Student intervjuer

Journalistikk

Master

Ønsker du å videreutvikle deg som journalist eller fagforfatter? Masterstudiet i journalistikk legger vekt på nytenkning og gir deg den praktiske og teoretiske tyngden du trenger i møte med en mediebransje i endring.

  • Opptakskrav og poeng

    Opptakskrav

    Grunnlaget for opptak er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag på minimum 80 studiepoeng.

    Opptakskrav studieretning fagforfatter

    Opptakskravet til master i journalistikk, studieretning Fagforfatter, er en bachelorgrad samt to års relevant praksis.

    Med relevant praksis menes for eksempel informasjon- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter.

    Sakprosaforfattere og frilansere kan tas opp på grunnlag av produsert sakprosatekst utenom regulær journalistikk: 200 sider tekst eller 400.000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll. Det er også mulig å bli tatt opp på en kombinasjon av disse kravene.

    Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver. Studenter som ønsker å bli tatt opp på grunnlag av tekstproduksjon, må dokumentere dette ved å legge ved sine publikasjoner, evt. bekreftelse fra forlag/ tidsskrift/ annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid, i de årene praksisen fant sted.

    C-krav

    For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

    Poenggrense ved forrige opptak

    Alle kvalifiserte

  • Slik søker du

    Slik søker du

    For å søke må du registrere søknad i Søknadsweb. Du må registrere opplysninger om deg selv og laste opp relevant dokumentasjon.

    Les mer om søknadsprosessen her.

    Studieretning fagforfatter

    Søkere til studieretning fagforfatter søker opptak til studiet på deltid. Det er allikevel mulig å gjennomføre studiet med fulltids progresjon hvis ønskelig. Dette avklares etter at søkeren har fått opptak til studiet og takket ja til plassen.

    Når er søknadsfristen?

    Når får du svar på søknaden?

    • 15. mai: Tidligopptak og hovedopptak for studietilbud med 1. mars-frist.
    • 10. juli: Hoved- og suppleringsopptak.

    Svarfristen er normalt en uke, enkelte ganger kortere.

    Slik søker du opptak til enkeltemner på masternivå.

  • Hva lærer du?

    Masterstudiet i journalistikk bygger på bachelorstudiet i journalistikk og gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk.

    Gjennom studiet opparbeider du deg praktisk og teoretisk kunnskap om journalistiske arbeidsmåter, og lærer mer om forholdet mellom kilder, journalister og publikum. Globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet står sentralt. Studiet legger vekt på evnen til nytenkning, og du lærer deg å bruke kunnskapene og ferdighetene dine på nye områder. Du kan spesialisere deg innen områder som humaniora, samfunnsvitenskapelige emner, og naturvitenskap.

    Ved fullført studium har du inngående kunnskap om
    • Ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken
    • Hvordan journalistikken påvirker samfunnet
    • Forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon
    •  Ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt
    • Kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
    • Faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie og plass i samfunnet
    Du utvikler ferdigheter som gjør at du kan
    • Orientere deg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur
    • Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt
    • Utøve journalistikk både på praktisk og akademisk avansert nivå
    • Gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier

    Studieretning Fagforfatter 

    Dette er en ny studieretning i masterstudiet og er for deg som har bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis, og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle emne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. 

    Studieretningen har noen emner felles med den generelle masterutdanningen, men også spesialiserte emner spesifikt for denne retningen. 

  • Hvordan foregår undervisningen?

    Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, men kan også tas som deltidsstudium over fire år.

    • Både hel- og deltidsstudiet starter med det obligatoriske innføringsemnet Journalistikkforskning - teori og metode (20 studiepoeng)
    • Resten av emnene er valgfrie og skal utgjøre totalt 40 studiepoeng
    • Studiet avsluttes med masteroppgaven. Den kan skrives som et forskningsprosjekt eller som et praktisk journalistisk arbeid med en teoretisk del
    På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer
    • Forelesninger
    • Seminarer
    • Gruppearbeid med veiledning
    • Oppgaveløsning
    • Individuell veiledning

    Det lønner seg å supplere de tradisjonelle forelesningene med studentaktive læringsformer med vekt på drøfting og samarbeid, og som studenter oppfordres dere til å danne kollokviegrupper.

    Studieretning fagforfatter

     

    Studieretning fagforfatter søker seg til studiet på deltid (men kan ta det på fulltid om ønskelig)

    Studieløpet på deltid starter med de obligatoriske emnene sakprosa innføring (10 studiepoeng) og innføring i forskningsmetode

    (10 studiepoeng). I 2.-4. semester tar man de obligatoriske emnene innføring i journalistikk- og medieforskning (10 studiepoeng) og språk og diskurs i journalistikken (10 studiepoeng). Resten av emnene er valgfrie og skal utgjøre totalt 20 studiepoeng.

    Studiet avsluttes med masteroppgaven (60 studiepoeng). Masteroppgaven kan skrives som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

    Velger man et fulltidsløp vil studiet starte med innføringsemnene i teori og metode (til sammen 20 studiepoeng), og i tillegg emnet sakprosa innføring på 10 studiepoeng. 

    I 2. semester tar man det obligatoriske emnet språk og diskurs i journalistikken (10 studiepoeng) og valgfrie emner på til sammen 20 studiepoeng. 

    Studiet avsluttes med masteroppgaven (60 studiepoeng).

  • Studiets oppbygging

     

  • Hva kan du jobbe som?

    Med mastergrad i journalistikk kan du jobbe i tradisjonelle massemedier som radio, TV, aviser og nettaviser. Journalistutdannelse er også meget etterspurt innen PR- og informasjonsbransjen og du vil kunne få jobb i alle typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og formidling.

    Du kan også jobben innen undervisning, administrasjon og kommunikasjon. En mastergrad i journalistikk gir også grunnlag for forskning og videre studier på doktorgradsnivå.

  • Utveksling

    Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet (siu.no) og Nordplusprogrammet (nordplusonline.org), og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

    Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

Spørsmål om utdanningen?

Kontaktskjema