En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåret

Vi har lagt bak oss et halvår med økte priser på mat, strøm og drivstoff, og i tillegg vil høyere rente gi de fleste hushold større utgifter på sine boliglån.

De økte prisene gjør at 28 prosent av oss rapporterer om dårligere økonomi enn i januar, viser en ny rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Fem prosent av befolkningen har fått mye dårligere økonomi i løpet av tiden fra januar til juni. Sammenlignet med juni 2021 er andelen som sliter økonomisk økende.

– Vi går en tøffere tid i møte. De aller fleste hushold vil måtte legge om forbruket og spare inn der de kan, sier forsker Christian Poppe.

– Det er utvilsomt et overskudd til stede i de fleste familier. Likevel tror vi at andelen som sliter med å betale regninger og renter og avdrag på lån vil øke i månedene som kommer.

Han er bekymret for dem som allerede har brukt opp sparepengene i koronatiden.

– Dette dreier seg typisk om de med lave inntekter og lite eller ingen sparepenger. Vi er også bekymret for hushold med store boliglån nå som rentene er på vei opp. Dette gjelder kanskje særlig unge nyetablerte, men også folk midt i livet med mye gjeld og mange personer i husholdet. Dessuten går husleiene opp for leietakerne. I denne gruppen finner vi mange med lave inntekter, sier Poppe.

Økte levekostnader for alle

Forskerne har spurt et representativt utvalg av norske husstander hvordan deres økonomiske situasjon har utviklet seg fra januar til juni 2022.

Nesten alle husstander, 93 prosent, rapporterer om økte levekostnader i perioden. To tredjedeler sier at årsaken er økte matpriser og økte strømpriser. Nesten like mange har fått merke høyere priser på drivstoff.

På samme tid oppgir to av tre husholdninger å ha stabil eller forbedret økonomi i perioden. Det kan komme av at de har fått bedre inntekter, har kommet i jobb eller har gjort justeringer i forbruket.

Vi går en tøffere tid i møte. De aller fleste hushold vil måtte legge om forbruket og spare inn der de kan. – Christian Poppe, SIFO-forsker

Slik håndterer vi høyere priser

Når levekostnadene øker vil det for noen bli mindre til overs og mindre til sparing, mens det for andre vil bli knapt med penger til det forbruksmønsteret de er vant til. Da har de i prinsippet tre muligheter, forteller Poppe:

bruke sparepenger, øke inntektene eller realisere verdier
forbruke mindre
droppe et eller flere forbruksgoder

De som har fått dårligere råd har i mye større grad enn andre måttet redusere forbruket, også på mat, begrense bilbruken, ha mindre sosial omgang, droppe ferie og låne penger.

– Et framtredende trekk i dataene er de høye andelene som må spare inn på matbudsjettet for å få endene til å møtes. De fleste av oss kan riktignok gjøre dette uten at livskvaliteten reduseres så mye. Men vi ser også fare for matfattigdom i en viss andel av befolkningen.

Blant den mest utsatte gruppene, de som har fått mye dårligere råd i løpet av halvåret, har hele 61 prosent blitt nødt til å stramme inn i matbudsjettet.

Reduserer innetemperaturen

Økte strømpriser er det enkeltområdet som har hatt størst påvirkning på husholdningenes økonomi. Hele 66 prosent har måttet foreta seg noe for å få kontroll på strømregningen og få endene til å møtes.

Den vanligste strategien er å skru ned innetemperaturen, deretter å redusere andre utgifter for å få råd til strømregningen. En av tre husholdninger rapporterer at de har lagt strømkrevende aktiviteter til tidspunkt på døgnet hvor strømprisen er lav, eller spredd dem utover døgnet. Dette kan være for eksempel lading av el-bil eller klesvask.

En av tre husholdninger rapporterer at de har redusert dusjingen, mens 18 prosent oppgir at de kun varmer opp deler av boligen.

Blant de aller dårligst stilte har hele 80 prosent skrudd ned innetemperaturen, mens nesten like mange har dusjet kortere og redusert andre utgifter for å få råd til strømregningen.

Flere vil slite framover

– Den massive prisveksten på mange sentrale forbruksområder gjør at vi står ved inngangen til en ny dyrtid i Norge, sier Poppe.

Hva menes med dyrtid?

Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser. Dette kan gjelde en enkelt vare eller flere varer. Dyrtids-begrepet ble mye brukt til inn i etterkrigstiden, men har fra 1960-årene vært benyttet sjeldnere og sjeldnere (snl.no).

– Det er viktig at regjeringen kommer med gode støttetiltak for å dempe omfanget, og samtidig fører en politikk som ikke presser inflasjonen mer opp. Dette er en vanskelig balansegang, sier han.

Om prosjektet

Dette er første rapport fra en større datainnsamling om husholdenes økonomiske trygghet i 2022. Data ble samlet inn i slutten av juni, og del to av undersøkelsen kommer høsten 2022. Prosjektet er finansiert av Barne- og familiedepartementet.