Hermeneutikk og humanistisk forsking (PHUV9390)

Søknadsfrist og opptakskrav til ph.d.-emner ved fakultet LUI.

Her finner du informasjon om hvordan du søker. 

Detaljert informasjon om arbeidsformer, vurdering m.m. finn du i emneplanen (student.oslomet.no).

Obligatorisk litteratur

• Brekke, Ø. (2016). Arkeologi og teleologi. Paul Ricoeurs dialektiske kulturteori. Eksistensen. (oda.oslomet.no)
• Gadamer, H.-G. (2003a). Forståelsens filosofi : utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen.
• Meland, I. (2018). Connecting Patterns in Patterns Which Connect – Philosophical Aesthetics, Aesthetics Pedagogy. I T. Haugen & K. I. Skjerdingstad (Red.), Children and young people, aesthetics and special needs : an interdisciplinary approach (s. 21–56). Vidarforl.
• Meland, I. (2003). Teori, praksis, praksisteori. I T. D. Johansen & T. V. Lid (Red.), Estetisk safari: kunstperspektiver i bevegelse (s. 223–253). Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
• Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Daidalos.
• Nortvedt, P., & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Gyldendal akademisk.
• Rancière, J. (2007). Den uvidende lærer: fem lektioner i intellektuel emancipation (Holger Ross Lauritsen, Red.). Philosophia.
• Ricœur, P. (1999). Eksistens og hermeneutikk (nb.no). Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
• Tangerås, T. M. (2020). Literature and Transformation: A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences (jstor.org). Anthem Press.
• Barthes, R. (2003). Lytt. Impuls: Tidsskrift for psykologi, 2, 56–62.

Anbefalt litteratur

• Barth, F. (1972). Synkron komparasjon (nb.no). I Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære, Analyse, syntese, komparasjon : foredrag ved Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære på Godøysund 10.-14.mai 1970 (Bd. 6, s. 19–35). Universitetsforlaget.
• Biesta, G. (2003). Pragmatism and educational research (N. C. Burbules, Red.). Rowman & Littlefield Publishers Inc.
• Brekke, Ø. (2012). Religion som diskursiv størrelse. Religion og livssyn, 24(1), 45–49.
• Brekke. Ø. (2013). On the Subject of Epigenese. An Interpretive Figure in Paul Ricoeur. I M. T.
• Mjaaland, U. Houlind Rasmussen, & P. Stoellger (Red.), Impossible time : past and future in the philosophy of religion (Bd. 68, s. 73–82). Mohr Siebeck.
• Borges, J. L. (2010). John Wilkins´analytiske sprog. Agora, 28(4), 170–173.
• Borges, J. L. (1993). Labyrinter (2. utg.). Cappelen.
• Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K., & Ågotnes, K. (Red.). (2007). Tekstens autoritet : tekstanalyse og skriving i akademia. Universitetsforlaget.
• Ernst Cassirer. (2008). Kulturvitenskapenes logikk: fem studier. Bokklubben.
• Dahl, O. (1973). Grunntrekk i historieforskningens metodelære (nb.no) (2. utg.). Universitetsforlaget.
• Dehaene, S. (2014). Conciousness and the brain : deciphering how the brain codes our thoughts. Penguin.
• Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning. I Erling Lars Dale & E. L. Dale (Red.), Om utdanning : klassiske tekster (s. 53–66). Gyldendal akademisk.
• Dufour, D.-R. (2008). The art of shrinking heads : on the new servitude of the liberated in the age of total capitalism (D. Macey, Red.). Polity Press.
• Figal, G. (2015). Hermeneutical phenomenology. I D. Zahavi (Red.), The Oxford handbook of contemporary phenomenology (s. xii, 619 s.). Oxford University Press.
• Foucault, M. (1996). Tingenes orden : en arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket (K. O. Eliassen, Red.). Aventura.
• Gadamer, H.-G. (2003b). Forståelsens filosofi : utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen.
• Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Pax.
• Grimen. H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71–86). Universitetsforlaget.
• Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I L. I. Terum & H. Grimen (Red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191–222). Abstrakt.
• Gilje, N. (2017). Profesjonskunnskapens elementære former. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 21–33). Universitetsforlaget.
• Habermas, J. (1974). Vitenskap som ideologi. Gyldendal. 
• Habermas, J. (1990). Kommunikativt handlande: texter om språk, rationalitet och samhälle (A. Molander & M. Carlheden, Red.). Daidalos.
• Heidegger, M. (2000). Kunstverkets opprinnelse. Pax.
• Hellesnes, J. (1975). Sosialisering og teknokrati: ein sosialfilosofisk studie med særleg vekt på pedagogikkens problem (nb.no). Gyldendal.
• Telhaug, A. O. (2011). Tone Kvernbekk (red.): Humaniorastudier i pedagogikk : pedagogisk filosofi og historie. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(3), 239–241.
• Hellesnes, J. (1992). Ein utdana mann og eit dana menneske - Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I E. L. Dale & Erling Lars Dale (redaktør) (Red.), Pedagogisk filosofi (4. oppl., s. 79–103). Ad Notam Gyldendal.
• Johannessen, K. S. (2013). Tause kunnskaper i nytt lys?; viktige ansatser og nye bøker innenfor feltet. Norsk filosofisk tidsskrift, 48(2), 144–185.
• Kjørup, S. (1996). Menneskevidenskaberne : problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori (1. udgave). Roskilde Universitetsforlag.
• Klafki, W. (2011). Dannelsesteori og didaktik: nye studier (B. Nabe-Nielsen, Red.; 3. udg., Bd.14). Klim.
• Krogh, T. (2000). Historie, forståelse og fortolkning : innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (Rolf Theil (1946-) (medarb.), Red.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.
• Krogh, T. (2014). Hermeneutikk : om å forstå og fortolke (2. utg.). Gyldendal akademisk.
• Lyngdal, L. E. (1975). Vitenskapskritikk (R. Rønning, Red.; 2. oppl.). Universitetsforlaget.
• Løvlie, L. (2009). Kritisk pedagogikk – 1970-årene i bakspeilet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 06, 488–495.
• Løvlie, L. (1972). Universitetspedagogikk – eller debatten som ble vekk. I N. Garm (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt? (s. 29–35). Gyldendal. 
• Mittelstrass, J. (2012). Science and values: on values and credibility in science and scholarship. Rendiconti Lincei, 23 (Supplement 1), 29–33. (link.springer.com)
• Mittelstrass, J. (2008). Education between ethical universality and cultural particularity. I J. Mittelstrass, Globalization and Education (s. 245–256). Walter De Gruyter Incorporated. (degruyter.com)
• Malabou, C. (2007). The End of Writing? Grammatology and Plasticity. The European Legacy, 12(4), 431–441. (tandfonline.com)
• Moi, T. (2011). Hvordan skal vi forsvare humaniora?; perspektiver fra USA. Nytt norsk tidsskrift, 28(3), 273–283.
• Nicolaisen, B. K. (1997). Forteljinga, kulturen, historia. Samtale med Paul Ricoeur (nb.no). I Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (1957-), Omvegar fører lengst : stykkevise essay om forståing (s. 97–124). Samlaget.
• Ankersmit, F., & Molven, F. (2009). Erfaringen og skrivningen av historie. Nytt norsk tidsskrift, 26 (3-4), 520–531.
• Næss, A. (1980). Vitenskapsfilosofi : en innføring (nb.no). (K. Madsen & P. Ariansen, Red.; 3. utg.). Universitetsforlaget.
• Paulsen, R. (2017). Return to Meaning: A Social Science with Something to Say. Oxford University Press. (academic.oup.com)
• Raffnsøe-Møller, M., Raffnsøe, S., & Gudmand-Høyer, M. (Red.). (2015). Den Humane vending : en antologi. Aarhus Universitetsforlag.
• Rasmussen, T. H. (1996). Kroppens filosof : Maurice Merleau-Ponty. Semi-forlaget. Jordheim, H., Rem, T., & Asdal, K. (Red.). (2014) (pax.no).
• Rem, Tore og Jordheim, Helge (2014) Hva skal vi med humaniora? Fritt ord (frittord.no) 
• Ricoeur, P. (2004). Structure and Hermeneutics. I Don Ihde (Red.), The conflict of interpretations : essays in hermeneutics (s. 27–60). Continuum.
• Ricœur, P. (2008). From text to action : essays in hermeneutics, II. Continuum.
• Skirbekk, G. (1999). Omgrepet «Kunnskapsregime» som grep om [ei tolking av] norsk modernisering. I E. Rudeng (Red.), Kunnskapsregimer : debatten om De nasjonale strateger (s. 224–240). Pax.
• Skirbekk, G. (1992). Kulturell modernitet, vitskapleg rasjonalitet. Ariadne.
• Skjerdingstad, K. I., & Tangerås, T. M. (2019). Shared reading as an affordance-nest for developing kinesic engagement with poetry: A case study. Cogent Arts & Humanities, 6 (1). (oda.oslomet.no)
• Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar. I Norsk tro og tanke B. 3 1940-2000: Bd. B. 3 (s. 473–481). Tano Aschehoug.
• Slagstad, R. (2008). Profesjoner og kunnskapsregimer. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 54–68). Universitetsforlaget.
• Togsverd, L., & Rothuizen, J. . (2015). Pædagogik, ballade og ræsonnement. I B. A. Hennum, M. Pettersvold, & S. Østrem (Red.), Profesjon og kritikk (s. 245–261). Fagbokforl.
• Zahavi, D. (2014). Fænomenologi. I F. Collin & S. Køppe (Red.), Humanistisk videnskabsteori (3. udg., s. 187–222). Lindhardt og Ringhof.
• Æsøy, K. O. (2015). Refleksjon ein uttynna medisin. Studier i Pædagogisk Filosofi, 4 (1), 63–74. (tidsskrift.dk)
• Æsøy, K. O. (2018). Om levande lærarkunnskap ; eit filosofisk essay. Bedre skole, 30(2), 76–80.
• Æsøy, K. O. (2017). Profesjon og vitskap : ein samanliknande studie av tankemønster i nyare grunnleggande litteratur for grunnskulelærar- og sjukepleiarutdanninga (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for filosofi og religionsvitenskap (eksamenssted), Red.; Bd. 2017:16). Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Det humanistiske fakultetet, Institutt for filosofi og religionsvitskap.
• Ågotnes, K. (2011). «En hardt tilkjempet frihetsfølelse» – Om hjernevask, humanister og samfunnsvitere. Nytt Norsk Tidsskrift, 01, 6–16.

Du finn undervisings- og eksamensdatoar når dette er klart på Timeplan på nett (tp.educloud.no). Tast inn emnekode PHUV9390. Hugs riktig semester i nedtrekksmenyen.

Kursene vil bli haldt fysisk.

Deltakarar som har gjennomført og bestått kurs kan sjølv skaffe seg dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan du bestille på Studentweb (fsweb.no) eller hente på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finn meir informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidane.