– Som OsloMet sitt eldste masterstudium er vi forpliktet til å se framover, sier studieleder Lars Gjelstad ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
– Vi må ta vare på det beste fra de første 40 årene og se for oss fremtidsunderviserne. – Det betyr at den radikale og frigjørende pedagogikken må utvikles videre, og at vi må ha med de samfunnsvitenskapelige og historiske perspektivene på yrkespedagogikk.
Første av sitt slag i Europa
Masterutdanningen i yrkespedagogikk er ikke bare OsloMets eldste masterutdanning. Ved oppstarten i 1978, ved daværende Statens yrkespedagogiske høgskole, var studiet det første masterstudiet i Europa som var rettet mot studenter med fagbrev. Fortsatt har ingen andre skandinaviske land et slikt tilbud. Studiet har blant annet vært sentralt for å bygge opp dagens fagmiljø ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, der mange av de vitenskapelig ansatte er tidligere studenter ved masterutdanningen.
Studiets 40-årsjubileum ble markert den 7. mars 2019. På arrangementet deltok mange nåværende og tidligere undervisere ved studiet.
Studieleder Lars Gjelstad mener det er viktig at utdanningen fortsetter å få med studentressursene. Studentene er erfarne profesjonsutøvere og dermed en ressurs i utviklingen av faget.
– Med et analytisk blikk må vi ta faglig lederskap og drive fram et handlings- og utviklingsorientert studium knyttet til det største yrkespedagogiske miljøet i Norden. Vi skal gi en forskningsbasert, relevant og transformativ utdanning, og være en motor i yrkespedagogikken i Norge og Norden, sier Gjelstad.
Nybrottsånden
Gjelstad ønsker å gjenskape nybrottsånden fra 70-tallet. Den gang rektor ved Statens yrkespedagogiske høgskole Erling Dale siktet mot et hovedfag og ønsket å gi yrkesfaglærerne en kanal til høyere status uten å måtte ta artium først.
– Vi la vekt på at lærerne ikke skulle utdanne seg vekk fra sin yrkesbakgrunn, de skulle få fagdidaktisk kunnskap, og all utdanning skulle gjøres praktisk og økonomisk tilgjengelig, sier Dale. – Også den gang forventet politikere et krafttak innen yrkesfag.
– Fremover må masterstudiet reflektere endringene som skjer rundt oss, sier masterstudent Vegard Popperud, som er utdannet innen elektrofag.
– Det må gis relevant undervisning og relevante problemstillinger å forske på. Kanskje bør man også få inn noen eksterne forelesere fra næringslivet og få til mer samarbeid mellom universitetet og næringslivet. Dette samarbeidet må være forankret og ønsket fra partene. Studiet må ikke bli for akademisert, for målgruppen er ikke akademikere i utgangspunktet.
Deltakere under markeringen av 40-årsjubileeut for masterstudiet i yrkespedagogikk. Fra venstre instituttleder Dagfinn Hertzberg, studieleder Lars Gjelstad, førsteamanuensis Marit Lensjø, masterstudent Vegard Popperud, professor Hilde Hiim, rektor og tidligere masterstudent Geir Lindblad og førsteamanuensis Arne Roar Lier. Foto: Kari Aamli
Rektor ved Strømmen videregående skole, Geir Lindblad, er tømrer, brannmann og agronom og tidligere masterstudent. Han mener studiet har bedret forståelsen for opplæring.
– Jeg er opptatt av relevans til yrkesfagene når man underviser, og at vi driver helhetlig opplæring, sier Lindblad.
– Masterstudiet for yrkesfaglærere har vært med på å sidestille lærere i fellesfag og programfag. Samtidig er det krevende at mange lærere blir masterstudenter. Det gjør noe med kvaliteten på skolen.
– I fremtiden må trepartssamarbeidet mellom skole, universitet og næringslivet sammen møte utfordringene både på et yrkesfaglig og yrkespedagogisk høyt nivå, sier Lindblad.
Den tause kunnskapen
Førsteamanuensis Marit Lensjø er et eksempel på en lærling, svenn og mester innen rørleggerfaget som senere har tatt doktorgrad. Hun er opptatt av at man gjennom masterstudier kan analysere fag og yrkesutdanninger.
– Det blir viktig å ta vare på yrkesfagenes tause kunnskap, sier Lensjø.
– Dette er kunnskap som tidligere ble formidlet mellom læring, svenn og mester. Denne kunnskapen blir viktig å få med når man skal lage en relevant og meningsfull yrkesopplæring.
Industrimekaniker og førsteamanuensis Arne Roar Lier er bekymret for at masteren i yrkespedagogikk kan bli for generell og bakes inn i andre mastere.
– Særegenheten må komme tydelig fram, og vi må ta innover oss alt det nye som skjer både når det gjelder materialer og arbeidsformer. Forskningen må vise resultater av noe som er erfart, sier Lier.
Praksisbasert læring
Professor Hilde Hiim har jobber ved hovedfaget siden 1993.
– Det er viktig med yrkesdidaktisk tilnærming gjennom praksisbasert læring og aktiv medvirkning fra studentene, sier Hiim.
– Studentene har mye erfaring, og de skal utdannes til både praktisk og pedagogisk arbeid. Aksjonsforskning er en viktig retning på masterstudiet og kan bidra til systematiske utviklingsprosjekter.
– Å være det eneste masterstudiet i Norden som er spesielt innrettet mot yrkesfag, forplikter både nasjonalt og internasjonalt, så samarbeidet med andre institusjoner bør styrkes.
– Ved et profesjonsuniversitet er det nær sammenheng mellom undervisning, forskning og profesjonsutøvelse. Vi må fortsette å skape helheter mellom undervisning og forskning. En forskningsbasert master gir også tilgang til doktorgradsstudier, sier Hiim.
– Det vakreste ved fagopplæringen er møtet mellom den skolske tradisjonen og en håndverks- eller teknisk tradisjon, sier instituttleder Dagfinn Hertzberg.
– Gjennom vårt masterstudium kan vi både videreutvikle fagopplæringen og trene lærere rett ut i skolen, og samtidig rekruttere nye forskere til yrkesfaglærerutdanningen.
Studium
Tekst og foto fra arrangement: Kari Aamli.
Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward, OsloMet.
