Inngangen til bygg med OsloMets logo i gult over innganngspartiet.

Solid uttelling på forskningsmidler

Da Norges forskningsråd skulle dele ut ekstra midler, fikk tre av LUIs prosjekter millionstøtte.

Foto: Benjamin A. Ward

Dermed har sju søknader som ble sendt inn i 2019 fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, fått støtte fra Norges forskningsråd (NFR).

De tre nye prosjektene handler om kritisk tenking i barneskolen, oppfølging av norske barn fra barnehagen til grunnskolen og naturfagundervisning.

I tillegg har et samarbeidsprosjekt om utvikling av en organisasjonsteoretisk, didaktisk modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt innen yrkesfag fått NFR-støtte.  

Nettverksmidler er også kommet gjennom NORDPLUS-finansiering til prosjektet Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget, og prosjektet PolskaNorski skal sammenligne språkutviklingen til polsktalende barn i Polen, og norsk- og polsk-norsktalende barn i Norge.

– Dette viser at fakultetet har mange dyktige forskere og at samarbeid på tvers gir uttelling, sier prodekan for FoU professor Halla B. Holmarsdottir. – Fakultetet har i år fått ekstern finansiering til mange forskningsprosjekter, og det er fagmiljøer på samtlige institutter som står bak eksternt finansierte prosjekter. Dette er et resultat av den store målrettede og kollektive innsatsen over tid som er lagt ned i fagmiljøene og administrasjonen. 

KriT - Kritisk tenkning i barneskolen

Prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen har fått sju millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektet skal utvikle en didaktikk for elever på barnetrinnet med vekt på bruk av nyheter og barnelitteratur. Prosjektleder er førsteamanuensis Kirsti Jegstad og prosjektet starter opp i juni 2020 og vil vare i tre år. 

Utdanningsetaten i Oslo kommune er prosjekteier og prosjektgruppa på OsloMet har det faglige og forskningsmessige ansvaret. Prosjektgruppa har deltakere fra fem ulike fagområder på grunnskolelærerutdanningen: pedagogikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og engelsk. Andre partnere i prosjektet er Norsk Rikskringkasting (NRK), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Norsk barnebokinstitutt (NBI).

– Prosjektet vil etablere didaktiske prinsipper for kritisk tenkning som vektlegger en pedagogisk væremåte og en måte å forholde seg til elever uavhengig av alder, identitet, sosial og kulturell bakgrunn, sier Jegstad. 

Målet med prosjektet er å stimulere til demokratisk deltakelse på mange områder. Det kan motvirke ekskludering og gi elevene anerkjennelse for egne perspektiver på de små og store sakene. Det kan også knyttes til FNs bærekraftsmål og forberede til utdanning og kompetanser som er nødvendig for å fremme en bærekraftig utvikling.

Prosjektet skal lage læringsressurser for kritisk tenkning. Disse vil bli fortløpende presentert på KriT-bloggen. 

– Her vil lærere, forskere og foreldre kunne benytte seg av våre erfaringer fra prosjektet, de vil møte didaktiske opplegg som er prøvd ut, og de vil se hvordan nyheter og barnelitteratur kan brukes innenfor og utenfor klasserommet, sier Jegstad. 

Fra barnehage til grunnskole

Over tusen barn som deltok i et forskningsprosjekt GoBaN i barnehagen, skal nå følges videre i barneskolen gjennom GoBaNs skoleprosjekt – Be ProS. 

Prosjektet ønsker å undersøke utdanningsmulighetene for alle barn i Norge ved å studere hvordan forholdene i tidlig barndom påvirker barns utvikling på barneskolen. Til dette har prosjektet fått 12 millioner kroner av Norges forskningsråd. Prosjektleder er førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad.

Målgruppen er 1152 barn som deltok i GoBaN-prosjektet i løpet av førskoleårene som nå går i grunnskolen. Det nye prosjektet blir dermed fase to av GoBaN-prosjektet (2012-2019) som også var finansiert av Norges forskningsråd.

I denne oppfølgingen skal prosjektet studere hvordan tidlige års opplevelser forholder seg til sosiale ferdigheter og pedagogiske prestasjoner i grunnskolens 3. og 5. klasse.

Forskningsbasert lærerutdanning i naturfag 

Forskningsprosjektet TRELIS, Teachers' Research Literacy for Science teaching, har fått ti millioner kroner av Norges forskningsråd. Prosjektet tar sikte på å gjøre naturfaglærere i stand til å integrere forskningsbasert kunnskap med praktisk klasseromerfaring. Dette er i tråd med intensjonene for den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen. 

Naturfaglærerutdanningsmiljøet ved OsloMet samarbeider med Høgskolen på Vestlandet, Lillestrøm Kommune, vitensenteret VilVite, Københavns Professionshøjskole og Universitetene i Oslo, Durham og Nord. Prosjektleder er professor II, Ellen K. Henriksen.

TRELIS vil bruke casestudier og designbaserte forskningsmetoder for å studere betingelsene for og implementering av forskningsbasert naturfagundervisning i lærerutdanning og skoler. 

– Prosjektet vil se på strukturen og innholdet i lærerutdanningsprogrammene og hvordan lærerstudenter møter forskningsbasert innhold og arbeidsmåter i naturfag på ulike stadier av utdannelsen, sier professor II Ellen K. Henriksen. –  Prosjektet vil også undersøke forutsetningene for forskningsbasert lærerutdanning, og rollen til masteroppgaven.

I tillegg vil prosjektet utvikle forskningsbaserte undervisnings- og læringsressurser innenfor utforskende arbeidsmåter og programmering – to temaer som er sentrale i naturfaget i de nye læreplanene. Disse to temaene vil også rettes mot lærere i skolen gjennom lærende nettverk i regi av Lillestrøm kommune og VilVite. 

Lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbedrifter

Førsteamanuensis Ann Lisa Sylte ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning er prosjektleder for prosjektet Lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbedrifter i Yrkesfaglærerutdanningen (LUSY). Prosjektet skal utvikle en organisasjonsteoretisk, didaktisk modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. 

Prosjektet har fått sju millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd fram til 2024. 

OsloMet ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, YLU, samarbeider med avdeling for videregående utdanning i Viken fylkeskommune, utdanningsetaten i Oslo, Strømmen videregående skole i Viken og Kuben videregående skole i Oslo. Det skal utvikles lærerutdanningsskoler i yrkesfaglærerutdanningen. Målet er å utvikle et forpliktende og varig samarbeid mellom skolene og YLU om en best mulig yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning. 

– Prosjektet skal gjennomføre skolebasert veilederutdanning med møteplass for lærere og lærerutdannere, sier Sylte. – Hovedhensikten er å bidra til at praksisveiledere, lærere og lærerutdannere utvikler en felles forståelse av oppgaven å utdanne yrkesfaglærere, og å starte utvikling av ny infrastruktur.  

I tillegg skal det etableres FoU-grupper hvor praksisveiledere, lærere, instruktører og lærerutdannere samarbeider om FoU-prosjekter, samarbeidsgrupper mellom lærere, lærerutdannere og instruktører om planlegging gjennomføring og vurdering av etter- og videreutdanning på Strømmen og Kuben, og dialogkonferanser.

– Prosjektet skal resultere i en ny infrastruktur for samarbeid mellom yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet, to yrkesfaglige videregående skoler og opplæringsbedrifter, rettet mot å utvikle profesjonsrelevant yrkesfaglærerutdanning, sier Sylte. 

Lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbedrifter i Yrkesfaglærerutdanningen (LUSY)

Sammenlikning av språkutvikling hos barn i Polen og Norge

Prosjektet PolskaNorski skal sammenligne språkutviklingen til polsktalende barn i Polen, og norsk- og polsk-norsktalende barn i Norge. Prosjektet er et polsk-norsk samarbeid mellom Universitetet i Warszawa, Universitetet i Oslo og OsloMet.

– Vi skal blant annet se på hvordan utviklingen påvirkes av barna er ett- eller flerspråklige og av kulturelle forskjeller mellom Polen og Norge, sier professor Nina Gram Garmann. – Vi skal også undersøke om barnas språkutvikling vil bli påvirket av om foreldrene følger et undervisningsopplegg under graviditeten. 

Prosjektet heter PolskaNorski eller Polish and Norwegian language and world knowledge development in mono- and multilingual children. Prosjektet er finansiert av GRIEG som er finansiering fra Norge og EØS til forskningssamarbeid mellom Norge og Polen.

Nordplus-støtte til nettverkssamarbeid 

Nettverket GRADIMO - grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget - samler ledende forskere innen grammatikkfeltet, lærerutdannere som har arbeidet med grammatikkdidaktikk og lærere, til møter på tvers av de nordiske landene, og på tvers av forskningsfeltet og praksisfeltet.  Nettverket har 29 partnerinstitusjoner fra Sverige, Danmark, Færøyene, det svensktalende Finland og Norge. Nå har nettverket fått 80 000 euro i støtte over tre år til nettverksvirksomhet.

I de siste årene har det blitt et større behov for god grammatikkompetanse for læreren fordi morsmålsfaget stadig utvikler seg, og læreren møter en mye mer mangfoldig elevgruppe. Dette betyr at grammatikk i morsmålsfaget ikke lenger er det samme som det var for noen år sida. Dette skaper også nye utfordringer og behov for lærerutdannere. 

– De nordiske landene har et språklig fellesskap som gjør at vi møter mange av de sammen utfordringene, men vi er også forskjellige, og har ulike erfaringer som vi vil ha nytte av å dele med hverandre, sier førsteamanuensis Signe Laake. 

– Ved hjelp av regelmessige nettverksmøter med faglige foredrag, diskusjon og erfaringsdeling, etablerer GRADIMO dialog mellom forskningsfeltet og praksisfeltet. 

– Medlemmene i nettverket skal bidra til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Nettverket skal også føre til mer kommunikasjon mellom forskningsfeltet og praksisfeltet, til forskningssamarbeid, og til videre arbeid med å styrke kunnskap om språk og grammatikk, sier Laake.

Liste over prosjektene

Tre eksisterende NFR-prosjekter

I tillegg fikk tre av 2019-søkerne midler fra NFR i desember: 


Literacies for helse og livsmestring i skolen skal studere hvordan lærerstudenter lærer undervise i ulike former for literacies, og hvordan studentenes undervisning på ungdomsskolen kan ha betydning for ungdoms helse og livsmestring.

Literacies for helse og livsmestring i skolen


Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) skal se på hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell?  Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet. Det er behov for økt kunnskap og nytenkning om demokratiopplæring i alle skolens fag.

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)


Elver som (juridiske) personer: En studie av erfaringer med og implikasjoner av å gi naturen rettigheter Prosjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter. Det er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer tilnærminger fra sosialantropologi, juss, samfunnsøkonomi og ressursforvaltning.

Elver som (juridiske) personer: En studie av erfaringer med og implikasjoner av å gi naturen rettigheter

Publisert: 05.05.20 | Kari Aamli