Universitetslektor Hilde Tørnby ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning har analysert førsteklassingers verbale og visuelle tekster. Hennes arbeid ble presentert på konferansen "Skriv! Les!" i mai.
– Elevene skriver på nettbrett og bruker metoden der de skal skrive seg til tale, STL+, sier Tørnby. – Når elevene har skrevet en tekst, printer læreren denne ut og elevene limer den inn i arbeidsboka si for så å visualisere verbalteksten.
I begynnelsen av skoleåret ser Tørnby at førsteklassingenes verbaltekster er veldig tett opp mot lærerens modelltekster. Da har alle elevtekstene nesten det samme innholdet og lik struktur.
– Men når de tegner og lager de visuelle tekstene, har de en helt annen frihet, sier Tørnby. – De utfolder seg både i farger og detaljer. Man kan undre seg over om elevens visuelle tekst er den egentlige teksten.
Hun har sett på detaljene, farger og komposisjon. Hva trer mest fram og tar størst plass? Hvor er hovedfigurer plassert? Hva finnes i sentrum, i hjørnet eller i utkanten? Hvilke farger er brukt?
– Elevene løser oppgavene veldig ulikt. Noen tegner alt fra det skrevne, mens andre konsentrerer seg om en enkelt detalj.
Kreative eventyr
Våren etter har elevene jobber med eventyret om Bukkene Bruse. De har lest masse bildebøker, dramatisert teksten og jobbet mye med eventyr. Det viser seg nå både i den verbale og visuelle teksten.
– Begge tekstene viser stor frihet, sier Tørnby. – Elevene skriver sin egen versjon av eventyret og er mer kreative. Tekstene er også lengre, og barna leker med formen. Det er tydelig at dette er noe de kjenner godt.
– I verbalteksten er det ikke så tydelig hva som trer fram, mens den visuelle teksten viser noe fra fortellingen som er viktig for dem.
Tørnby har også tatt seg friheten til å sette opp verbal og visuell tekst ved siden av et bilde av en etablert kunstner.
– Da ser man tydelige likheter, og dette kan kanskje være med på å vise viktigheten av deres visuelle språk. Det elevene forteller gjennom det visuelle, viser oss veien inn i deres univers.
Ordløse bilder
Tørnby maler akrylmalerier og stiller ut bilder. Første uke i juni har hun sine tredje separatutstilling og viser 25 bilder på Galleri Albin Upp på Briskeby i Oslo.
– Jeg formidler noen annet via bildespråket enn det verbale språket, sier Tørnby. – Selv prøver jeg å formidler det ordløse i bildene mine.
Utsnitt av maleriet "Let me hold you when you fall" av Hilde Tørnby.
Når Tørnby utfordrer lærerstudenter til å tegne hva som gjør mest inntrykk i sin praksisperiode, får hun mange bilder som fokuserte på følelser.
– Studentenes bilder handler om relasjoner til elever, praksislærere og gruppa. De er opptatt av barns livsverden og bekymret for barn som har tung bagasje. Noen tok også tak i helt konkrete erfaringer.
– Gjennom det visuelle får vi sammen tak i noen erfaringer som kanskje ellers ikke kommer til overflaten, sier Tørnby. – Et mangfold av emosjoner og opplevelser trer fram og deles.
Tørnby selv får inspirasjon til eget kunstnerisk arbeid gjennom våre ulike livsfortellinger.
– Jeg prøver å beskrive skjørheten i det å være menneske. Vise hvor lite som skal til for at noe gå i stykker og for at noe blir en fest. I de små detaljene i livene våre, finner jeg skjørhet, skjønnhet og glede. En kopp kaffe og samtale med en god venn, er en vakker gave.
– Kunnskapen og erfaringen ved å male bilder gir meg nye tanker om hvordan dette kan bidra i en læringskontekst for elever i skolen og studenter på universitetet. Det gir en annen erkjennelse. Kunstnerisk og akademisk kunnskap er to måter på forstå verden på, mener Tørnby.
Kontakt
Tekst og portrettfoto: Kari Aamli
Illustrasjonsfoto: Utsnitt fra maleriet "Finne heim" av Hilde Tørnby
