Jobbrelevant – og skikkelig godt miljø

Bilde av Ivar Johan og Karoline

Karoline Fanebust og Ivar Johan Jebsen går siste året på masterstudiet i energi og miljø i bygg, og som flere av studentene på kullet har de tatt bachelorstudiet i energiteknologi på Høgskulen på Vestlandet før de begynte på OsloMet – storbyuniversitetet.

Karoline jobbet noen år før hun ble masterstudent, mens Ivar var håndverker åtte – ni år før han begynte på forkurs til ingeniørutdanning. Han gikk rett over på masterstudiet etter bachelorstudiet i Bergen.

Fakta

Master i energi og miljø i bygg

Er du ingeniør og ønsker å bidra til å begrense klimautfordringene vi står overfor? På masterstudiet i energi og miljø i bygg får du spisskompetanse i hvordan nye og eldre bygg kan gjøres mer energieffektive med nye byggemetoder og ny teknologi.

Ivar skriver nå masteroppgave for SINTEF, på SvalVent-prosjektet, som utvikler løsninger for lavere energibruk til kjøling i næringsbygg.

– Jeg ser på om de kan brukes til ventilasjonsoppvarming i tillegg, forteller han. Det er et prosjekt som flere i bransjen utvikler sammen, både produsenter og entreprenøren, GK.

– Jeg skriver masteroppgave for Norconsult i et prosjekt der. Oppgaven handler om optimalisering av energiring med sjøvannsveksler, forteller Karoline.

Begge oppgavene er taushetsbelagt av konkurransehensyn. De kan derfor ikke gå i detaljer, men av det de forteller, får vi inntrykk av at de er med på noe som gir merverdi for bedriftene de skriver for.

De er godt fornøyd med veiledningen de får.

– Jeg får ha kontor hos SINTEF. Jeg sitter midt i smørøyet blant mye kompetanse, og kan gjøre meg nytte av den, sier Ivar.

God miks av teori og praksis

– Og hva slags nytte har dere hatt av utdanningen på OsloMet?

– Jeg er veldig fornøyd. Vi har hatt veldig flinke forelesere, som for eksempel professor Peter Schild og Ida Bryn. Det er en god blanding av forskere og folk fra bransjen.

– Du får ikke bare en teoretisk innføring, at slik og slik er teorien, men også at sånn og sånn gjøres det. Og det synes jeg er en fordel, sier Ivar.

Dermed får studentene et inntrykk av de mest vanlige måtene å gjøre ting på.

Ingeniørrettet utdanning

– Jeg har jo jobbet som ingeniør i forkant, og synes at det vi lærer er veldig målrettet mot det vi faktisk skal jobbe med, sier Karoline.

– Mange av fagene er nyttig å få med seg, og bra å lære seg. De er veldig relevante for bransjen.

– Som ingeniør vet man gjerne hvordan man skal gjøre ting, men her får vi litt bakgrunn for hvorfor vi gjør det. Det er veldig nyttig, slik at man finner de rette løsningene når forutsetningene endres.

Godt samhold i klassen

– Dette er jo det faglige, men hvordan har det vært å studere her på OsloMet?

– Vi har samhold i klassen, så vi er en skikkelig fin gjeng, sier Karoline.

– Vi har vært så heldige med klassen vår. Vi gjør masse ting utenom skolen, sier Ivar.

– For vår del har det vært en liten klasse. Vi har vært rundt 20 stykker, og vi har vi et fast klasserom som bare masterstudentene bruker.

Alle forelesningene er samme sted, studentene har ikke reist hit og dit, og de har kunnet sitte og jobbe i det samme rommet mellom timene.

Virkelighetsnære prosjekter

– Hva er mest spennende i utdanningen?

– Vi har hatt en del gode prosjektarbeider vi synes har vært spennende, sier Karoline.

– I prosjektarbeidene finner vi løsninger, og prosjekterer, sier Ivar.

– Faglærerne lager virkelighetsnære prosjekter, og vi blir utfordret til finne løsningene selv, legger Karoline til.

– Det synes jeg har vært veldig positivt. At vi bruker verktøy og programmer som man bruker i bransjen, sier Ivar.

En kjempebonus å studere i Oslo

Begge vil råde andre til å ta masterstudiet i energi og miljø i bygg. Og de er glade for å ha valgt Oslo og OsloMet som studiested.

– Det er jo ikke så mange steder i Norge du kan ta en sånn master. Foreleserne er fantastisk flinke, og det er jo i Oslo, det er en kjempebonus, sier Ivar.

Karoline er enig i at Oslo er et bra valg.

– Det er kult å være i storbyen, synes hun.

– Det skjer noe hele tiden, sier Ivar med tanke på kultur og fritid, med blant annet konserter.

– Og så er man jo på rett sted i forhold til nye jobber. Jeg synes vi har fått god kontakt med næringslivet når vi har gått her på OsloMet, sier Karoline.

Kommer tett på bransjen

Mange i klassen til Ivar og Karoline har fått seg jobb allerede.

– Jeg tror det kan være en fordel med OsloMet at man kommer tettere på flere selskaper i bransjen, sier Karoline.

Studentene har startet en forening på OsloMet i samarbeid med VVS-foreningen, der de jobber med å få til kurs og næringslivskontakt.

Målet er enda mer fast kontakt med folk fra bransjen. At det blir en fast møteplass eller arena, slik at de kan utvikle nettverk, og få til nettverksbygging.

Bør ta initiativ til et godt sosialt miljø

– Hva med de som alt har bestemt seg for å ta denne masteren, har dere noe godt råd å gi til dem?

– Jeg tenker de må ta litt initiativ for å skape et godt klassemiljø. Man må ta litt ansvar, for det hjelper mye videre i studiet når man skal jobbe i prosjekter, svarer Karoline.

– Det som har gjort at vår klasse har hatt det såpass bra, er at vi tidlig fikk dannet en sosial gjeng.

– Vi gikk ut og gjorde ting tidlig. Vi var på teater, og vi hadde en quiz-gjeng som møttes hver onsdag. Det gjorde at det å være på skolen ble så mye kjekkere, sier Ivar.

– Etter hvert som folk blir mer kjent, får man jo mer faglige diskusjoner, også. Og når vi bare er 20 stykker, har vi ansvar for å lage miljøet som en gruppe, sier Karoline.

– Det var faktisk veldig viktig at vi var med på fadderuken. Det gjorde at vi ble kjent med en gang, sier Ivar.

– Tror dere nye studenter vil synes det er så aktuelt med fadderuke på master?

– Jeg tror nok at noen tenker at når man er kommet på master, er man litt ferdig med den biten, sier Karoline.

– Man trenger kanskje ikke følge et fullt fadderuke-opplegg, for det passer kanskje ikke for alle. Men at man passer på at det i alle fall er et opplegg slik at de får et bra miljø fra starten.

Lett å bli kjent med lærerne

Kontakten med lærerne har også vært god. Man blir godt kjent også med dem når det er små klasser, og de sitter rett borte i gangen i forhold til studentene.

– Det har aldri vært noen store problemer med å få fatt i lærere hvis man har spørsmål, sier Ivar.

Godt jobbmarked

Etter studiene har Karoline fått jobb som rådgiver i en avdeling for energi og analyse i Norconsult, hvor hun skal planlegge og prosjektere energiløsninger. Ivar har fått jobb hos Asplan Viak.

– Jeg tenker det er et veldig bra jobbmarked. Det er jo halvparten i klassen som har fått jobb allerede. Det er et veldig sterkt signal.

Det var ganske mange som hadde fått jobb før jul, sier Karoline.

Det er en bransje med mange oppgaver, mye å gjøre og ikke mangel på arbeidsoppgaver, er inntrykket til studentene.

Energisparing og miljøvennlige bygg

– Hvis dere skulle snakke med ungdom om utdanningsvalg, bør man velge VVS og energi og miljø i bygg?

– Jeg synes jo miljøbiten i det hele er bra, når man har litt miljøengasjement, så får man jo lov til å bruke det, samtidig som man kan jobbe med ingeniørfag, sier Karoline.

– Ellers er jo også bachelorstudiet i energi og miljø i bygg på OsloMet veldig yrkesrettet, kanskje mye mer enn en del andre bachelorutdanninger.

Ivar anbefaler også en utdanning innen VVS:

– Jeg er veldig fornøyd med utdanningsvalget. Man tenker gjerne at ventilasjon, det kan høres kjedelig ut, sier han.

– Men hvis du kommer inn i et bygg som er kjempefint, Så hjelper det ikke om det ser fint ut hvis det er dårlig luft eller det er for varmt eller kaldt der.

Gjør en forskjell i å redusere energibruken

– De fagene vi holder på med har veldig mye å si for hvordan folk har det i hverdagen, og samtidig for energibruken.

– 40 prosent av energibruken i Norge kommer fra bygg. Det er en fin måte å være med på å gjøre en forskjell på.

– Når vi har forelesere som er engasjert i det vi holder på med, så smitter det over på oss. Da vet man at man lærer av de beste, avslutter Karoline.