Forskningsnyheter

Kan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling.

Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.

Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.

Digitalisering kan gjøre fritidsklubber til mer inkluderende møteplasser for ungdom. Men det skaper nye behov og økt ansvar for de ansatte, viser forskning fra OsloMet.

En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.

OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.

Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.

– Vi overser viktige varselsignaler, sier forskere bak ny studie fra OsloMet.

Stadig flere eksterne aktører tilbyr faglige opplegg rettet mot skolen. En ny avhandling undersøker hva som skal til for at hjelpen faktisk bidrar til utvikling.

Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.

Guttene følte seg bedre, fikk mer tro på seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen.

– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.

En UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne.

Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet.

Et nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse.

Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.

En ny studie fra OsloMet viser at Oslo Idrettskrets’ satsing har vært til nytte for klubbene, men at det kreves ytterligere tiltak for å styre idretten i en mer inkluderende retning.

Mange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric.

Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.

Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.

Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra.

Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.

Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.

Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.

Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.

– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.

Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?

«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig?

Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.

En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.

Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.