Mange mennesker er samlet i Studenthallen for å se på utstillingen til produktdesignstudentene

Vil løse samfunnsrelevante utfordringer med design

Det var strålende stemning og fullt hus på åpningen av årets avgangsutstilling på produktdesign, der bachelor- og masterstudentene stiller ut sine eksamensprosjekter innen produkt- og tjenestedesign.

De 45 nyslåtte designerne viser stor faglig bredde, alt fra overraskende stoler og materialutforskning, til nye løsninger på samfunnsaktuelle utfordringer og formeksperimentering. Den lyse og luftige Studenthallen i Pilestredet skaper en flott ramme rundt utstillingen.

Løser samfunnsrelevante og aktuelle utfordringer med design

Flere av studentene har tatt utgangspunkt i samfunnsrelevante og aktuelle utfordringer.

Masterstudent Vanessa Myrtle Brokstad er opptatt av bærekraft i klesindustrien og har utviklet appen Vurdér.

– Masteroppgaven min handler om holdbarhet på klær. Holdbarheten varierer veldig og det er vanskelig å vite hvilke klesplagg du kjøper, som vil vare. Jeg har erfart å ha noen klesplagg i over ti år, mens andre plagg så vidt har overlevd en runde i vaskemaskinen.

– Jeg var nysgjerrig på hva som gir et klesplagg lang holdbarhet, forteller Vanessa.

Underveis i prosjektet har Vanessa vært i kontakt med flere ressurspersoner og aktører innenfor tekstilindustrien, både klesprodusenter, tekstilforskere og tekstil- og moteorganisasjoner som f.eks. Norrøna, Sifo og Husfliden. Hun har også hatt kontakt med Forbrukerrådet.

– Jeg fant ut at vi trenger mer forskning på bruksfasen av klesplaggene for å kunne sette en målestandard for holdbarhet.

I et slikt prosjekt er det viktig å involvere brukerne, og Vanessa har gjennomført en rekke intervjuer, workshoper og tester med målgruppen, jenter i alderen 16-20 år.

– Basert på deres opplevelser og ideer har jeg designet et løsningsforslag kalt «Vurdér». Vurdér er en digital plattform som samler vurderinger av klær fra forbrukerne - med fokus på holdbarhetsegenskapene til klærne. Målet med løsningen er å øke bevisstheten om varigheten til klær, redusere tekstilavfall og bidra til å utarbeide en holdbarhets-merkeordning for klær. 

Vanessa er ferdig med mastergraden sin, men allerede til høsten venter nye spennende oppgaver.

– Jeg har fått jobb hos Okse, som er et UX-byrå som holder til i Stavanger. Jeg håper jeg kan bruke nysgjerrigheten min og alle de ferdighetene jeg har utviklet de siste fem årene som produkt- og tjenestedesigner.

Bildet er delt i tre og viser et portrett av Vanessa brokstad, et bilde av appen Vurdér på mobilskjerm, og en ung jente som blar gjennom klær som henger på et klesstativ.

Masterstudent Vanessa Brokstad har utviklet appen Vurdér. Foto: Benjamin Hestholm og Annie-Maria Popova.

What´s up?

Bachelorstudentene Nora Margrete Marsteen og Ingunn Skirstad i Vims design, er også opptatt av miljøet. De har sett på lufta som omgir oss og utviklet installasjonen What´s up.

Utgangpunkt for oppgaven var å se på hvordan vi kunne skape bevisstgjøring og læring om luftforurensning via det offentlige rom, forteller jentene.

– Da vi startet opp prosjektet visste vi nesten ingenting om luftforurensning, vi har lært utrolig mye.

– Helseeffektene av dårlig luftkvalitet kan føre til sykdommer som astma, hjerteinfarkt og i verste fall for tidlig død. Det har blitt gjort mange forsøk på å opplyse Norges befolkning om temaet, men det viser seg at det er vanskelig å nå folk som ikke blir direkte påvirket av luftforurensningen.

Basert på intervjuer fant Nora og Ingunn ut hvor lite kunnskap den generelle befolkningen hadde om luftforurensning. Svarene ble avgjørende for at de ville jobbe med bevisstgjøring.

Nora og Ingunn har samarbeidet med iFLINK. Prosjektet skal  videreutvikle mikrosensorer for måling av luftkvalitet i iFLINK's samarbeidskommuner. De ønsker skape et bedre bilde av luftkvaliteten ved å ha mange mikrosensorer i en by i stedet for et fåtall målestasjoner som brukes i dag.

– Samarbeidet har vært veldig givende. Vi fikk frie tøyler og iFLINK har stilt med eksperter på luftforurensning samt kunnskap og ressurser som har vært med på å drive prosjektet framover.

– Vi kom frem til at vi ønsket å formidle sanntidsmålinger ved hjelp av lys og farge.

Installasjonen “What’s Up” er designet for å være visuelt stimulerende for betrakteren samt vekke deres interesse til å utforske og interagere. Sanntidsmålingene forteller noe om luftkvaliteten i området akkurat nå.

– Flere kommuner har vist interesse for installasjonen, deriblant Drammen kommune. Det jobbes nå med å konkretisere prosjektet for videreutvikling og mulig realisering.

– Om What’s Up blir satt opp i et offentlig rom i full skala er det helt utrolig! Å få vise fram arbeidet vårt og samtidig vært med å bevisstgjøre befolkningen om luftforurensing er en stor drøm.

– Vi håper What’s Up etterlater seg et ønske om å ta forbehold for å forbedre luften vi alle puster inn!

Både Nora og Ingunn har søkt seg videre på masterstudiet i produktdesign og håper å komme inn. Begge roser det gode studiemiljøet.

–Miljøet er lite, men sammensveiset. Trenger man hjelp med noe kan man raskt få svar og hjelp fra både lærere og medstudenter.

Bildet er delt i tre. Første del viser portrett av Nora og Ingunn. Del to viser bilde av en tegning av installasjonen What's up. Bildet tre viser de to studentene sammen med installasjonen de har laget, lysskilt som viser målinger av luftforurensningen.

Bachelorstudentene Nora Margrete Marsteen og Ingunn Skirstad er opptatt av luftforurensning og har utviklet installasjonen What´s up.

Kvist, kvast og kvae bak murene

Trioen Ida Marie Joakimsen Bakken, Lotte Bryne og Kaja Andrea Nøsterud står bak et annet spennende bachelorprosjekt, «Kvist, Kvast & Kvae», en produktserie skal produseres av fengselsinnsatte.

Gjennom et samarbeid med Sem fengsel har vi satt oss inn i hvordan hverdagen til de innsatte og ansatte i fengsel er, og hvordan arbeidet på treverkstedet foregår. Denne innsikten ble grunnlaget for utviklingen av produktserien, Kvist, Kvast & Kvae, forteller studentene.

Hvordan fikk dere idéen til dette prosjektet?

– Sem Fengsel tok kontakt med skolen og ønsket et samarbeid med studentene. Så i utgangspunktet var det fordi vi synes det virket spennende.

– Etterhvert så vi hvor nødvendig det er med design i arbeidsdriften i fengselet. I dag lages det produkter uten å tenke noe særlig på design, og dette ville vi endre på.

Vi oppdaget også at de har en unik mulighet til å produsere tidkrevende produkter i fengsel. Produktene er menneskelagd og solid håndverk. Det finner man ikke så mange andre steder, sier trioen. 

Hvordan var det å jobbe med de innsatte?

Jentene forteller at det var en annerledes opplevelse å komme innenfor fengselsmurene. Man ser kanskje for seg et “bilde” av litt skumle mennesker, men da vi fikk snakket med dem, fikk vi et mye bedre inntrykk. De er ofte helt vanlige folk som har falt litt utenfor i samfunnet.

– Det ga oss enda mer motivasjon til å designe en produktserie som ville gi mestringsfølelse og læringsutbytte.

Med tanke på at noen innsatte er drevne på verkstedet, og andre ikke, tar produktene I Kvist, Kvast & Kvae utgangspunkt i tre vanskelighetsgrader, noe som gjør at innsatte kan jobbe med prosjekter som er tilpasset deres ferdighetsnivå.

– Det var også viktig at produktene skulle ha en høy finish slik at folk ønsker å kjøpe produktene. Det vil igjen bidra til at de innsatte føler at de gjør noe verdifullt.

Hva skjer med prosjektet nå?

– Sem fengsel har vist stor interesse for både prosjektet og produktene, og forestiller seg at produktene kan realiseres, men ingenting er bestemt ennå.

Jentene er litt usikre på veien videre etter endt bachelor, og gleder seg til en lang sommerferie. Men de fremhever likevel det gode studiemiljøet og fasilitetene på produktdesign.

– Vi har mange forskjellige verksteder og muligheter for å jobbe med omtrent alle materialer. Man har muligheten til å jobbe litt med alt, eller spesialisere seg i det man liker best.

­– Vi har også flinke veiledere og spesialister innenfor de forskjellige materialområdene. Prosjektene vi jobber med er ofte åpne, så man kan ofte finne på sine egne prosjekter om man ønsker.

­– Studentmiljøet er svært kreativt, og det er alltid spennende å følge hverandres prosjekter, sier trioen.

Bildet er delt i to. Første del viser en av studentene som sitter på benken de har utviklet. Bildet to viser et portrett av de tre studentene Ida Marie Joakimsen Bakken, Lotte Bryne og Kaja Andrea Nøsterud fra verkstedet.

Trioen Ida Marie Joakimsen Bakken, Lotte Bryne og Kaja Andrea Nøsterud har laget produktserien «Kvist, Kvast & Kvae» som skal produseres av fengselsinnsatte.

Kreativitet, stor faglig bredde og et høyt hurra

Emneleder for bachelorstudentene, førsteamanuensis Wenche Lyche, har veiledet og fulgt studentene i sine prosjekter fra januar til nå. Også hun er imponert over bredden og kreativiteten til årets studenter.

­– En spennende gruppe som imponerer med nye moderne former på møbler med fokus på bevegelse, supersized stoler for statusjagende bedrifter eller privatpersoner og rålekre 3D-printede porselenslamper, blant annet, oppsummerer Wenche Lyche.

­– Fire bachelorgrupper har også jobbet sammen med næringslivet. Som Sem fengsel og produkter innsatte kan lage under soning, vaser for Magnor med tema Nordlys, Romsås-løftet med et nytt samlingssted, Skedsmo bibliotekets scene for barn og et teknisk industriprosjekt på Vestlandet med stort fokus på bærekraft, brukervennlighet og estetikk.

– Jeg roper rett og slett hurra for våre flinke og lekne studenter, smiler Wenche.

Bente Skjelbred, emneleder for masterstudentene,  stiller seg bak hurraropet for årets avgangskull. Også hun legger vekt på at studentene gjennom en problembasert tilnærming har utforsket et bredt spekter av temaer.

– Resultatene dette året er både 3-dimensjonale produkter og tjenester utviklet for å svare til ulike observerte behov.

– Systematisk utforskende og eksperimentelle prosesser og utstrakt  brukerinvolvering har vært viktige metodiske tilnærminger innen så ulike temaer som: å fremme bevissthet til «rødlista» (håndverksteknikker) gjennom design, en praktisk og teoretisk tilnærming til «skjønnhet» slik den viser seg gjennom produkter, design for selvmordbekjempelse og psykisk helse, og endring av forbrukers kjøpsadferd gjennom bevisstgjøring av langvarige klær og bekjempelse av mikroplastforurensing.

Felles for alle oppgavene er at de har både en praktisk og teoretisk tilnærming til de valgte problemområdene, sier Bente.

De fleste oppgavene er også tuftet på samarbeid i større eller mindre grad. Dette er en observert økt tendens og kan henge sammen med at designmetodikken har vist seg å ha potensiale for å bidra med endringer og bærekraftige løsninger i svært mange sammenhenger i samfunnet, fortell hun.

En annen som er stolt over studentene, er instituttleder Gunnar H. Gundersen.

Det er en fantastisk gjeng studenter som er uteksaminert i år. De har vist en stor bredde i problemstillinger innenfor ulike sider av designfeltet, sier Gunnar.

– Designernes arbeidsområde vokser og blir viktigere for hvert år av mange grunner, for eksempel i spørsmålet om bærekraft. Slike utfordringer stiller krav til nye måter å tenke på og nye løsninger. Her vil designerne bidra med sin kompetanse og jeg er sikker på at våre studenter vil sette sitt preg på samfunnsutviklingen i lang tid fremover.

–Det gleder meg at vi har så dyktige studenter ved produktdesign og jeg ønsker hver især lykke til med fremtiden - vi er stolte av det de har fått til!

Publisert: 11.06.19 | Hilde Marian Kringeland