– Mange personer med traumatisk hjerneskade spør om det finnes aktiviteter de kan gjøre hjemme for å trene kognitive funksjoner. Samtidig har vi hatt begrenset kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker.
Det sier Truls Sveløkken Johansen ved OsloMet og Sunnaas sykehus.
Han har undersøkt om virtuell virkelighet (VR) kan brukes som kognitiv trening for personer med traumatisk hjerneskade.
Trente med et kommersielt VR-spill
Studien omfattet 100 personer med traumatisk hjerneskade. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper.
Den ene gruppen trente med det kommersielle VR-spillet «Beat Saber» hjemme i fem uker. Den andre gruppen fikk generell veiledning om aktiviteter i hverdagen som kan påvirke kognitive funksjoner.
Forskerne ønsket å finne ut om VR-treningen kunne forbedre kognitive funksjoner. De ønsket også å se om eventuell effekt kunne overføres til hverdagslivet.
Resultatene tyder på at den gjorde nettopp det.
Deltakerne gjorde færre feil
– Vi fant at deltakerne fikk bedre kontroll over oppmerksomheten. De rapporterte også forbedringer i funksjoner som er viktige i dagliglivet, sier Johansen.
Etter perioden med trening gjorde altså deltakerne færre feil på en databasert test. Den måler ulike sider ved oppmerksomhet. Resultatene tyder på at de ble bedre til å holde fokus og unngå å bli distrahert.
Deltakerne fortalte også at de selv opplevde færre utfordringer med oppgaver som krever planlegging, organisering og selvregulering i hverdagen.
Forskerne undersøkte også hvilke deltakere som hadde størst utbytte av treningen. Et av funnene overrasket dem.
Treningen hadde best effekt lenge etter skaden
Mange tiltak for rehabilitering har størst effekt i tiden kort etter en skade. I denne studien fant forskerne noe annet. Jo lengre tid som var gått siden skaden, desto større var effekten av treningen.
– Dette kan tyde på at VR-basert kognitiv rehabilitering også kan være nyttig i kronisk fase. Det vil si lenge etter at den tradisjonelle rehabiliteringen er avsluttet, sier Johansen.
Personer som hadde størst kognitive utfordringer før treningen startet, hadde også størst utbytte av tiltaket. Forskerne fant dessuten at graden av innlevelse i den virtuelle verdenen påvirket resultatene. Deltakere som lettere lot seg oppsluke av det virtuelle miljøet, så ut til å få større effekt av treningen.
Motiverende å bli «transportert» til en annen verden
Forskerne intervjuet også ti av deltakerne om erfaringene deres med VR-treningen. Mange beskrev teknologien som motiverende og engasjerende.
Flere fortalte om følelsen av å bli transportert inn i en annen verden. Det gjorde det lettere å holde motivasjonen oppe gjennom treningsperioden. Forskerne fant også at de fleste kunne bruke VR-utstyret hjemme uten hjelp fra helsepersonell.
– Deltakerne opplevde teknologien som enkel å bruke. Vi så få bivirkninger eller uønskede hendelser. Det er viktig dersom slike løsninger skal kunne brukes hjemme over tid, sier Johansen.
VR kan gi flere mulighet til kognitiv trening
Forskerne understreker at VR ikke kan erstatte tradisjonell rehabilitering. Likevel mener de at teknologien kan bli et nyttig tillegg.
Noen personer lever med senfølger etter traumatisk hjerneskade. For dem kan det bety flere muligheter til å trene kognitive funksjoner på egen hånd.
– Studien viser at VR kan være en effektiv, motiverende og gjennomførbar form for kognitiv trening. Samtidig har vi fått mer kunnskap om hvilke pasienter som kan ha størst nytte av tiltaket, sier Johansen.
Han håper funnene kan bidra til at flere får tilgang til kognitiv rehabilitering også etter at den ordinære oppfølgingen er avsluttet.
Referanser
Truls Sveløkken Johansen mfl.: Predictors of improved attentional control after Virtual Reality-based cognitive rehabilitation in chronic traumatic brain injury. Disability and Rehabilitation, 2026. Doi.org/10.1080/09638288.2026.2663968 (tandfonline.com)
