Siluetter av to hoder i samtale med hverandre er tegnet over en bokhylle

Samtaler i klasserommet

Lærerne må gi barna tid til å tenke og hjelp til å lytte. Slik skapes bedre samtaler i klasserommet.

–  Samtalen er et av lærerens viktigste verktøy, men lærerne synes ofte det tar for mye tid, og at det gir for lite faglig læring. Fra pedagogisk forskning vet vi at samtale er helt sentralt for å forstå og lære. sier dosent emerita Beate Børresen ved lærerutdanningen ved OsloMet.  

– Alle sier at samtale i klasserom er viktig, men det praktiseres i liten grad.

Børresen har skrevet boka Samtaler i klasserommet. Målet med boka er å hjelpe lærere med å få til inkluderende og lærende samtaler i klasserommet. Hun er opptatt av den faglige samtalen, og gir eksempler på grep som kan gjøre samtalene bedre og engasjerende for flere. Et sentralt budskap er at samtalen må være strukturert, og elevene må få hjelp til å lytte og tenke i starten.

– Når elevene får en konkret oppgave, må de få mulighet til å tenke seg om i et minutt og gjerne skrive ned en setning som de kan lese opp etterpå, sier Børresen.

– Alle må få mulighet til å delta i samtalen. Ved å bare å behøve å si én setning innledningsvis, kan det bli lettere for flere å delta. I neste runde kan elevene oppmuntres til å forklare, gi eksempler og videreutvikle det som ble sagt innledningsvis. 

Fordele taletid

– Det er viktig å fordele ordet på forskjellige måter i samtalen, sier Børresen.

– Dette trenger ikke bare skje ved håndsopprekning. Man kan kaste terning eller begynne et sted i klasserommet og gå videre derfra. Samtidig må det være lov for elevene å si pass når ordet går rundt. 

Børresen mener lærerne ikke bare må basere samtalen i klasserommet på det spontane. Noen må pushes litt, og alle må få tenke seg om litt først.

–  Elevene må trene på samtaleferdigheter slik de trener på å lese eller bruke data, sier Børresen.

– De må holde seg til saken, øve seg i å stille spørsmål, snakke kort og trene seg på å lytte til hva de andre sier.

– En god øvelse kan være å formulere tre spørsmål til en tekst eller noe de lurer på. Samtidig må de trene på å skille mellom å vite, tro og mene.

Mange typer samtaler

Børresen viser i boka eksempler på samtaler med ulik form og innhold. Det kan være faglige samtaler, spontane samtaler og meningsutvekslinger, gruppesamtaler, litterære samtaler, diskusjoner eller debatter, religionsdialog, filosofisk samtale og metasamtaler.

– Vi må ha samtaler inn i skolefagene, sier Børresen.

– Her, som i alle akademiske disipliner, må vi utveksle fakta, erfaringer og tanker for å forstå bedre ved hjelp av hverandre.

Samtidig må læreren være bevisst hvor mye kunnskap og korrigeringer vedkommende skal bidra med. For mye innblanding kan drepe samtalen, men for lite kan gjøre samtalen retningsløs og uten struktur.

Beate Børresen sitter utendørs på campus og ser inn i kameraet

Beate Børresen ønsker mer oppmerksomhet rundt muntlige ferdigheter i grunnskolen. Foto: Kari Aamli

Mange deltakere

Selv synes Børresen at helklassesamtalen er den beste samtalen. 

– Da kommer det lettere fram et mangfold av synspunkter, og det blir enklere å være uenig eller tenke annerledes så lenge man får hjelp av tenkepauser. Samtidig kan læreren gi nye oppgaver i løpet av samtalen som kan hjelpe til med å holde opp interessen og gi mulighet til å gå dypere inn i temaet. 

En krevende disiplinering av tankene

Børresen er magister i idehistorie, og helt siden filosofi ble en del av religion og etikkfaget i 1997 har hun interessert seg for filosofi med barn og samtalens betydning for læring.

– En samtale er ikke avslapning, men en krevende disiplinering av tankene som gjør at vi tenker bedre, sier Børresen. Når hun er ute i klasserom og samarbeider med lærere, har hun erfart at dobbelt så mange tar ordet etter tenkepauser og fordeling av ordet ved hjelp av for eksempel loddtrekking.

Muntlige ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen for grunnskolen. De andre er lesing, regning, skriving og digitale ferdigheter.

– Dessverre er det lite bevissthet om muntlighet, blant annet har de andre ferdighetene egne sentra, sier Børresen.

Referanse

Beate Børresen: Samtaler i klasserommet, Pedlex, 2019

Kontakt

Laster inn ...

Tekst og portrettfoto: Kari Aamli

Illustrasjonsfoto: Gerd Altmann, Pixabay

Publisert: 31.10.19 | Kari Aamli