Mindre fornøyd med livet under korona

kvinne sitter alene ved havet

Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds er du med livet i dag? Dette spørsmålet svarte norske arbeidstakere på i 2019 og deretter i 2020, midt under pandemien. Nå har forskere sammenlignet svarene.

Det er neppe overraskende at rike er lykkeligere enn fattige, friske mer tilfredse enn syke og folk i familier lykkeligere enn enslige. Men hvordan har det gått med den store gruppen nordmenn som ikke har alle disse lykkefaktorene på plass?

Dårlig helse gir ustabilt arbeid

Studien ser på helse, arbeidssituasjon og husholdningsstruktur, tre viktige punkter som påvirker vår livstilfredshet, eller «subjective well-being», som det heter på forskerspråket.

– Personer med dårlig helse har ofte mindre stabile arbeidsforhold enn friske personer. Dårlig helse gir i seg selv lav livstilfredshet, og bekymringer for arbeidssituasjonen kommer på toppen, sier Nan Zou Bakkeli ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Folk med dårlig helse og usikker arbeidssituasjon er de første som faller ut dersom en bedrift må nedbemanne. Spesielt sårbare er de som både har dårlig helse og en svak tilknytning til arbeidslivet, forklarer Bakkeli.

Hun forsker blant annet på sammenhengen mellom helse og personlig økonomi.

Syke av stress og bekymringer

– Korona-pandemien har forsterket sammenhengen mellom helse og arbeid. Folk bekymrer seg i større grad enn før for nedskjæringer eller arbeidsløshet, sier Bakkeli.

– Under pandemien har en usikker arbeidssituasjon ført til enda mer stress og lavere tilfredshet, sammenlignet med før pandemien.

Pengene er ikke viktigst

Men det er ikke inntektstapet som er verst, og det overrasket forskerne. Dette spiller ingen rolle for livstilfredsheten i det hele tatt. Forklaringen på dette ligger i velferdsstaten. Folk får stort sett tilstrekkelig økonomisk hjelp, ingen trenger å sulte i Norge.

Dette kan være interessant å sammenligne med andre land med dårligere utbygd velferdsstat, tror Bakkeli.

Blir syke av dårlig økonomi

Livstilfredshet henger derimot tett sammen med mental helse. Folk blir stressa og syke av å være i en dårlig økonomisk situasjon.

–  Dette kan skape store samfunnsproblemer på sikt hvis folk ikke kommer tilbake i jobb, sier Bakkeli.

Hun forsker på dette også i forskningsrådsprosjektet WellDebt, som ser på sammenhengen mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Gjeld, stress og sykdom, både mental og fysisk, henger tett sammen. – Nan Zou Bakkeli

– Gjeld, stress og sykdom, både mental og fysisk, henger tett sammen. Dette er sårbare folk, og velferdsstaten bør huke inn disse før de blir syke permanent, sier Bakkeli.

Avgjørende med stabile arbeidsforhold

Før korona var det konflikter på arbeidsplassen og fysiske risikomomenter som påvirket folks livstilfredshet. Folk ble også stresset av balansen mellom arbeid og privatliv, eller de ble syke av press og krav.

Etter korona er det selve stabiliteten i arbeidssituasjonen som bekymrer folk. Frykten for å miste jobben på grunn av nedskjæringer påvirker folks livstilfredshet.

– Dette viser hvor viktig stabile arbeidsforhold er for folk, sier Bakkeli.

Enslige har det verst

Korona-perioden har gjort at husholdningsstruktur, altså hvem du bor sammen med, har blitt viktig for livstilfredsheten. De som lever i parforhold, både med og uten barn, rapporterer om stor tilfredshet. Verre er det for de enslige, og spesielt de som bor sammen med sin «gamle mor» eller andre slektninger. Livet har også vært tøft for enslige foreldre.

– Mange opplever at det er kaotisk med to voksne på hjemmekontor og barn på hjemmeskole. Med det at de ikke er alene gjør at denne gruppen kommer positivt ut når det gjelder livstilfredshet, sier Bakkeli.

Om studien

Undersøkelsen bruker data fra AFIs arbeidslivsbarometer. 3185 svarte i 2019, og 3002 i 2020. Arbeidslivsbarometeret inkluderer svar fra folk som er i jobb, og har derfor ikke data om personer som står utenfor arbeidslivet.

Studien er en del av prosjektet “CorRisk: Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour market consequences” finansiert av Norges forskningsråd.

Referanse

Bakkeli, Nan Zou: Health, work, and contributing factors on life satisfaction: A study in Norway before and during the COVID-19 pandemic (sciencedirect.com). SSM – Population Health 14 (2021)

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

folk på Karl Johans gate i Oslo
En av fire husholdninger økonomisk rammet av korona

Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.

bekymret mann med kredittkort
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer

Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.

To barn og to voksne pakker ut av en bil ved siden av en kornåker.
– Bedre på bygda under pandemien

Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.

mor som viser to små barn hvordan en minibank virker
Slik lærer vi om personlig økonomi

– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.

Publisert: 01.06.21
Sist oppdatert: 01.06.21
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Per Boge/Mostphotos