Bilde fra MgSafe-nettverksamlingen på OsloMet. I midten ser vi professor Payman Mirtaheri til venstre og professor Anis Yazidi.

Hvordan lage trygge og selvoppløsende implantater?

Det er et spørsmål som opptar forskere ved OsloMet og Det odontologiske fakultet ved UiO.

Det er et spørsmål som opptar forskere ved OsloMet og Det odontologiske fakultet ved UiO.

Dersom noe blir ødelagt i kroppen er det ofte mulig å erstatte den ødelagte delen med et implantat. Et implantat er en kunstig reservedel - som for eksempel metallplater og skruer i skjelettet ved brudd. 

De fleste vet at det finnes tråder som kan løse seg opp når man syr inni kroppen. Men er det også mulig å lage trygge implanter som kan løse seg selv opp inni kroppen?

Forskere ved OsloMet og UiO er med i et EU-finansiert europeisk nettverk, MgSafe, som forsker på nettopp dette.

Nettverk samlet på OsloMet

Før sommerferien var hele MgSafe-nettverket samlet ved OsloMet, for å presentere forskningsprosjektene de arbeider med. 

Navnet MgSafe gir assosiasjoner til grunnstoffet magnesium. Det er ingen tilfeldighet, for det er nettopp magnesium som danner utgangspunktet for forskningen på de nedbrytbare implantatene.

Naturlig i kroppen

Leder av MgSafe, professor Regine Willumeit-Römer forklarer hvorfor magnesium er så sentralt i denne forskningen.

– Magnesium finnes naturlig i kroppen.  Det er både noe kroppen trenger, men også noe den evner å kvitte seg med. Det å da bruke nettopp disse egenskapene til dette grunnstoffet, gjør at vi både kan utvikle produkter som er trygge for pasientene, men det betyr også at vi kan benytte oss av kroppens absorberingsmekanismer til bedre å kunne utvikle implantater som brytes ned på riktig måte og til riktig tid inne i kroppen. 

Spare pasienter for lidelse

– Kan vi klare å utvikle medisinske implantater som kroppen selv kan absorbere, vil vi spare den enkelte pasienten for mye unødig lidelse, sier professor Peyman Mirtaheri fra OsloMet. For slik situasjonen er nå, må man enten operere ut implantatet når et brudd er ferdig grodd, eller bære implantatet med seg resten av livet. Det kan gi komplikasjoner senere. Det å forstå de fysiologiske mekanismene bak disse absorberbare implantatene med å kombinere flere avbildingssystemer med fysiologiske parametere, er det som er vårt overordnede mål med denne forskingen.

Trenger nye metoder

Professor Håvard Haugen utdyper videre at det som er spennende med akkurat dette forskningsnettverket, er at det er også ser på nye former for billeddiagnostikk. 

– Dagens bildediagnostikk er ikke tilpasset slike nedbrytbare implantater. Men nå som vi utvikler implantater som gradvis går i oppløsning, trenger vi nye diagnostiske avbildingsmetoder som kan monitorere også disse materialene, sier Haugen. I dette nettverket sikrer vi derfor at vi får nye avbildingsteknologier og maskinlæringsalgoritmer som utvikles parallelt med disse nye implantatene. 

Dette prosjektet mottar finansiering fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 under Marie Skłodowska-Curie tilskuddsavtale nummer 811226.

Bildet øverst er fra MgSafe-nettverksamlingen på OsloMet. I midten ser vi OsloMet-professorene Payman Mirtaheri til venstre og Anis Yazidi til høyre.

Tekst: Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Foto: Ingar Storfjell OD/UiO

Publisert: 22.08.19 | Astrid Skiftesvik Bjørkeng, Universitetet i Oslo | Ingar Storfjell OD, Universitetet i Oslo