Bilde av Julia Köhler-Olsen, Erik Børve Rasmussen, Marit Haldar og Lars E. F. Johannessen.

Video lar isolerte elever delta i undervisning, men regelverket hindrer bruken

Kronikk: Nye rettslige reguleringer må på plass.

Under pandemien har videokommunikasjonsteknologier som Zoom, Teams og Skype gjort det mulig å fortsette undervisning på tross av fysiske avstander. Slik teknologi vil være viktig også etter pandemien, særlig for elever og studenter som av helsemessige årsaker ikke kan delta fysisk i undervisningen.

I våre studier finner vi at videoteknologi kan bidra til at disse elevene opprettholder kontakt med lærer og klassekamerater. Samtidig finner vi at teknologien skaper en juridisk spenning mellom den syke elevens rett til deltakelse og medelevenes rett til personvern. Denne spenningen har man så langt ikke funnet en god løsning på. Derfor skisserer vi her et forslag til en slik løsning.

Må ha samtykke

Ifølge EUs personvernforordning (GDPR) må det finnes minst ett rettslig grunnlag for å kunne kalle bruken av videokommunikasjonsteknologi for lovlig. Det mest kjente grunnlaget er samtykke, hvor alle deltakere godkjenner at egne personopplysninger blir overført. Samtykkekravet skal gi hver enkelt kontroll over sine personopplysninger, og på denne måten sikre muligheter til å utvikle vår egen personlighet og utfolde oss som vi ønsker i offentligheten. Uberettiget behandling av personopplysninger vil dermed kunne oppfattes som en krenkelse av denne handlingsfriheten.

Skaper et spenningsforhold

Vår forskning viser imidlertid at samtykkebasert bruk av videokommunikasjonsteknologi også kan ha uheldige konsekvenser. Samtykkebasert bruk setter den syke elevens rett til deltakelse opp mot medelevenes rett til personvern Dersom medelever av ulike grunner avstår fra å samtykke, kan dette true den syke elevens muligheter for opplæring, utdanning og inkludering. I tillegg settes den syke elevens rett til personvern på spill, da selve innsamlingen av samtykker forutsetter at alle parter informeres om hensikten med bruken av teknologien. Altså må mulig sensitive personopplysninger om den syke eleven deles med medelevene.

Dermed krenker man den syke elevens personvern for å ivareta medelevenes personvern.  

På den måten skaper samtykkebasert bruk av videokommunikasjonsteknologi et spenningsforhold mellom den syke elevens rettigheter og medelevenes rettigheter. Den enes rett til personvern og deltakelse kommer i konflikt med de andres rett til personvern.

Vi anbefaler ytterligere utredninger

For å forløse denne spenningen oppfordrer vi statlige myndigheter til å gjøre ytterligere utredninger av samtykkekravet for bruk av videoteknologi.

Vår anbefaling er at myndighetene finner andre rettslige grunnlag enn samtykke. Vi anbefaler også at følgende hensyn legges til grunn for det videre utredningsarbeidet:

Kilde

Köhler-Olsen, Julia; Rasmussen, Erik Børve; Johannessen, Lars E. F.; Haldar, Marit (2021). Deltakelse og verdighet - et kritisk-konstruktivt perspektiv på medborgerskap og personvern i nærværsteknologiens tid (idunn.no). 

Aktuell litteratur

Johannessen, Lars E. F.; Haldar, Marit (2020). Kan en robot hjelpe langtidssyke barn? Erfaringer med AV1 i skolen. ISBN: 978-82-8364-242-1. 74 s (skriftserien.oslomet.no).

Johannessen, L. E., Rasmussen, E. B., & Haldar, M. (2022). Student at a distance: exploring the potential and prerequisites of using telepresence robots in schools. Oxford Review of Education, 1-18.