Formålet var å skape samarbeid og synergi i fagmiljøet på tvers fagområder som film, teater, musikk og lyd, kommunikasjon, design, helse, pedagogikk, kunstestetikk og kunstfaglig forskning og teori.
Hvordan kan kunst brukes i forskningen og hvordan kan forskningen bli mer kunstnerisk?
Bidragsyterne på AR@K belyste prosesser om hvordan kunst blir til, diskuterte forholdet mellom verk, kunstner og forsker og tok opp etiske, politiske og teknologiske utfordringer i skjæringsfeltet mellom kunst og samfunn.
Nettverksbygging og dialog
Instituttleder ved estetiske fag, Eirin Sæther, var en av mange entusiastiske deltakere på seminaret. Hun fremhevet dialog med fagfeltet, nettverksbygging og sjansen til å få med seg ny forskning som mål for dagen.
Om viktigheten av at instituttet er tungt faglig representert blant bidragsyterne på symposiet, sier Sæther:
– Fagmiljøet på EST er internasjonalt ledende innen sine kunstfaglige forskningsfelt og har derfor blitt invitert til å delta. Symposiet er Høyskolen Kristiania sin første samling om forskning på kunstfeltet, der de har ønske om å løfte kompetansen i det å formidle nettopp kunstnerisk utviklingsarbeid.
– For vår del er det viktig å være med på denne type samlinger for å knytte kontakt med andre, vise frem forskning på OsloMet gjennom det være bidragsytere til den kunstfaglige diskursen og for å følge med på hva som skjer. Institutt for estetiske fag og OsloMet har dessuten et særskilt nasjonalt ansvar for at denne nye kompetansen overføres innen formidling og i skole.
Får vist spisskompetanse og bredde
– Det er viktig for EST at vi synliggjør både spisskompetanse og bredden av vårt fagområde utad, noe som ikke minst er viktig på arenaer der kunstnerisk utviklingsarbeid formidles.
Sæther var svært fornøyd med utbytte av dagen.
- Dagen var tett belagt med en rekke parallellsesjoner med en god og interessant bredde på programmet, det var tid både for læring og samtaler.
– Og det var veldig inspirerende å høre egne UF-ansatte legge frem og se hvor dedikerte de er i sin forskning og i tillegg se at de fremstår som særlig gode formidlere.
Professor Kristin Bergaust holdt innlegget "Oslofjord Ecologies – kunstnerisk forskning legger til rette for tverrfaglige samarbeid". Foto: Olav-Johan Øye
De fem forskerne fra instituttet deltok med følgende innlegg (hentet fra programmet til AR@K).
Professor Boel Christensen-Scheel: Kunstneren som formidler
De siste tyve årene har vi sett en utvikling av stadig nye roller for kunstneren: kunstneren produserer og kuraterer, men er også entreprenør og formidler. Nye krav kombinert med nye muligheter utfordrer både kunstnerens og kunstens autonomi på stadig flere måter.
I dette innlegget snakket Christensen-Scheel om kunstneren som formidler, og spesielt om kunstneren på kunstmuseum, som opplevelsesskaper og kunnskapsprodusent.
Begrepet ‘kunstbasert formidling’ henger sammen med begrepet ‘kunstbasert forskning’ (art based research) og viser til en formidlingstenkning og -praksis som på ulike måter tar kunsten som utgangspunkt – enten for å skape mer sanselige og aktivitetsbaserte opplevelser for publikum, eller for at publikum på ulike måter skal komme nærmere kunsten og kunstneren.
Denne kunstbaserte formidlingen kan ha både en pedagogisk og kunsthistorisk hensikt, fordi den søker å koble kunstens sanselige verden med publikums sanselige erfaring ved museumsbesøket.
Eksempler på en slik kunstbasert formidling kan være artist talks, teaching artists, innredning av studioer eller residencies i museet, eller mer omfattende verkstedsprosjekter.
Det kan også bety at formidlere bruker kunsten til å formidle mer erfaringsbasert og at kunstnere som arbeider mer relasjonelt programmeres. Kunstneren kan dermed få nye roller i museets organisering, som opplevelsesskaper, men også som formidler og kunnskapsprodusent.
Professor Venke Aure og førstelektor Mimesis Heidi Dahlsveen: De døde – slørede linjer mellom akademia, kunst, og liv
Denne presentasjonen var en paper performance basert på en forestilling om den sørgende moren hvor det personlige og det mytiske går over i hverandre.
De to bidragsyterne formidler personlige og akademiske diskurser gjennom bruk av temporalitet, kontraster, forstyrrelser og ulike fysiske plasseringer.
Ved bruk av narrativer og muntlige polyfoniske ytringer forklarer forfatterne hvordan konseptene kunstnerisk utviklingsarbeid og kunst-basert forskning sammen danner et tredje sted.
I sammenblandingen av kunst, akademia og liv, oppstår en kritikk av tradisjon, disipliner og institusjonelle strukturer.
Hensikten er å bidra til en epistemologisk plurisme som utfordrer en konvensjonell forståelse av splittelsen mellom kunst og akademia.
De to performative stemmene søker etter innganger for å skape kunst, vitenskap og metodikk i det de kaller «det tredje stedet».
Dette arbeidet mellom kunst og akademia utvikler en estetisk epistemologisk posisjon, felles for områdene.
Førsteamanuensis Ilmi Gutzeit Mathiesen: Det samme er ikke det samme – om gjentagelse, iakttagelse og opplevelse av tid. iPad som bærbart atelier i kunstnerisk forskning
I kunstnerisk produksjon ligger tenkningen ofte innbakt i det endelige resultatet. For mange som jobber i kunstfag er verket selve språket: Et bilde sier mer enn 1000 ord.
Prosjektet «Det samme er ikke det samme” søker å imøtekomme akademias krav til språkliggjøring av det kunstneriske uttrykket.
Med bærbart atelier (iPad) og en reisevei jeg gjentok i et helt år ble det å tegne, og utvikling av en teoretisk tilnærming en sammenvevd prosess. Tegnepraksis og teoretisk innhold møtte hverandre.
“Det samme er ikke det samme” tar for seg ulike kunstneriske og teoretiske aspekter ved dette utviklingsarbeidet.
Professor Kristin Bergaust: Oslofjord Ecologies – kunstnerisk forskning legger til rette for tverrfaglige samarbeid
Oslofjord Ecologies Experiences er et kunstnerisk forskningsprosjekt som tar for seg Oslofjorden som natur, kulturarv, infrastruktur, økonomi, biologisk mangfold og daglige omgivelser.
Som norsk partner i Creative Europe har Bergaust på vegne av forskningsgruppa Art in Society ved TKD, OsloMet etablert Oslofjord Ecologies som et nettverk av kunstnere og forskere gjennom en ti dagers workshop på ANX i Oslo i november 2016, deretter en ti dagers utstilling og aktivitetsprogram på RAM Galleri i Oslo i august 2017, og en utstilling over to uker på School of Art, Design and Architecture ved Aalto University i mai-juni 2018.
Neste skritt er publikasjon.
