Portrettfoto i farger. Personen har briller, lyst hår og et fargerikt skjerf. Bildet er tatt ute foran en grå vegg, med en trapp i bakgrunnen.

Psykisk helsearbeid for pasienter med minoritetsbakgrunn

– Ansatte i helse- og sosialtjenestene som arbeider med psykisk helse trenger å være mer bevisst på hvordan flukterfaringer påvirker psykiske lidelser, sier førsteamanuensis Camilla Hansen.

Hun er ansvarlig for emnet "Psykisk helsearbeid med minoritetspasienter: migrasjon og eksil", sammen med professor Dawit Shawel Abebe. Emnet kan du ta ved OsloMet. 

Hvorfor trenger samfunnet kompetansen som emnet gir?

– Den norske velferdsstaten skal gi helsetjenester til hele befolkningen, lindre lidelse, og ta ansvar for at ingen lever under uverdige forhold. Dagens geopolitiske situasjon former et bakteppe for hvorfor emnet er viktig. Skarpere skillelinjer mellom nasjonalstaters territorier og borgere reiser nye spørsmål om hvem som blir inkludert og har rett til helsetjenester. Økt polarisering mellom hvem vi inkluderer og hvem vi ekskluderer former oppfatninger som kan føre til diskriminering og rasisme, både i og utenfor helsevesenet, forklarer Hansen.

Innholdet i studiet tar utgangpunkt i mennesker som er eller har vært på flukt, deres erfaringer og deres møte med helse- og sosialvesen. Gjennom å tematisere migrasjonsprosessen og flyktningers erfaringer vil emnet bidra til å videreutvikle kvalitet og likeverdighet i helse- og sosialtjenestene. 

– Holdninger, oppfatninger og praksiser former helsetjenestene. I emnet søker vi en dypere kritisk refleksjon rundt hvordan levevilkår, sosial og økonomisk ulikhet griper inn og former psykisk lidelse, mestring og helse, sier Hansen.

Målgruppe

Studiets målgruppe er først og fremst personell som arbeider med psykisk helsearbeid i kommunal sektor eller i spesialisthelsetjenestene.

– Emnet ønsker å gi personell innen det psykiske helsefeltet en dypere innsikt i erfaringer mennesker på flukt kan ha, deriblant erfaringer med vold, tortur og dehumanisering, som former hvordan psykisk lidelse kommer til uttrykk, sier Hansen.

Hva handler emnet om?

Emnet tematiserer psykisk lidelse, mestring og helse med utgangspunkt i migrasjonsprosesser og flukterfaringer. Traumebegrepet og ulike diagnoser, blant annet posttraumatisk stressyndrom, blir problematisert innenfor sosial, politiske, kulturelle og historiske virkeligheter og sammenhenger. 

– Den kulturelle dimensjonen er viktig. Vi jobber med å bygge bevissthet rundt det å stille gode relevante spørsmål som åpner opp for samtaler og aktiviteter. Hensikten er å jobbe med metoder som bidrar til at psykisk helsearbeidere kan gjøre bedre vurderinger og anvende skjønn, sier Hansen.   

Undervisningen baserer seg på dialog og erfaringsutveksling der anerkjente eksperter bidrar inn. Emnet gir studentene oppdatert forsknings- og erfaringskompetanse fra fagfolk som arbeider direkte med tematikken i det daglige. Forelesere fra det globale Sør samt fra yttergrensen i Europa aktualiserer tematikken og bringer inn ny kunnskap og nye perspektiv.

Kan emnet tas ved siden av jobben?

Emnet er på 10 studiepoeng og avsluttes med hjemmeeksamen. Undervisningen skjer på dagtid og varer i to uker i vårsemestret 2022. Det er viktig å være til stede i undervisningen. Da kan det være lurt å søke om fri fra jobben eller endre litt på turnusen slik at man får med seg undervisningen, avslutter Hansen.

Publisert: 12.11.21 | Marit Christiansen | Foto: Marit Christiansen