– Skulle jeg valgt utdanning på nytt, ville jeg fremdeles valgt barnevern

Henriette står og smiler inn i kameraet

Det var da Oslo-jenta Henriette Lillevand Svendby begynte på lærerutdanningen at hun ble nysgjerrig på barnevern. Hun syntes det var mer spennende å snakke med de barna som viste sårbarhet enn å undervise fag. Dermed ble det barnevernpedagogikk i stedet for lærerutdanningen.

Mye av den kunnskapen jeg nå har fått gjennom masteren skulle jeg gjerne hatt da jeg jobbet i barneverntjenesten. – Henriette

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte barnevern. Jeg har flere ganger tenkt om jeg skulle valgt igjen, så ville jeg valgt det samme. Jeg synes kompleksiteten i faget er spennende. I møte med familier, må man vurdere helheten og konteksten barnet og familien er en del av. Hver familie er forskjellig og man må møte dem der de er, sier Henriette.

Ønsket om å fylle på med mer kunnskap kom etter å ha jobbet tre år i barnevernstjenesten i Oslo. Med masteren i lomma vil hun få flere jobbmuligheter og kan for eksempel jobbe på systemnivå, undervise studenter eller gå videre med forskning.

– Mye av den kunnskapen jeg nå har fått gjennom masteren skulle jeg gjerne hatt da jeg jobbet i barneverntjenesten, fastslår hun.

Kritisk lesing og økt selvstendighet

Henriette forteller at masterstudiet gjør at hun utvikler en bedre evne til å reflektere og være kritisk til fagfeltet og hvordan barnevernet praktiseres i dag.

– Når man tar master i barnevern lærer man å stille spørsmål ved det man leser. Vi blir presentert for ulike perspektiver på teorier, metoder, modeller og fenomener innenfor barnevernfeltet, slik at vi lærer å bli mer kritiske og selvstendige i faget.

Hun opplever foreleserne som veldig engasjerte, kunnskapsrike og faglig flinke.

– Studentene blir engasjert i fag de ikke visste kunne være spennende, som metode og statistikk, sier Henriette.

Hun synes pensum er variert og spennende, med både nyere og mer klassiske artikler og bøker, og på flere språk; norsk, engelsk og dansk. Masteren passer for dem som interesserer seg for forskning på barnevern eller som har spesielle fagområder de har lyst til å fordype seg i, mener hun.

–  Å ta en master er en fin måte å utvikle seg både faglig og personlig.

Henriette står på Campus Pilestredet og ikledd turklær og sekk. Hun smiler.

Godt tilrettelagt

Master i barnevern ved OsloMet er aktuell for flere yrkesgrupper, og blant medstudentene til Henriette er det god variasjon i grunnutdanningen, fra bachelor i sosialt arbeid og vernepleie, til barnehagelærer og psykologi, for å nevne noen. 

– Det positive med at vi har ulik bakgrunn er at vi kan bidra med ulike perspektiver inn i diskusjoner, forklarer hun.  

Det er rundt 25 studenter som tar denne masteren sammen med Henriette, og mens noen kommer rett fra bachelor, har andre vært noen år i arbeidslivet. 

– Organiseringen av studiet har vært veldig bra så langt. Vi har jobbet tett i kollokviegrupper fra dag én, har mye gruppearbeid og mange diskusjoner under forelesningene. Det er ikke så stor gruppe, og det er fint, presiserer hun. 

Henriette har dessuten påtatt seg vervet som tillitsvalgt i klassen. 

– Å være tillitsvalgt er veldig gøy og har gitt meg mange muligheter utover masterprogrammet.

Henriette  sitter og leser

Henriette liker å fordype seg i faget og setter derfor pris på at det er mye tid til egne studier. Foto: Oda Hveem

Masterstudiene skiller seg fra bachelorstudiene med færre forelesninger og mer tid til egne studier.

– Det krever at man klarer å strukturere sin egen hverdag. Personlig synes jeg det er deilig at det er fleksibelt, sier Henriette, som jobber i en friluftslivbarnehage ved siden av studiene.

Akkurat hva slags jobb hun går inn i etter endt master, vil tiden vise. 

– Det viktigste for meg er at det er meningsfullt og at jeg kan gjøre en forskjell for de sårbare barna og deres familier, enten direkte eller indirekte. 

Henriette står på Campus Pilestredet og ikledd turklær og sekk. Hun smiler.

For Henriette er det perfekt å kombinere studiene med deltidsjobb som attpåtil er utendørs. Foto: Oda Hveem

Fakta om master i sosialfag

Master i sosialfag har tre studieretninger:

Søknadsfristen er 15. april

Studentliv

Jente ligger i en hengekøye i skogen og leser. Det ligger brune blader på bakken, er lite blader på trærne og hun har sol i ansiktet.
Bli kjent med studentbyen Oslo

I studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen.

Tre studenter går sammen og ler og smiler ute i en park. Bakken er dekket av gule og oransje blader.
Det beste med studentlivet er mye frihet

Magnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen.

Jente som sitter på biblioteket og leser.
Topp ti på campus

Josefine har studert på OsloMet i snart ett år, og viser dere sine ti favoritter på campus Pilestredet.

Studenter som jobber på iPad
Slik lykkes du som student

Her er OsloMet-forelesernes beste råd for å lykkes med studiene.

Flere hundre studenter sitter på en gressplen med armene til værs.
Dette er OsloMet

Læringsrike praksisperioder i arbeidslivet – og en sosial studietid. Ved OsloMet får du kunnskap og erfaringer for livet!