremholder Nordvik.
– Vær nysgjerrig på egen praksis og lær deg å tenke kritisk gjennom hva du gjør. Målet er å ha klinikere som kan gjøre en rask og god kunnskapsoppsummering som del av det å ha et dynamisk forhold til egen praksis, følger Klokkerud opp.
Lære redskaper til anvendelse
Både Klokkerud og Nordvik er engasjert i kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis i helsetjenestene. Dette er et satsingsområde i masterstudiet og Nordvik mener en av eksamensoppgavene som studentene skal arbeide med er ideell:
– Det er en gruppebasert eksamen der man går gjennom en case og planlegger en kvalitetsforbedring på en konkret arbeidsplass. Da er ikke veien lang for studenten til å si at dette kan jeg også gjøre der jeg jobber eller kommer til å jobbe etter masterstudiet.
Begge de to nye medarbeiderne ved OsloMet understreker at å bestemme tema for masteroppgaven tidlig er avgjørende for et godt studieløp.
– Og nyt tiden studiet tar. Det er da du har rom til virkelig å fordype deg i teori og kunnskapsutvikling på ditt område i helsevitenskapen!
