– På samme måte som lærerne er avhengige av gode ledere for å få gjort en best mulig jobb, er rektorene avhengig av et kompetent lederskap fra skoleeiernivået i kommuner og fylkeskommuner, sier Jan Merok Paulsen, førsteamanuensis og tidligere leder for rektorutdanningen ved OsloMet.
I boka Strategisk skoleledelse synliggjør Paulsen betydningen av et samarbeidende lederskap fra skoleeiernivået og helt frem til kjernevirksomheten i skolen.
– Men dette er svært krevende i politisk styrte organisasjoner. Norsk evalueringsforskning viser at det er stor variasjon på skoleeiers kompetanse i så måte.
Det viser også Paulsens egen forskning som er publisert sammen med kollega Kjell B. Hjertø. Denne forskningen har sett nærmere på norske rektorers vurdering av ledelse, kompetanse, tillit og erfart utviklingsstøtte fra sine overordnede.
– Boken har følgelig en litt hårete ambisjon om å være opplysende for ledere både på skoleeiernivået og i skoler, sier Paulsen.
Gruppeorientert syn på ledelse
Paulsen tar til orde for et gruppeorientert syn både på̊ ledelse i skolen og på skoleeiers ledelse av sine rektorer.
– Det meste av norsk og internasjonal litteratur forstår ledelse i individuelle termer. Litteraturens fokus er på̊ ledernes personlige kapasitet, opplevde spenninger og utviklingsmuligheter som individuelle aktører.
– Jeg supplerer individperspektivet med en bred orientering mot ledelsesutvikling og profesjonsutvikling gjennom grupper, ledelse i grupper og ekstern ledelse av grupper, sier Paulsen.
Dette perspektivet bryter med konvensjonell tenkning om skoleeierskap.
– Med solid støtte i norsk og internasjonal forskning viser jeg at et av skoleeiers viktigste bidrag er å utvikle et sterkt kollegium av rektorer i kommunen eller fylkeskommunen.
Styrken i kollegiet
Paulsen mener at styrken i et slikt kollegium av rektorer vil gjøre den enkelte rektor bedre rustet for lederjobben. Rektorene vil være bedre i stand til å lede under det han kaller «normale kriser», under sterk rettsliggjøring og i den permanente situasjonen med overvåkning av skolens resultater.
– Her har rektor behov for et sterkt kollegium, på samme måte som rektors lederkolleger har behov for gode ledergrupper på den enkelte skole. Bokens perspektiv er følgelig at utfordringene i dagens skoleledelse i liten grad kan løses som «heroiske solospill» av rektorer, sier Paulsen.
«Glemt visdom» i dagens styringsregimer
Bokens mantra er betydningen av samarbeid, gjensidig tillit og koherens fra skoleeiernivået og frem til skolens kjernevirksomhet lokalt på den enkelte skole.
– Dette er en visjon som det er lett å omfavne i teorien, men hvor vi finner stor variasjon i praksisbeskrivelser, sier Paulsen.
Han løfter frem partssamarbeidet mellom politikk, administrasjon og fagforeninger.
– Nettopp dette partssamarbeidet er i ferd med å bli «glemt visdom» i dagens styringsregimer. Det er viktig for å skape institusjonell tillit mellom fagorganisasjoner, lokalpolitikere, skoleadministratorer og rektorer.
– Betydningen av partssamarbeidet merker jeg sterkest når denne tilliten mellom aktørene er fraværende. Da blir det svært krevende å drive skoleutvikling, og rektorene uttrykker lav tilfredshet i jobben. Uønsket «turnover» blir ofte også en praktisk konsekvens.
Et av skoleeiers viktigste bidrag er å utvikle et sterkt kollegium av rektorer i kommunen eller fylkeskommunen, mener førsteamanuensis Jan Merok Paulsen. Foto: Privat
Skoleeierskapets verdikjede
Paulsen mener det er viktig å se ledelse i sammenheng fra skoleeiernivået og helt frem til førstelinjelederne i skolen. Det er dette Paulsen metaforisk omtaler som skoleeierskapets verdikjede.
– Styrken i denne verdikjeden er tillitsbasert partssamarbeid og relasjonsledelse fra systemnivået til førstelinjen. En verdikjede kan også̊ forstås som en stafett, og som i alle stafettløp er vekslingene kritiske. Denne boken handler på̊ mange måter om vekslingene i skoleledelse.
Behov for felles forståelse
Det er et sterkt behov for at skoleeier og dennes skoleledere etablerer felles forståelse og praktiske rammeverk for god skoleledelse, mener Paulsen.
Med basis i norsk og internasjonal forskning presenterer flere kapitler i boken viktige praksisperspektiver for å lykkes med dette langsiktige arbeidet. Her er gjensidig tillit og psykologisk trygge soner helt avgjørende tvers igjennom kjeden.
– Det betyr at skoleeiers ledere må mestre balansen mellom kontroll i styringslinjen og å skape psykologisk trygge soner, sier han.
– Det er kritisk for innovasjon og skoleutvikling at det eksisterer en felles overbevisning i grupper og kollegier om at disse er en «risikofrie soner». Med dette menes arenaer der medlemmene kan ta opp kontroversielle, kritiske eller utfordrende temaer uten å risikere personlige sanksjoner, bli avvist eller stilt i forlegenhet, avslutter Paulsen.
Referanse
Jan Merok Paulsen: Strategisk skoleledelse, Fagbokforlaget, 2019
Illustrasjon: Tumisu, Pixabay
