Kart over deler av Afrika hvor Sør-Sudan er markert

Selektivt minne for nasjonal enhet

Historieundervisningen i Sør-Sudan vektlegger fienden i nord og ikke alle de interne konfliktene i det nye landet.

– Dette er kanskje helt naturlig, siden det sitter elever i klasserommet som har vært barnesoldater og kriget mot hverandre under borgerkrigen, sier stipendiat Merethe Skårås ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. – Da er det lettere å snakke om fienden i nord som alle er enige om, uten å stille spørsmål om det som nå skjer i eget land.

– Historieundervisningen er en del av oppbyggingen av landet, men elevene i videregående utdanning opplever en veldig monologisk undervisning. Det er lite rom for elevene til å si imot. Det er så å si ingen diskusjon om Sør-Sudans rolle i konflikten. Man snakker ikke om at det alltid har vært og fremdeles er mange interne konflikter i Sør-Sudan.

Skårås sitt doktorgradsarbeid handler om historiedanning og borgerkrig i det nylig uavhengige Sør-Sudan. Hun disputerer fra doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Fra håp til borgerkrig

Da Skårås hadde sitt første feltarbeid i forbindelse med sin masteroppgave i Sør-Sudan i 2008 møtte hun et folk som var fullt av håp.

– Det skulle bli fred, og Sør-Sudan skulle bli et eget land, sier Skårås. – Jeg var opptatt av barnesoldatene som hadde kjempet mot andre grupper i sør.

Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, og skolespråket gikk fra arabisk til engelsk. Totalt er det 64 ulike etniske grupper i landet.
– Da jeg var tilbake på kortere feltopphold i 2014 og 2015, var det brutt ut borgerkrig, sier Skårås. – Først ble krigen bare nevnt i bisetninger, men i 2015 innså man at dette var dyptgående og ville vare lenge.

– Jeg hørte selv på historieundervisningen ved videregående skoler og snakket med lærere og elever. Mange av disse elevene har selv deltatt eller deltar fremdeles i krigen. Nå skulle de lære om historien på skolen.

– Sør-sudanerne har nå sitt i eget land, men det hersker interne og etniske konflikter i landet når det gjelder ressurser og makt.

Under ti prosent av ungdommene går i videregående skole og flertallet er gutter. Utdanning er viktig i et fredsbyggingsperspektiv. Elevene som går i videregående utdanning nå, blir gjerne lærere for neste generasjon.

– Utdanning er viktig, selv om elevene er få, sier Skåråas. – Ofte er elevene også eldre enn normalt fordi de har gått glipp av skolegang tidligere.

Overfladiske svar

Utenfor klasserommet kan elever og lærere gjerne snakke om etnisitet. Dette er ikke et tabubelagt tema slik det for eksempel er i Rwanda.

– Men dersom elevene stiller sensitive eller kontroversielle spørsmål i klasserommet, forenkler læreren svaret, svarer ufullstendig eller overfladisk, og elevene får ikke ordentlige svar, sier Skårås. – Lærerne går ikke i dybden. Lærerne vet hvor farlig det er å snakke om dette. Folk blir drept om nettene på grunn av etnisk tilhørighet.

Bilde av stipendiat Merethe Skårås

Merethe Skårås Skårås sitt doktorgradsarbeid handler om historiedanning og borgerkrig i det nylig uavhengige Sør-Sudan. Foto: Kari Aamli

Krig har vært normalen i Sør-Sudan siden 1956.

– Du ser ikke krigen til daglig og livet går sin vante gang, sier Skårås. – Men lærerne får ofte ikke betalt, og skoler blir lagt ned. Det er portforbud om natta, og alle må ta sine forhåndsregler. Når det ikke er kamper, går livet som normalt. Kanskje føler man seg trygger enn man er, men det sør-sudanske folket er veldig imøtekommende og vennlige.

Hvordan snakke om andre

Skårås starter nå som førsteamanuensis ved lektorprogrammet i samfunnsfag og KRLE ved Menighetsfakultetet. 

– For lærere som skal undervise i samfunnsfag er det viktig å drøfte hvordan man underviser om kontroversielle spørsmål, sier Skårås. – Alle mennesker har et forhold til historien og som lærer bør man formidle best mulig for flest mulig.

– I et stadig mer flerkulturelt Norge er det viktig å lære hvordan man snakker om andre. Det vi sier, kan forandre hvordan vi handler.

Skårås er interessert i å forske videre i Sør-Sudan. Hun ønsker å se på hvordan samfunnet endrer seg.  – Men jeg ser dessverre ikke for meg fred i nærmeste fremtid, sier Skårås.

Referanse 

Merethe Skårås: Selective memory for national unity: History education and civil war in newly independent South Sudan, doktorgradsarbeid, OsloMet, 2019

Kontakt

Laster inn ...

Tekst og portrettfoto: Kari Aamli

Illustrasjonsfoto: Wikimedia commons, TUBS, CC BY-SA 3.0 (commons.wikimedia.org).

Publisert: 23.05.19 | Kari Aamli