Studenter setter fokus på psykisk helse

Fillip Haugland er 26 år og går første året på bachelor i sosialt arbeid på OsloMet. Han står i studenthallen i Pilestredet 52 sammen med to jenter fra det samme studiet. De tre sosionomstudentene deler ut brosjyrer med logoen til DUS, Den Uavhengige Sosialrådgiveren.

Det har vært en betydelig økning i antall studenter som rapporterer om psykiske plager de siste ti årene. Studentens Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 viser at andelen studenter med det som kan karakteriserer som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010 til mer enn hver fjerde i 2018.

Det er flere kvinner enn menn i denne kategorien, og så mye som hver tredje kvinnelige student rapporterer om alvorlige psykiske plager. Totalt oppgir 16 prosent av studentene å ha en psykisk lidelse.

Fillip og studievenninnene har delt ut flere brosjyrer på kort tid. Mange titter bort på dem på vei ut, men går ikke bort. Fillip beveger seg mot folkemengden ved døra. Han deler ut mange flere brosjyrer når han aktivt tar kontakt med de som går forbi.

– Vi merker at studenter kommer mot bordet vårt og ser litt på oss. De tør ikke å komme bort, men hvis jeg står og gir dem brosjyrer, så tar folk imot. Og det viser litt at det er et stort problem. Folk tør ikke snakke om psykisk helse eller vise at de trenger noen å snakke med om det, forteller Fillip.

DUS er en studentorganisasjon som kan hjelpe studenter med ulike problemer de møter i løpet av studiene. Psykisk helse er et av temaene DUS-studentene ønsker å sette fokus på denne dagen.

I følge SHoT-undersøkelsen har seks av ti studenter i gruppen med alvorlige og mange symptomer på psykiske plager ikke søkt hjelp for disse plagene de siste tolv månedene. Denne gruppen utgjør elleve prosent av studentene. Andelen som ikke har søkt hjelp er større for mannlige (70 prosent) enn kvinnelige (59 prosent) studenter, men andelen som har søkt hjelp øker jevnt med studentens økende alder.

Fillip fortsetter å dele ut brosjyrer og passer på at det ser pent ut på bordet deres. Målet med å dele ut brosjyrer er å fortelle studentene på OsloMet om DUS. Mange studenter passerer og kikker bort mot bordet deres mens de er på vei ut av studenthallen.

– De som har noe de sliter med skal tørre å komme til oss. Det er derfor vi står her og viser at vi finnes på skolen. For jeg tror ikke studenter oppsøker hjelpen selv, hvis de ikke ser oss synlig tilstede, fortsetter han.

Fillip og studievenninnene har allerede delt ut 150 brosjyrer og er fornøyde med dagens innsats. Et par stykker har også allerede tatt kontakt for å komme inn til en gratis samtale med dem.

Studenter hjelper studenter

Nedover på campus går studentene tett etter å ha vært på arrangementer i studenthallen denne torsdags morgenen. Nederst på øvre del av campus, i Stensberggata 26, ligger kontoret til DUS. Der viser Fillip frem kontoret, sammen med Smia Khan (19) og Julie Berntsen (22).

DUS-kontoret ligger i en koselig korridor, med et samtalerom, et kontor og en liten lounge med sofa utenfor. Julie forteller at det er i samtalerommet de sitter sammen med studenter som kommer innom for en prat. De kan komme innom å snakke med dem om nesten alt.

– Vi startet opp DUS igjen i fjor, men DUS har eksistert i ulike former siden 1996. Vi er her hovedsakelig for å hjelpe mennesker som trenger hjelp med noe. Det kan være hva som helst, sier hun.

Julie, Smia og Fillip setter seg ned i samtalerommet og fortsetter å fortelle. Sammen med to andre utgjør de det de kaller for tirsdagsteamet. Foran dem ligger brosjyren som Fillip delte ut i studenthallen.

I brosjyren står det blant annet at DUS kan hjelpe deg med

samtalepartnere
råd og veiledning
Nav, Lånekassen og andre offentlige instanser
økonomiske problemer
andre problemer

– Vanligvis er vi to og to inne på samtale med den som henvender seg til oss, det skal alltid være to til stede slik at vi alltid har en som kan dobbeltsjekke fakta og notere, mens den andre kan være 100 prosent til stede i samtalen, forteller Fillip mens de andre to nikker.

Temaet for årets markeringsdag for psykisk helse var å gi tid og vise nærvær. På spørsmål om hva de kan gjøre for å hjelpe studenter til å føle på nærvær, er de samstemte.

– Alle skal vite at de kan komme hit når som helst i åpningstidene våre. Ingen må føle at de har et stort problem. Det kan være alt fra å være stresset før eksamen, til andre ting som kan plage deg i hverdagen, forteller Julie.

Smia fortsetter og forteller at de ønsker å få frem at de alltid er der, og at de ikke har noe køsystem.

SHoT-undersøkelsen viser nemlig at rundt to prosent av studenter som har psykiske plager har søkt om hjelp, men ikke fått noe tilbud. DUS-studentene ønsker å få frem at det alltid er en ledig samtalepartner hos dem.

Under veiledning av lærere og fagpersoner

De tre DUS-studentene er ikke alene om rådgivningstjenesten. Selv om det er studenter som står for driften, har de både lærere på bachelor i sosialt arbeid og fagpersoner fra det offentlige systemet i ryggen.

Signe Ylvisaker er førstelektor på Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun har sammen med førstelektor Inger-Lise Fehn, hovedansvaret for studentene som driver rådgivningstjenesten. I tillegg er Marie Bøttinger ansatt som studentassistent i DUS - og har ansvar for den daglige driften av de 5 teamene.

– Lærere har ikke samtaler med de som kommer til avtale, men vi har to lærere som deler på koordineringsansvar, mens to andre har veiledningsansvar. I DUS får altså alle henvendelser veiledning fra sosionomer som jobber på OsloMet eller i Nav, forteller hun.

Signe mener DUS kan være et sted også studenter ønsker å henvende seg dersom de ikke vet hvor de skal gå.

– DUS er studenter som kjenner til hvordan det er å stå i ensomhet på nytt studiested, eksamensstress, pengemangel osv. Hit kan du gå om du ikke vet hvor du skal henvende deg – eller ønsker en prat og en kopp kaffe med noen som rett og slett bare er der for deg! Det skal være lav terskel, fortsetter hun.

– Vi vet jo at mange studenter er ensomme

Ylvisaker, Fehn og DUS-studentene er opptatte av at flere skal få vite om tilbudet deres. De vet ikke nøyaktig hvor mange som kan ha behov for hjelp, men de antar at det finnes studenter som kan benytte seg av lavterskeltilbudet om de opplever ensomhet, stress eller andre forhold de ønsker å snakke med noen om, opplyser Signe.

Julie, Fillip og Smia sitter på samtalerommet med et ark foran seg. Fillip forteller at Oslo er en stor by å forholde seg til dersom man er helt ny her, og at det kan gjøre det vanskelig å få med seg alt eller hive seg ut i ting. Han mener det er viktig at studentene tar steget, at de kommer seg ut og blir kjent med andre med like interesser som dem selv.

Ser vi på ensomhetstallene i SHoT-undersøkelsen fra 2018 oppgir hele 23 prosent at de ofte eller svært ofte savner noen å snakke med eller være sammen med. Den viser også at ensomhet er vanligst blant de yngste og de eldste studentene og studenter med sårbar økonomi.

– Jeg tenker at vi kan være et godt bindeledd mellom brukeren og organisasjoner. Også de som er ensomme eller trenger et kontaktnettverk. Vi kan blant annet hjelpe noen i gang med deltakelse i en studentorganisasjon eller vise dem mulighetene man har som student i Oslo. Ofte trenger man bare oversikt over hva man har rett på, smiler Fillip. Smia nikker.

– Vi vet jo at det er mange studenter som er ensomme, så jeg tror mange har veldig godt av å i hvert fall vite om at OsloMet har et slikt tilbud.

– Det er helt gratis å ta kontakt med oss, og vi har selvfølgelig taushetsplikt, tilføyer Julie.

Student møter student

I samtalerommet i lokalene til DUS er det et stort, hvitt bord med kaffekanne og en blomst. Persiennene foran vinduet er nede, og studentene er klare for samtaler. Det er viktig for anonymitetens skyld at persiennene er nede, forklarer Fillip.

– Det at det er studentdrevet kan jo være en terskel for at noen kanskje ikke tør å komme innom, i frykt for å bli gjenkjent, fortsetter han.

Julie nikker ved siden av og legger til at hun ikke håper at noen velger andre tjenester i stedet for DUS fordi tjenesten er studentdrevet. Hun forklarer at de har taushetsplikt også i den forstand at de ikke ville ha sagt hei om de møter studenter de har hatt samtale med.

– Ingen trenger å få vite at du har vært hos oss. Det er et profesjonelt forhold, sier Julie. Samtidig håper jeg at vi klarer å skape trygghet, litt som å ha en trygg samtale med en venn.

Smia sier at det at de er i samme situasjon og i relativt lik alder også kan være veldig bra.

– Det er jo lettere for oss å gi dem gode råd når vi kan relatere til mange av problemene. Vi lever et relativt likt liv som andre studenter, så det kan være enkelt å kjenne seg igjen, sier hun.

Signe legger til at det er flere grunner til at det er studenter som deltar som samtalepartnere for andre studenter. De har blitt opptatt av at også studenter kan trenge noen å snakke med eller få hjelp med sosiale og praktiske ting i livet sitt.

– DUS melder nå fra om at de godt kan få henvendelser av slik karakter også fra studenter, forklarer hun.

Bra erfaring å ha med seg videre

Studentene går ut fra samtalerommet og setter seg i sofaen i gangen utenfor. De snakker sammen om at de er glade for å ha fått denne muligheten.

– Det vi gjør her kan være ganske likt som det en sosionom jobber med, så å få dette grunnlaget ved hjelp av OsloMet og DUS tror jeg er veldig nyttig når vi skal ut i arbeidslivet, sier Smia.

Dette bekrefter DUS-ansvarlig, Signe Ylvisaker. Hun sier at deres erfaring er at i DUS kan studentene bruke kunnskap fra det de lærer på universitetet samtidig som de veiledes av profesjonelle fagfolk.

– Slik kan de både øve seg som sosialarbeidere og samtidig bidra med hjelp til mennesker, avslutter hun.